Melby om skolereformene: – Vi kan ikke gjøre hundre endringer samtidig

– Da tror jeg sektoren kommer til å knele, sier Guri Melby i et oppspark til en ny skoledebatt i Stortinget denne uka. 

Guri Melby taler i en mikrofon, iført mørk blazer, med en person delvis synlig ved siden av.
Guri Melby, leder i Venstre
Publisert

– Jeg håper å utfordre dem på noe konkret. Er de villige til å snakke om hvordan vi kan sikre mer penger til skolen? spør Melby. 

I september inviterte Venstre-lederen de andre partiene til å diskutere et skoleforlik. Sju partier møtte. Senterpartiet meldte frafall, og FRP meldte pass. I oktober tok statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) selv til orde for et bredt forlik i sin redegjørelse om skolepolitikken. Men foreløpig ligger det ingen formell invitasjon på bordet.

Torsdag skal Stortinget igjen diskutere situasjonen i grunnskolen, denne gangen i en initiativdebatt fra utdannings- og forskningskomiteen.

Melby mener styringspartiene må ta ansvar for å få partiene rundt samme bord.

– Jeg mener at særlig Arbeiderpartiet, men også Høyre, må ta ansvar for å samle partiene og se om vi har noe vi kan bli enige om.

Hun ønsker å få et klar retning på skolepolitikken, støttet av et bredt forlik.

– Det er et virvar

Melby mener de svake resultatene på Pisa og nasjonale prøver har fått politikerne til å kappes om å komme med forslag.

– Jeg synes det er mye armer og bein. Mange ting skjer uten at det er en klar retning, og uten at det tilføres ressurser.

Hun etterlyser en sammenheng mellom endringene regjeringen har foreslått i barneskolen, videregående og lærerutdanningen.

– Det er et virvar av tiltak og reformer. Vi kan ikke gjøre hundre endringer samtidig. Da tror jeg sektoren kommer til å knele.

Melby sin kampsak har lenge vært at skolene trenger flere ansatte og at kontaktlærerne må få mer tid. Samtidig er hun bekymret for hva som skjer med skoleøkonomien når det blir færre elever i årene fremover.

– Jeg er alvorlig bekymret for økonomien i skolen, sier hun og peker på NOUen til Felleskoleutvalget som også kom i høst.

Fellesskoleutvalget viser til et anslag om at færre barn i grunnskolealder kan gi et trekk på 11 milliarder kroner i kommunerammen over ti år.

– Selv om det blir færre barn, er det ikke sikkert kostnadene reduseres så mye. Du må mest sannsynlig ha like mange lærere likevel, og det samme skolebygget må driftes.

Håper å få med Frp

Sylvi Listhaug (Frp) takket for den uformelle invitasjonen til forlik fra Jonas Gahr Støre i oktober, men mente utgangspunktet regjeringen presenterte i statsbudsjettet ikke holder mål. Så slo hun et slag for mer nivådeling gjennom hele skoleløpet, mer struktur og mer bruk av alternative opplæringsarenaer. 

Frp har nå over 30 prosent oppslutning på meningsmålingene. 

–  Kan Venstre gå med på mer nivådeling for å få Frp med på et forlik?

– Jeg synes det er interessant å spørre hvor uenige vi egentlig er om nivådeling. I leseopplæringen har det lenge vært vanlig å dele elevene inn i grupper etter nivå.

Melby spør om avstanden mellom partiene er så stor i praksis, og om de kan sette seg ned og diskutere løsninger som fungerer i skolehverdagen. Selv trekker hun fram én sak hun vil holde fast på i samtalene.

– Jeg har vært opptatt av at jeg ikke skal melde noen kjepphester, bortsett fra mer ressurser til skolen.

Hun har ikke gitt opp håpet om å få med seg FRP.

– Jeg tror det er fullt mulig å snakke med dem. Når det gjelder arbeidet i komiteen, opplever jeg dem som et konstruktivt parti. Jeg har ikke gitt opp håpet. Foreløpig er det ingen partier som har sagt at det er umulig å få det til.