Anne Rimmen lærte seg norsk i rekordfart i barnehagen
Som treåring flyttet Anne Rimmen og moren fra faren og broren i Danmark til Norge. I barnehagen lærte Anne seg norsk i rekordfart.
Publisert
Programleder Anne Rimmen (44) husker ikke all verdens fra barnehagen i Danmark, og tror det henger sammen med at det skjedde mye i livet hennes disse årene.
– Mamma og jeg flyttet fra pappa og storebroren min i Danmark. Både landet, menneskene og språket var nytt, og så fikk jeg en ny pappa oppi det hele. Det må ha vært ganske heftig for en treåring. Kanskje er det derfor jeg ikke husker så mange detaljer? Jeg ble nok preget av de store tingene som skjedde, sier hun.
Den danske stemmen forsvant
Moren har fortalt Anne at hun stadig overhørte en liten barnegjeng som snakket sammen. Alle snakket norsk – bortsett fra den ene danske stemmen. Plutselig en dag var denne stemmen borte.
– Det skjedde over natten, ifølge mamma. Det var som om jeg hadde gått rundt og lyttet, plukket opp norske ord og lagret dem. Det danske språket var plutselig borte og erstattet med norsk. Det må nok ha tatt ganske mye energi, sier Anne.
Moren husker henne som blid og positiv og opplevde at den lille jenta taklet flyttingen, med alt det innebar, bra.
– Jeg minnes ikke noe negativt, men etter å ha fått barn selv, kan jeg forestille meg at omveltningene må ha føltes ganske voldsomme for en tre-fireåring, sier hun.
Forelsket i samme gutt
Som treåring flyttet hun til Moss og begynte i ny barnehage.
– Jeg ser tydelig for meg uteområdet i Moss med mange lekeapparater og mye plass til å løpe rundt. Det var stort. Det er i alle fall sånn jeg husker det, minnes Anne.
– En annen ting jeg husker, er at «alle» var forelsket i Atle, sier hun.
En gutt i barnehagen til datteren, Iben, minner henne om Atle.
– Det er jo litt morsomt at den gutten jeg likte best for 40 år siden, kan minne om bestekompisen til Iben.
Klippet venninnen
I barnehagen hadde Anne en lang periode der hun satte opp det halvlange håret i hestehale. Hun brukte hårbøyle og mange spenner. Det handlet om å få håret så jevnt og pent som mulig. Venninnen hadde en lignende sveis, men slet med at det stakk ut en del hårtuster.
– Vi ble enige om at vi måtte få bort det som stod rett ut, så jeg fant frem saksen og klippet vekk tustene. Det så bra ut mens hårstrikken fortsatt var i, forteller Anne.
Hvordan det så ut da venninnen tok ut strikken, vet hun ikke.
– Det var kanskje ikke så vellykket. For hun endte opp med ny, kort frisyre, sier Anne lattermildt.
Lek og utforsking
Det var ikke tilfeldig hvilken barnehage Anne og forloveden Ailo Mikkelsen Gaup valgte for sine barn. De fikk den anbefalt fra flere.
– Det viktigste er at de ansatte er flinke med barn, og det merker man fort. Iben gleder seg ekstra til å gå i barnehagen de dagene hun vet at en bestemt ansatt er på jobb, forteller tobarnsmoren.
Anne verdsetter at de ansatte evner å være til stede og leke med barna på deres premisser, og samtidig setter gode grenser.
– En god barndom er muligheten til å leke og utforske. Å få lov til å være barn, rett og slett. Tid og tilstedeværelse er det viktigste vi kan gi barna våre. Vi trenger ikke å være med på alle deler av leken, men når vi er med, må vi gå ordentlig inn i barnas univers, sier Anne.
