Leseproblemet kan ikke løses i skolen alene

8. september la OECD fram resultatene fra fjorårets PISA-undersøkelse. For mange har dette vært en gylden anledning til å fremme egne kjepphester om både norsk skole og norske foreldre. Løsningen er: Vi må ha mindre skjerm. Og mer statlig detaljstyring. I tillegg ser det ut til at vi kan vurdere mindre detaljstyring. Foreldrene må innse at det er deres «forbaskede plikt å sette grenser», og lærerne må få høyere lønn. Med andre ord, det står ikke på gode intensjoner og forslag. Og for all del, det kan sikkert være flere gode grunner til å gjennomføre en skolereform i tiåret, men la oss først ta en fot i bakken.

I år 2000 rapporterte en av tre norske femtenåringer at de aldri leste på fritiden. I 2018 hadde denne andelen økt til 50 prosent. Skolene har forsøkt å kompensere for dette med å få til mer lesing i skoletiden, og her kan det faktisk se ut som vi har noen tall å glede oss over. PISA-undersøkelsen viser at selv om det er en sterk korrelasjon mellom hjemmebakgrunn og skoleresultater, er denne forskjellen mindre for Norge enn de fleste andre land.

Norge lykkes altså bedre enn gjennomsnittet med å utjevne forskjeller hjemmefra, men det er allikevel slik at det som skjer utenfor skolen har svært stor betydning for på resultatene vi ser i PISA-undersøkelsene, slik det er med omtrent alle undersøkelser vi gjør i skolen.

Er skolen alltid løsningen?

Når Elevundersøkelsen for eksempel viser at 10 prosent av elevene på et trinn føler seg mobba på skolen, setter skolen inn tiltak for å gjøre noe med dette. Slik må det være. Allikevel, mobbingen foregår ikke nødvendigvis bare på skolen. Resultatene vil ofte ha en sammenheng med hvordan miljøet blant ungdommene er mer generelt, hvordan foreldrene samarbeider, hvordan fritidstilbudet på stedet er og så videre. Men siden det er på skolen vi undersøker unge menneskers trivsel på en systematisk måte, er det også skolen som får hovedansvaret for resultatene.

Slik er det også med PISA-undersøkelsen. Det den viser, er at mange unge mennesker i Norge ikke leser godt nok, den sier ikke at dette først og fremst handler om opplæringen i skolen. Vi må selvfølgelig bruke skolen på best mulig måte for å gjøre noe med dette, men vi bør også ta inn over oss at dette egentlig handler om at vi som samfunn leser mindre nå enn tidligere.

Mange vil lese mer, og noen klarer det

Bokhandlerforeningens leserundersøkelse for 2026 sier at 19 prosent av oss aldri leser bøker. Tallene er enda høyere for menn og for de under 20 år. Samtidig oppgir 80 prosent av befolkningen at de ønsker å lese mer. Ikke overraskende rapporterer disse at skjerm og mangel på konsentrasjon er viktige årsaker til at de ikke får det til.

Tidligere PISA-undersøkelser har vist en tydelig sammenheng mellom leseferdigheter og elevenes holdning til lesing og lesevaner på fritiden. En viktig holdningsleverandør er hjemmet. Kommer man fra et hjem der det leses, er sjansen større for at man selv utvikler gode holdninger til lesing. Og tallene fra leserundersøkelsen viser oss altså at mange voksne ikke leser bøker hjemme. Ser vi på medievanene våre, er tallene også tydelige.

I år 2000 oppga 77 prosent av de spurte at de leste papiraviser hver dag, i 2025 var tallet 15. Selvfølgelig er det veldig mange av oss som leser aviser på nett og mobil, så dette betyr heldigvis ikke at vi har sunket helt ned på det mye omtalte amøbestadiet. Vi vet at konsentrasjonen vår er dårligere når vi leser på skjerm enn når vi leser på papir, så det har noen konsekvenser.

Barn og unge følger også med på nyheter, men for dem er sosiale medier den viktigste nyhetskilden. Andelen som leser nyheter enten på nett eller papir, har falt drastisk de siste årene, ifølge Medietilsynets undersøkelser. 40 prosent av barn og unge mellom 9 og 18 år rapporterer i årets undersøkelse at de aldri leser nyheter på nett eller papir. Her blir mye lesing erstattet av skrolling, for å si det enkelt.

Litt hjelper mye

Heldigvis viser forskningen at det ikke er så mye som skal til for å bli en bedre leser. De som leser 30 minutter eller mindre om dagen fordi de har lyst til det, scorer veldig mye bedre på leseferdigheter enn de som ikke leser i det hele tatt. Dette er oppløftende, fordi det viser oss at vi ikke trenger å være kjempeflinke når vi skal hjelpe både oss selv og barna våre med dette.

Setter vi av kanskje 30 minutter til lesing hver dag, både voksne og barn, kan det se ut som dette vil ha større effekt på leseferdighetene enn både den ene og den andre kjepphesten. Det er kanskje der vi bør begynne.

Pisa-nedturen: Lærere etterlyser mer lesing hjemme

PISA-alarm i Norden: Svarer med mobilforbud, flere lærere og mer lesing