© Utdanningsnytt
FrP vil ha ROBEK-liste for skoler
Debatt
MEST LEST
Korte videoer
Hør podkastene våre her
Vil gjøre praktiske fag og spesialpedagogikk obligatorisk for lærere i småskolen
Regjeringen vil erstatte elleve rammeplaner med to og gi universitetene større frihet til å utforme lærerutdanningene. Samtidig foreslås nye krav for dem som skal undervise på 1.–4. trinn.
Publisert
Sist oppdatert
Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til nye rammeplaner for lærerutdanningene på høring. Etter planen skal de tre i kraft 1. august 2027.
De nye forskriftene skal erstatte dagens elleve rammeplaner: åtte for ulike lærerutdanninger og tre for de samiske lærerutdanningene.
I stedet foreslår regjeringen én felles rammeplan for lærerutdanningene og én felles rammeplan for de samiske lærerutdanningene.
– Vi ønsker å styre mer mot mye tydeligere innhold og kvalitet i lærerutdanningen. Sånn at vi sørger for at alle lærere har samme kompetanse og samme kvalitet i møte med barna, uansett hvor de er utdannet i landet, uttalte forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap) til VG søndag.
Høringsfristen er 11. januar 2027.
Vil gi universitetene større frihet
I dag har blant annet barnehagelærerutdanningen, grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningen, praktisk-pedagogisk utdanning og yrkesfaglærerutdanningen hver sine rammeplaner.
Regjeringen mener dagens rammeplaner er for detaljerte og kan gjøre det vanskelig for universitetene og høyskolene å utvikle utdanningene i takt med behovene i barnehagene og skolene.
Forslaget innebærer derfor mindre detaljstyring av hvordan studiene skal bygges opp.
Alle lærerutdanninger skal i stedet utformes med utgangspunkt i en fellesdel og ett eller flere kapitler rettet mot bestemte deler av utdanningsløpet:
barnehage
1.–4. trinn
5.–7. trinn
8.–10. trinn
studieforberedende programfag og fellesfag i videregående
yrkesfag og yrkesfaglig fordypning
Departementet omtaler dette som et «byggeklossprinsipp». Universitetene og høyskolene kan kombinere kapitlene når de utformer studieprogrammer. Dersom kapitlene har forskjellige krav, skal som hovedregel det strengeste kravet gjelde.
Prinsippet åpner blant annet for lærerutdanninger som dekker 1.–10. trinn. Departementet mener strukturen også gjør det mulig å vurdere og eventuelt prøve ut utdanninger som kombinerer barnehage og 1.–4. trinn.
Forslaget fastsetter heller ikke hva utdanningene skal hete. Navnet skal vise hvilken del av utdanningsløpet utdanningen er rettet mot.
Nye krav for de yngste elevene
De største konkrete innholdsendringene gjelder utdanninger som omfatter 1.–4. trinn.
Regjeringen foreslår at integrerte masterutdanninger for disse trinnene skal inneholde:
minst 30 studiepoeng i norsk
minst 30 studiepoeng i matematikk
minst 15 studiepoeng i et praktisk eller estetisk fag
minst ti studiepoeng i spesialpedagogikk
minst tre undervisningsfag
til sammen 60 studiepoeng profesjonsrettet pedagogikk
minst 110 dager praksis
Kravene om praktiske eller estetiske fag og spesialpedagogikk er nye. De skal også gjelde for utdanninger med et større trinnspenn der 1.–4. trinn inngår, for eksempel en utdanning for 1.–7. eller 1.–10. trinn.
Studenter som tar masterfordypning i et praktisk eller estetisk fag, skal kunne slippe kravene om norsk og matematikk.
Departementet foreslår minst ti studiepoeng i spesialpedagogikk for utdanninger som omfatter 1.–4. trinn. I høringen ber departementet samtidig om synspunkter på om dette skal være et eget emne, eller om kompetansen bør bygges inn i pedagogikkfaget.
Åpner for flere undervisningsfag
Dagens grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn omfatter tre eller fire undervisningsfag, mens utdanningen for 5.–10. trinn omfatter to eller tre. Regjeringen vil fjerne flere av de detaljerte kravene til studienes oppbygging og omfanget av masterfaget. Det kan gi plass til flere undervisningsfag enn i dag.
Universitetene og høyskolene skal utforme fagkombinasjoner som så langt som mulig svarer på sektorens samlede kompetansebehov. Behov og muligheter skal utforskes i samarbeid med praksisfeltet.
Utdanningsnivået skal ikke senkes. Integrert master skal fortsatt være hovedmodellen for lærerutdanninger rettet mot grunnskolen og videregående opplæring. Utdanninger rettet mot barnehage, praktisk og yrkesrettet opplæring i grunnskolen og yrkesfaglige utdanningsprogram skal fortsatt minst være på bachelornivå.
Kan få kortere masteroppgave
Dagens rammeplaner stiller krav om at masteroppgaven i blant annet grunnskolelærerutdanningene skal være på minst 30 studiepoeng.
Dette kravet foreslås fjernet. I en integrert masterutdanning vil dermed det generelle minstekravet på 20 studiepoeng gjelde. Andre typer mastergrader kan ha andre krav.
Departementet foreslår heller ikke å regulere hvor stor del av utdanningen som skal utgjøres av masterfaget. Dersom institusjonene reduserer omfanget av masterfaget og masteroppgaven, kan det gi plass til flere undervisningsfag.
Bachelor- og masteroppgavene skal etter forslaget være praksisnære. Det innebærer at de skal ta utgangspunkt i reelle og aktuelle problemstillinger fra barnehager og skoler.
Nye veier inn i læreryrket
Regjeringen vil gjøre det mulig for universiteter og høyskoler å lage flere tilpassede lærerutdanninger for personer som allerede har relevant høyere utdanning, eventuelt kombinert med yrkeserfaring.
I dagens praktisk-pedagogiske utdanning, PPU, er hovedregelen at søkeren må ha mastergrad før opptak. Etter forslaget kan institusjonene selv vurdere om de vil tilby tilpassede utdanningsløp for søkere med relevant tidligere utdanning.
Kandidatene må imidlertid ha oppnådd mastergrad før de kan uteksamineres som lærere.
Departementet foreslår ingen detaljert nasjonal struktur for disse utdanningsløpene. Studentene skal likevel oppnå den samme sluttkompetansen som kandidater fra andre lærerutdanninger rettet mot de samme trinnene.
Forslaget åpner også for lærerutdanninger for 1.–4. trinn som bygger på tidligere utdanning. Det samlede utdanningsløpet må da oppfylle kravene for disse trinnene, blant annet til begynneropplæring, norsk, matematikk, praktiske eller estetiske fag og spesialpedagogikk. Utdanningen må også være i samsvar med reglene for ansettelse i skolen.
Unntaket fra masterkravet for studenter med bachelorgrad i utøvende og skapende kunstfag foreslås videreført. Dagens unntak for søkere med bachelor i tegnspråk og tolking foreslås derimot fjernet.
Felles kompetanse for alle lærere
Regjeringen vil erstatte dagens detaljerte læringsutbyttebeskrivelser i rammeplanene med overordnede kjernekompetanser. I tillegg stilles det felles krav til hvordan alle lærerutdanningene skal utformes.
Samlet innebærer forslaget at alle nyutdannede lærere blant annet skal ha kompetanse i:
å fremme språk-, lese-, skrive- og regneferdigheter
praktiske og varierte arbeidsmåter
relevante spesialpedagogiske temaer
ledelse av lek og læringsprosesser
bruk og vurdering av digitale teknologier
demokrati og medborgerskap
samisk språk, kultur og samfunnsliv
nasjonale minoriteters språk, kultur og samfunn
samarbeid med hjemmet og andre tjenester
profesjonell utvikling og samarbeid
Det foreslås også et nytt krav om at lærerutdanningene skal forberede studentene på sikkerhet og beredskap. Studentene skal kunne bruke planer og øvelser for å håndtere alvorlige hendelser som kan ramme barnehager og skoler.
Kravet om profesjonsfaglig kompetanse i både bokmål og nynorsk skal gjelde for alle lærerutdanningene. For utdanninger rettet mot videregående opplæring og yrkesfag er dette nytt.
Vil knytte utdanningene tettere til praksis
Antallet obligatoriske praksisdager blir i hovedsak videreført på omtrent samme nivå som i dag.
Femårige integrerte lærerutdanninger skal ha mellom 100 og 110 praksisdager, avhengig av hvilke trinn utdanningen er rettet mot. Lærerutdanninger som bygger på annen utdanning, skal ha minst 60 dager praksis.
Praksisen skal etter forslaget gi studentene erfaring med en større del av lærerrollen. Det innebærer blant annet samarbeid med hjemmet og relevante faginstanser og deltakelse i profesjonsfellesskapet.
Universiteter og høyskoler skal også pålegges å legge til rette for formaliserte og langsiktige partnerskap med barnehager, skoler, eiere og andre relevante aktører.
Praksisfeltet skal delta i arbeidet med studieplaner og organisering av praksis. Departementet legger også opp til samarbeid om praksisnære masteroppgaver.
Regjeringen foreslår ikke nå å øke det obligatoriske antallet praksisdager. Departementet ber imidlertid høringsinstansene om synspunkter på en mulig senere økning på fem til ti dager i alle lærerutdanningene.
Barnehagelærerutdanningen endres mindre
For barnehagelærerutdanningen videreføres de fleste av dagens krav.
Utdanningen skal fortsatt være på minst bachelornivå, ha minst 100 dager praksis og et profesjonsrettet fordypningsemne på 30 studiepoeng.
Dagens beskrivelse av kunnskapsområdene foreslås erstattet med et krav om at utdanningen skal dekke alle fagområdene i rammeplanen for barnehagen.
Institusjonene kan likevel fortsette å organisere utdanningen i kunnskapsområder.
Én rammeplan for samiske lærerutdanninger
Dagens tre rammeplaner for samiske lærerutdanninger skal erstattes av én felles rammeplan.
Etter ønske fra Sametinget blir den samiske rammeplanen holdt atskilt fra den øvrige rammeplanen. Den skal samtidig bygge på den samme strukturen og de samme generelle kvalitetskravene.
De samiske lærerutdanningene skal forankres i samiske språk, verdier, kunnskapssystemer og læringstradisjoner. Studentene skal få profesjonsfaglig kompetanse i samisk og i både bokmål og nynorsk.
Kompetanse i fjernundervisning og fjernbasert pedagogisk støtte foreslås som en del av den didaktiske kjernekompetansen i de samiske lærerutdanningene. Det begrunnes med at mange elever får oppfylt retten til opplæring i samisk gjennom fjernundervisning.
Den nye rammeplanen skal også åpne for flere typer samiske lærerutdanninger enn dagens barnehage- og grunnskolelærerutdanninger.
Kan bruke dagens ordninger fram til 2030
De nye rammeplanene skal etter planen tre i kraft 1. august 2027.
Universitetene og høyskolene kan likevel fortsette å ta opp studenter etter dagens rammeplaner til og med høsten 2030. Institusjonene kan gå over til de nye ordningene tidligere dersom de oppfyller kravene.
Studenter som er tatt opp etter de gamle rammeplanene, skal ha rett til å ta eksamen etter disse i tre år etter siste eksamen etter normert studietid.
