Bærekraft mangler i den nye rammeplanen for lærerutdanningene

Regjeringen vil sørge for at lærerne får de kompetansene de trenger i fremtidens barnehage, grunnskole, videregående skole og i voksenopplæringen. Den nye felles rammeplanen for alle lærerutdanningene som nå er på høring, fremmer felles kjernekompetanser som erstatter tidligere beskrivelser av læringsutbytte. De nye kjernekompetansene er i all hovedsak gode. De omfatter faglig, didaktisk og pedagogisk kompetanse; ledelse av prosesser og klasser; relasjons-, mangfolds-, system-, endrings- og utviklingskompetanse, samt kompetanse om det samiske folket og profesjonsetisk kompetanse.

Bærekraft som kjernekompetanse

Men når samfunnet står overfor komplekse utfordringer som klimaendringer, ulikhet og utenforskap, er det essensielt å ha kompetanse innen miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft, både for lærere, studenter, lærlinger og elever. Dette understrekes av Melding til Stortinget 14 (2022-2023) om kompetansebehovet i Norge. Uttrykket bærekraftskompetanse er komplekst og omfatter kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å kunne vurdere, planlegge og handle bærekraftig (oversatt fra en rapport om «sustainability competence», European Commission, 2022).

Bærekraftskompetanse fremheves både nasjonalt og internasjonalt som nøkkelforutsetning både i utdanningen og i tallrike yrker (NIFU, 2023; OECD, n.d.) og den bør være med blant kjernekompetansene. I stedet er bærekraft ikke (lenger) nevnt i den nye rammeplanen.

Et tilbakeskritt for grunnskolen

Konkret er dette et tilbakeskritt for grunnskolen. I dagens rammeplaner for grunnskolelærerutdanningen (både for trinn 1-7 og trinn 5-10) er bærekraftig utvikling en del av lærerens generelle kompetanse under læringsutbyttebeskrivelsen. Endringen kan føre til usikkerhet blant både lærere, foresatte og lærerstudenter. Bærekraftig utvikling er i dag et av grunnprinsippene i Læreplanverket for grunnskolen og en av kjerneverdiene i Rammeplanen for barnehagen.

Det foregår mye engasjement for miljøet og mangfoldig arbeid med bærekraft, både helhetlig og fagspesifikt, ved universitetene, skolene og i barnehagene. Når den nye rammeplanen skal suppleres med nye nasjonale retningslinjer – som utarbeides på nivået under rammeplanen - gjenstår det å se om og hvordan bærekraft blir med. Bærekraft er i dag nevnt noe varierende i de nasjonale retningslinjene for de ulike lærerutdanningene, og er for eksempel ikke med i dagens nasjonale retningslinjer for de samiske lærerutdanningene.

Høringsnotatet fremhever at kjernekompetanser skal være overordnet og skal gi tydeligere styring av lærerutdanningene. En slik struktur med overordnede kompetanseområder er bra, og det er spesielt viktig at også bærekraftskompetanse er med der. Både kritisk utforskning og videreutvikling av bærekraft er et nasjonalt og internasjonalt felles anliggende. Norge har forpliktet seg til å følge opp de 17 globale bærekraftsmålene, og lærernes bærekraftskompetanse er essensiell for å sikre utvikling av nødvendige kunnskaper og kompetanser blant barn, elever og studenter for å fremme en bærekraftig fremtid.

Behov for felles forankring

Regjeringen ønsker at utdanningsinstitusjonene i større grad skal få ansvar for detaljutviklingen av lærerutdanningene. Dette er omtalt i Melding til Stortinget 19 (2020-2021). Men læring for og formidling om bærekraftig utvikling bør ikke igjen bli avhengig av enkeltlæreres engasjement, enkeltstående initiativer eller hvert enkelt lærested, uten en felles forankring, slik det var før bærekraftsmålene ble etablert i Norge. Flere har skrevet om disse utfordringene, f.eks. Bjønnes & Sinnes (2019) og Sageidet (2015).

For lærerutdannere som vil arbeide tverrfaglig med bærekraft, kan det være vanskelig å vurdere ståstedet til sine kollegaer, til elever eller studenter med tanke på bærekraftskompetanse. Kompetansevariasjoner kan gjøre det utfordrende å videreutvikle både kollegasamarbeid og den individuelle eleven/studentens kompetanse. Både utdanningsfeltet og arbeidslivet (NIFU, 2023) understreker betydningen av at lærerne på alle utdanningsnivåer og i alle fagretninger bør ha et felles grunnlag innen bærekraftskompetanse, uten at det hindrer lokale og fagspesifikke kvalitetspreg.

Lærerutdanningene har en nøkkelrolle for å fremme universelle verdier som demokrati, miljøet, likeverd og fred. Derfor bør bærekraft være blant de overordnete kjernekompetansene i lærerutdanningene og ha en tydelig, felles forankring.

DEBATT Lærerutdanning

Tvetydige styringssignaler for lærerutdanningene

DEBATT Klima

Hvorfor skolen ikke kan være nøytral i møte med natur‑ og klimakrisen