Merete Mørk Lingjærde: – Jeg er takknemlig for at jeg vokste opp uten smarttelefon og tv-spill

Jeg likte meg godt i barneparken. Den var kun for barna til de ansatte på sykehuset, og det var lite, oversiktlig og trygt, forteller danselærer Merete Mørk Lingjærde, kjent som dommer i Skal vi danse på TV 2.

Merete gikk i barnehagen til Sentralsykehuset i Akershus (SiA) i Lørenskog kommune – det som i dag er Akershus universitetssykehus (Ahus). Merete husker flere av barna, men har ikke kontakt med dem i dag.

– Vi var en liten gjeng som vokste opp sammen, og bestevenninnen min het Kristin. Alle hadde foreldre som jobbet på sykehuset og bodde på sykehusområdet. Da vi startet på skolen, ble vi kalt «sykehusbarna», forteller Merete.

– På 60-tallet var dette langt ute på landet. Både mamma og pappa jobbet på sykehuset, forteller Merete.

 Elsket fysisk aktivitet

Merete har gode, om enn litt vage, minner om at hun ofte hadde sand i munnen, og egentlig overalt … De var mye ute, og hun elsket fysisk aktivitet. Skal vi danse-dommeren har et koselig minne av at hun sitter på en benk og koser seg med eplebåter fra matboksen.

– Jeg trivdes sammen med vennene mine – og med en ansatt som vi kalte for «tante Lilla». Det fikk meg til å tenke på Elsa Beskows bøker om «tante Grønn, tante Brun og tante Fiolett», forteller Merete.

63-åringen likte bøkene fra den svenske forfatteren og illustratøren Elsa Beskow, som var populære på 60-tallet. Merete var fascinert av at de hadde en nabo der hun vokste opp, som het Grønn, og at familien hennes også kjente noen som het både Brun og Røed.

Bar lillebroren til barneparken

Meretes storesøster gikk i samme barnepark. Lillebroren, som er fem år yngre, begynte i parken da Merete startet på skolen.

– Lillebroren min trivdes nok ikke like godt som jeg. Jeg husker en gang jeg skulle følge ham. Han var lei seg og gråt og skrek, og jeg måtte bære lillebroren min hele veien hjemmefra til barneparken, forteller Merete.

Aktiv barndom

De fleste barndomsminnene Merete har fra 60-tallet, er utendørsopplevelser.

– Jeg er takknemlig for at jeg vokste opp uten smarttelefon og tv-spill. Vi lekte ute, syklet og hoppet på ski. Faren min var med og arrangerte et lokalt skirenn og akekonkurranse, husker jeg.

Meretes egne barn, som er blitt 27 og 33, fikk også en aktiv barndom, der de var mye ute. Datteren gikk først i en barnehage på Skøyen i Oslo, og deretter begynte både hun og broren i Solstad barnehage på Hvalstad i Asker. Merete bor ennå på Hvalstad, og når hun tilfeldigvis treffer en av de tidligere barnehageansatte, spør hun alltid hvordan det går med barna.

– Det er viktig med voksne som oppriktig bryr seg, sier Merete.

Rammeverk og selvstendighet

Merete hadde ingen åtte-til-fire-jobb da barna var små, men var opptatt av å være til stede når de var sammen. Hun tror det er viktig å finne en balanse mellom å lære barn å tenke og bestemme selv – og å gi dem rammer.

64-åringen er ingen tilhenger av at barna alltid skal få bestemme middagsmenyen.

– Barn kan de ikke vokse opp med å bestemme alt selv, men det er viktig å diskutere, å lytte til barns innspill og meninger – og å ta dem med på beslutninger. Så må vi forklare det for barna når noe blir annerledes enn de har ønsket, sier Merete.