Regjeringens skolepolitikk og politikk for høyere utdanning trekker i ulike retninger

Statsminister Jonas Gahr Støre inviterte Stortinget i sin skolepolitiske redegjørelse til en «politisk samling om å løfte skolen og snu utviklingen i skoleresultatene.» Han vi gi kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun drahjelp. 

«Lesing, skriving og regning skal komme først», sa han i redegjørelsen.[1] Men lesing, skriving og regning har da alltid vært skolens primæroppgave – det trengs ingen statsminister for å fortelle oss lærere det. Det er imidlertid verken læreplaner eller antall skoletimer som skal til for å snu utviklingen, men en endring av styringssystemet.

Lærere som kan faget sitt, er glade i elevene og yrket. Men de lever under et top-down-system preget av New Public Management. De uheldige pedagogiske konsekvensene av dette har vært påpekt av mange, men i liten grad tatt til følge av ansvarlige myndigheter. Det har Simon Malkenes påvist i sin doktoravhandling, og nå i boka Humankapitalen (Malkenes, 2026). Støre kan gjerne invitere Stortinget til en snuoperasjon i styringssystemet, trinn for trinn.

I mellomtiden bør han invitere de to statsrådene i Kunnskapsdepartementet til å samordne sine utspill. Begge har ansvar på utdanningsfeltet, men på ulike områder: Kari Nessa Nordtun for barnehager og skoler, Eileen Fugelsnes for høyere utdanning og dermed også lærerutdanningene. Når Fugelsnes gir UH-sektoren oppdrag, dreier det seg imidlertid ikke om lærerutdanningenes utfordringer, men om omstilling i UH-sektoren. Det innebærer blant annet at studieplasser flyttes fra lærerutdanninger til fagområder regjeringen ønsker å styrke, som helse og teknologi:

«Vi treng sterke fagmiljø og fleire menneske med rett kompetanse innanfor realfag og teknologi for å sikre norsk verdiskaping og konkurransekraft (Ap).»[2]

Og videre: 

«Viktige satsingar ved universiteta og høgskulane: 150 nye studieplassar på utdanningar vi veit er viktige for å møte framtidig etterspørsel: bioingeniør, vernepleie, sjukepleie, jordmor, maskinoffiser og kvanteteknologi.»

Ambisjonene møter budsjettet

Til tross for at Nordtun har viet utfordringene stor offentlig oppmerksomhet, får verken skole, barnehage eller lærerutdanningene det løftet som trengs i statsbudsjettet. Nessa Nordtun er handlekraftig. Hun har tatt en rekke grep.

Allerede i 2024 kom stortingsmeldingen En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel. I november 2024 fikk Fellesskoleutvalget i oppdrag å vurdere:

• Hvilke trekk ved samfunnsutviklingen som utfordrer skolen i årene som kommer.

• Hvordan skolen bør utvikles for å håndtere krav og forventninger.

• Hva barn og unge trenger å lære for å kunne leve gode liv i framtidens samfunn, og hva det er skolens oppgave å ta ansvar for.»[3]

Under Arendalsuka i år kom utredningen. Nessa Nordtun har vært klar på at praktiske fag skal styrkes i opplæringen. Fellesskoleutvalget følger opp med forslag som støtter opp om regjeringen arbeid. «Vi gjennomfører et løft for praktisk og variert læring i skolen», sier hun. «Fellesskoleutvalget vil ha en mer praktisk og variert skole. Utvalget foreslår å utvide timetallet i musikk og mat og helse med til sammen tre–fire uketimer på 3.–7. trinn, og å kreve at lærere som underviser i musikk på barnetrinnet, har minst 15 studiepoeng i faget.»[4]

Men hjelper det?

Det er tydelige spenninger i Kunnskapsdepartementet. Det viser statsbudsjettet. 

Beskjeden er omstilling

Omstilling synes nødvendig. Demografiske endringer skaper krevende utfordringer. Antallet eldre øker, ungdomskullene blir mindre, og nedgangen i barnetallet får konsekvenser for skolestrukturen.

UH-rektorer og UH-styrer er bedt om å omstille institusjonene. Omstillingen skjer blant annet ved at studieplasser flyttes fra lærerutdanninger til sykepleierutdanninger. Ett eksempel er Høgskulen på Vestlandet, som har vedtatt å flytte 360 studieplasser fra lærerutdanning til sykepleierutdanning i løpet av tre år. [5]

Men hvordan kan viktige fagfelt ivaretas ved slike dramatiske omstillinger?

Regjeringens to statsråder i KD sender signaler som trekker i ulike retninger. Det er grunn til å spørre om politikken er godt nok samordnet. 

Hvem skal undervise i Fellesskoleutvalgets skole?

Når KDs signaler spriker, må spørsmålet gå til statsminister Jonas Gahr Støre.

Skolen trenger, uansett demografiske endringer og fluktuerende søkertall, brede og faglig sterke lærerutdanninger.  Hvem skal UH-rektorene og styrene lytte til? I praksis vil de måtte forholde seg til Fugelsnes, som setter rammer og krever omstilling på områder regjeringen prioriterer.

Erfaringen er at det ikke er stortingsmeldinger, NOU-er, pressemeldinger, taler, avisinnlegg eller utdanningspolitiske redegjørelser som veier tyngst. UH-rektorer og styrene ser ut til å forholde seg til andre prioriteringer. Det er i statsbudsjettet, styringsdialoger og tildelingsbrevene at makta viser seg.

Kunstfagene under press

Fugelsnes synes å ha en blind flekk for utfordringene lærerutdanningene står i. De er allerede under betydelig press. Det gjelder også de praktiske og estetiske fagene i UH-institusjonene. Det ser vi, blant annet ved den institusjonen som jeg har vært knyttet til, USN. Der er to årsstudier i musikk lagt ned. Det er et kortsiktig valg som får konsekvenser.[6] 

Som følge av omstillingen mister en hel region fra Oslo til Agder to musikktilbud, begge med en unik profil. Musikkmiljøet raseres med et pennestrøk. Studentene blir skuffet. Det tar lang tid å bygge fagmiljøer opp igjen – og det gjør tillit også. Beslutningen berører grunnskolene så vel som videregående opplæring i regionen, men også kulturtilbudet vest for Oslofjorden.

Som en gammel dame ser jeg hva som kreves i omsorgen for oss eldre. Likevel krever barn og unge og deres lærere – og andre ansatte i barnehage og skole – oppmerksomhet, nettopp i urolige tider. 

Barndommen er kort, livet er langt. Barn og unge skal ikke bare utdannes som tannhjul i fremtidssamfunnets teknologiske maskineri. De dannes for livet og gjennom livet i skole og barnehage, gjennom menneskene de møter, fagene de lærer og de kulturelle impulsene de får.

Oppfordringen går derfor til Støre og Fugelsnes: Tenk langsiktig! Også for lærere og lærerutdanningene. 

Og dernest til styrene i UH-sektoren: Hold fast på opplæringens vide perspektiver. I stedet for å bøye hodet bør dere melde klart tilbake til oppdragsgiver når det overordnede danningsoppdraget i opplæringsloven snevres inn av perspektivløse beslutninger.

Referanser

Malkenes, S. (2026). Humankapitalen. Cappelen Damm Akademisk.

[1] Jonas Gahr Støre: Bekymring for norske elevers lese- og regneferdigheter

[2] Storsatsing på realfag og teknologi - regjeringen.no

[3] Utvalget for framtidens fellesskole – Side 2

[4] Kunnskapsministeren mottok rapport fra Fellesskoleutvalget - regjeringen.no

[5] Her vert dei ned­stemde: Vedtok å flytta 360 studie­plassar

[6] Fagmiljøer er ikke spaker på et miksebord

Støre inviterer til bredt skoleforlik på Stortinget

Vil gjøre praktiske fag og spesialpedagogikk obligatorisk for lærere i småskolen

DEBATT Musikkundervisning

Kan vi styrke estetiske fag ved å svekke fordypningen?