En nullgaranti til besvær for barnehageansatte

I innlegget i Utdanningsnytt skriver Ann Mari Milo Lorentzen at NHO Geneo viser «frekkhetens nådegave» når vi sier at fagforeningene krever noe nytt.

Barnehageoverenskomsten i NHO, som FUS nå er omfattet av, har tariffestet retten til avtalefestet pensjon (AFP), men utover dette har ikke overenskomsten tariffestet andre rettigheter rundt pensjon. Det er opp til hver enkelt barnehage å finne den pensjonsmodellen som passer best.

For de barnehagene i NHO Geneo som har valgt en innskuddsmodell, betaler arbeidsgiver inn til pensjonsordningen 6 prosent og den ansatte trekkes 1 prosent av lønna. Til sammenligning har fagforeningene krevd en hybridpensjon der arbeidsgiver betaler inn 5 % til ordningen, og arbeidstaker trekkes 2 % i lønn. Det betyr at ansatte i NHO Geneo sine barnehager sitter igjen med mer lønn hver måned, i tillegg til at man har en god pensjonsordning, med innskuddspensjon.

Fagforeningene Fagforbundet, Delta og Utdanningsforbundet krevde at hybridpensjon skulle skrives inn i overenskomsten som eneste modell for samtlige barnehager. Det innebærer å innføre en pensjonsbestemmelse som ikke finnes i tariffavtalen i dag, og det er på dette kravet det ble brudd i forhandlingene.

Garantien som ga null

Lorentzen legger stor vekt på at dagens ordning har en nullgaranti, slik at pensjonsbeholdningen ikke kan falle når børsen gjør det. Garantien sikrer at innskuddene ikke tapes. Noen avkastning garanterer den ikke.

FriFagbevegelse, som vanskelig kan beskyldes for å gå arbeidsgivernes ærend ettersom de finansieres av LO, gikk i september gjennom hvordan hybridpensjon med garanti har utviklet seg siden 2017. Sparebank 1s ordning ga 0,1 prosent avkastning i 2022 og null prosent året etter. I de to årene ville de ansatte fått mer igjen for pensjonspengene på en vanlig sparekonto i banken. Garantien har med andre ord holdt det den lovet: Beholdningen har ikke falt, og i to av årene har den heller ikke vokst.

Sparebank 1 sier det selv: «Skal du garantere noe, må avkastningen bli lavere.» De om lag 65 000 arbeidstakerne som har ordningen, står i tillegg utenfor egen pensjonskonto og kan verken flytte pensjonen eller velge hvordan de skal investere pensjonen sin.

Til sammenligning viser Finanstilsynet i rapporten «Kapitalforvaltning i innskuddspensjonsordninger» fra 2025, at innskuddsordninger med 100 prosent aksjer hadde en gjennomsnittlig årlig avkastning på 13,7 prosent i perioden fra august 2020 til juli 2025. Over et yrkesliv på 40 år blir slike forskjeller store.

Lorentzens påstand om at innskuddspensjonen «normalt» stanser etter ti år, gir et ufullstendig bilde av hvordan ordningen fungerer. Ti år er minstekravet i loven, og den ansatte kan selv velge å la utbetalingene løpe over langt flere år. I tillegg om man dør før pensjonen er utbetalt, går det som står igjen til ektefelle og barn. Og slutter man i barnehagen, kan man ta med seg den oppsparte pensjonen og fortsette sparingen hos en ny arbeidsgiver i privat sektor, der innskuddspensjon er det vanlige.

Dette er i motsetning til hybridordningen, der resten av pensjonen din går tilbake til ordningen når noen dør, ikke til de etterlatte. Det er en løsning mange barnehageansatte, som selv betaler inn en del av pensjonen, med god grunn kan stille spørsmål ved.

Et tilbud som må avklares

Lorentzen bruker også mye spalteplass på lønnstilbudet, og mener det bygger på et uklart tallgrunnlag. Lønnstabellen vi tilbød, ligger over det fagforeningene ble enige med PBL om tidligere i år, og kravet fagforeningene stilte til NHO Geneos medlemmer.

Utdanningsforbundet og resten av fagforeningene har dermed sagt nei til et lønnsoppgjør for ansatte i private barnehager som både er over frontfaget og lønnstabellen til PBL. Det har de gjort for å tariffeste én pensjonsmodell og ikke tillate friheten til å velge en pensjonsordning. De vil heller kjempe for en garanti som fagbevegelsens egen nyhetstjeneste FriFagbevegelse har vist gir lavere pensjon.

Det ansvaret kan ikke forbundene skyve over på NHO Geneo eller FUS.