Barnehagen har vært «midlertidig» i 17 år:
– Litt for lettvint å sette opp en brakke

I Frierveien lager de ansatte mat på hybelkjøkken og må ut for å gå mellom etasjene. Oslo kommune har likevel ingen sluttdato for den midlertidige barnehagen.

Trine Jennie Jensen foran Frierveien barnehage, med skilt, inngang og trapp bak seg.
Trine Jennie Jensen, styrer i Frierveien barnehage.
Publisert Sist oppdatert

Grå, firkantete brakker er stablet oppå hverandre som legoklosser. En utvendig ståltrapp binder sammen første og andre etasje.

Rundt Frierveien barnehage på Ekeberg i Oslo er bakken dekket av høstblader. Skogen og Ekebergparken er like ved, og barnehagen er et populært valg blant foreldrene i området.

Brakkene skulle bare være midlertidige da de ble tatt i bruk i 2009. Nå har det gått 17 år, og barnehagen huser 66 barn og 16 ansatte.

Frierveien er én av seks barnehager i Oslo kommune som helt eller delvis holder til i paviljonger. Nå har barnehagen igjen fått forlenget brukstillatelsen, denne gangen til 2030.

Lang grå bygning sett fra baksiden, med mange vinduer, høstløv og et trafikkskilt.
Bygget sett fra baksiden.

– På en grå høstdag tenker jeg at det hadde vært koselig med en rød barnehage, et tradisjonelt bygg, sier styrer Trine Jennie Jensen.

Men de som kommer innenfor dørene, blir gjerne positivt overrasket, forteller hun.

Lyset slipper inn fra begge sider. Veggene har et hint av lyserosa, dørene en forsiktig aprikosfarget. Rommene er koselig innredet, og barna har mange soner og lekeområder.

– Det er så mye, mye hyggeligere inne enn det kan virke som fra utsiden.

Barnehager med paviljonger i Oslo

Oversikten viser barnehager som ifølge Oslo kommune helt eller delvis holder til i paviljonger. Årstallet viser når paviljongene ble tatt i bruk som barnehage.

Friggfeltet 2007

Sinsen midlertidige 2007

Nedre Bekkelaget 2008

Frierveien 2009

Haugen 2017

Karlstua 2025

Kilde: Oslo Bygg. Kommunen opplyser at Sinsen midlertidige skal avvikles i løpet av 2026. 

Mat til 24 barn

På et av de små kjøkkenene står to focacciadeiger til heving under varmtvannsberederen. Her bakes det brød fra bunnen av to ganger i uka, og barna får flere varme måltider i løpet av uka.

Det krever litt tilpasning. Kjøkkenene er nemlig lik de man finner i hybelleiligheter.

– Det er ikke lagd for at man skal lage mat til 24 barn, sier barne- og ungdomsarbeider Anette Lunder Thorbjørnsen.

Thorbjørnsen og barnehagelærer Gry Hannestad forteller at de må være fleksible i arbeidshverdagen for å finne løsninger i et bygg som i utgangspunktet ikke er tiltenkt en barnehage.

Noen av kjøkkenmaskinene må settes på gulvet når de skal brukes. Det er der stikkontaktene er.

– Da må du også sitte på gulvet, sier Thorbjørnsen. 

Andre bord tas i bruk når grønnsaker skal hakkes og maten forberedes. Også veien til kjøkkenet kan være omstendelig. Varer må hentes i første etasje og bæres ut og opp trappen til avdelingene over.

– Det er ganske mye bæring, for det er mange som skal ha mat oppe, sier Hannestad.

Lite kjøkken med vask, benkeplate, skap og to store bakeboller ved et vindu.
Den ene avdelingen er på 24 barn. Det byr på utfordringer med lite kjøkken.

I andre etasje mangler de også et eget toalett for de ansatte.

– Vi burde hatt innvendig trapp. Det hadde nok gjort at vi ble mer ett hus, mener Thorbjørnsen.

Skal leveres tilbake i samme stand

Til tross for alderen på brakkene er det lite slitasje å se.

– Fordelen er jo at vi har store, lyse flater som fremdeles er ganske pene, sier styrer.

De ansatte har fått beskjed om at bygget skal leveres tilbake i samme stand som de fikk det.

– Det er ikke bare å smelle opp en spiker og henge opp en hylle selv, sier Thorbjørnsen.

Skal noe festes, må de kontakte vaktmester. Veggene er i tillegg magnetiske. Men små magneter funker dårlig med små barn. 

Lyst rom med små trebord og stoler, vinduer og fargerike barnearbeider langs veggene.
Spiseplass i andreetasjen.

Lever som om de får bli

Selv om lokalene er midlertidige, opplever styreren at de får de utbedringene som trengs.

– Vi melder inn avvik, og de kommer på befaring og utbedrer det som trengs. Vi har fått utbedret alt vi har meldt inn av avvik på trappeløp og lignende, sier hun.

Midlertidigheten tenker hun lite på i det daglige.

– Vi lever som om vi skal være her lenge.

Det samme gjelder investeringene ute. De har fått nye lekeapparater, og på uteområdet har de ansatte bygd en grønnsakshage.

– Vi har investert både penger og tid i å gjøre det til vårt og få det slik vi vil ha det, sier jensen.

Flere barn sitter rundt et frokostbord med mat og drikke.
Barna får hjemmelaget brød i barnehagen.

Vil nødig flytte

De ansatte forteller om et stabilt personale og en arbeidsplass der folk trives. Flere har jobbet her i mange år.

Da Gry Hannestad søkte jobb i Frierveien, ble hun forespeilet at det etter hvert skulle komme en ny barnehage. Hun gledet seg til å være med på det.

– Men det har det jo ikke blitt. På en måte er jeg glad for det, fordi beliggenheten her er helt perfekt.

Skogen rett over veien brukes flittig. Barna går på tur til Ekeberg og ser på dyrene, eller tar trikken ned til Bjørvika og besøker det store biblioteket i sentrum. De store, lyse rommene er også noe både ansatte og styrer setter pris på.

To kvinner står foran en en brakkebarnehage med glassfasade og utvendig trapp.
Anette Lunder Thorbjørnsen og Gry Hannestad.

Likevel ønsker de seg lokaler som er bedre tilpasset det de skal brukes til.

– Jeg synes absolutt kommunen burde prioritere å bygge en ordentlig barnehage. Det er litt for lettvint å sette opp en brakke og si at det er for noen år, og så blir det 18–20 år med et midlertidig bygg som ikke er konstruert for en barnehage, sier Hannestad.

Men et nytt bygg vil også kunne bety at de må forlate stedet de har gjort til sitt. Det er nemlig ikke planlagt en ny barnehage på tomta barnehagen ligger på i dag.

– Vi vil jo ikke miste barnehagen vår.

Inngjerdet lekeplass med grusganger, plen og høstfargede trær.
Uteområdet er stort og oversiktlig.

Venter fortsatt på privat utbygger

Etter 17 år i midlertidige lokaler er en permanent løsning fortsatt knyttet til et privat byggeprosjekt som i det lengste har stått uten nødvendig finansiering. Frierveien har i mange år vært knyttet til KFUM Arena, der det er planlagt en barnehage.

– Dersom dette prosjektet blir realisert, vil paviljongen kunne avvikles, skriver seksjonsleder Jarl Grymyr Kindberg i Bydel Nordstrand på e-post.

Bydelen oppgir ingen dato for når dette kan skje. Brukstillatelsen for paviljongene er nå forlenget til utgangen av 2030. Da vil de ha vært i bruk som barnehage i 21 år.

– I dag drifter bydelen to barnehager i paviljonger. Gir dere et godt nok tilbud til barna i bydelen, mener dere?

– Bydelen mener at det leveres et godt tilbud til barna i bydelen, både i ordinære barnehager og i paviljongbarnehager. Det viktigste er at barna møter trygge rammer, et godt pedagogisk tilbud og kompetente ansatte, uavhengig av bygningstype.

Bydelen forklarer ikke hvorfor andre løsninger ikke har kommet på plass, men henviser til Utdanningsetaten i Oslo, som er ansvarlig for å bygge nye barnehager. Det er Oslobygg som er ansvarlig for vedlikehold av byggene.

Bydelen understreker at lokalene er tilpasset og godkjent for barnehagedrift.

– Som i andre bygg kan det være praktiske forhold som ansatte ønsker forbedret, og slike forhold følges opp i dialog med Oslobygg, skriver Kindberg.

Svarer ikke på spørsmål

Utdanningsetaten opplyser på e-post at de har valgt å beholde paviljongene på Ekeberg i mangel på en permanent løsning. Men svarer ikke på hvorfor det har tatt 17 år, eller hva som er flaskehalsen.

– Rundt Frierveien er det fortsatt behov for barnehageplassene, og Frierveien barnehage har derfor vært videreført og vurdert som et godt tilbud i påvente av permanent kapasitet, skriver seksjonsleder Åsta Llanos-Ytre i Utdanningsetaten.

Etaten viser, i likhet med Bydel Nordstrand, til at nye barnehageplasser er regulert inn i byggeprosjektet KFUM Familiearena. På spørsmål om det er innafor å la ansatte jobbe i et midlertidig bygg så lenge, og hvor grensen går for hva som kan kalles midlertidig, sparker de ballen tilbake til bydelen. 

– Spørsmål om ansatte er det bydelen som må svare på som barnehageeier og arbeidsgiver. 

Bydel Nordstrand svarte imidlertid ikke på spørsmålet vårt om det var for passivt å vente i 20 år på en privat utbygger uten finansiering. De henviste til Utdanningsetaten for spørsmål om kapasitet.

Utdanningsetaten svarer ikke på hva de vil gjøre for å sikre en permament løsning, eller når den kan være på plass. Utdanningsetaten stiller ikke til muntlig intervju.