Fått svar fra byråden i «sofa-saken»:
– Flau over Oslo kommune

Idet Leandro Rodrigues Rocha åpner porten til Jettegryta barnehage på Mortensrud i Oslo, kommer en gutt løpende mot ham med åpne armer.

Styreren løfter ham opp, klemmer, kiler og tuller. Snart kommer tre andre barn styrtende til og slenger seg rundt bena hans.

Rocha har egentlig fri denne dagen, men har kjørt fra der han bor i Asker til barnehagen i Oslo-bydelen Søndre Nordstrand. En kollega trenger hjelp med noen papirer.

I drivhuset viser han fram et av prosjektene han jobber med.

– Her dyrker vi alt fra tomater til sukkererter. Jeg har selv brukt bilen min og leid henger for å hente jord til prosjektet, sier han.

Han deler ut gule tomater til barna. Det er her Rocha vanligvis henter glede. Men de siste månedene har jobben også vært tung.

I januar fikk han en skriftlig advarsel etter å ha kjøpt en sofa til pauserommet, fått isolert en bod og bestilt sand til lekeplassen. Til sammen kostet innkjøpene nær 90.000 kroner.

Utdanningsnytt omtalte advarselen i august. Etterpå krevde varaordfører Julianne Ofstad (Frp) svar fra byråd for utdanning i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H). Ofstad reagerte på det hun mente var detaljstyring.

Nå har svaret kommet (se hele svaret nederst i saken). Det får Rocha til å reagere på nytt.

– Nok en gang er jeg flau over hvordan Oslo kommune håndterer ting, på vegne av kommunen. Jeg føler ikke at jeg har noen grunn til å skamme meg, sier han.

Ikke omtalt i advarselen

Barnehagen hadde samlet nær 1,3 millioner kroner til overs på budsjettet i 2025. Men ifølge byråden forteller ikke dette hele historien.

Midtgarden viser til opplysninger fra bydelen om at barnehagen brukte over 200.000 kroner mer enn budsjettert på drift. Pengene som var spart, var knyttet til lønn.

Poenget er at penger spart på lønn ikke uten videre kunne brukes på andre utgifter.

«Lønnsmidler og driftsmidler inngår i ulike budsjettrammer, og lønnsmidler kan ikke fritt omdisponeres til drift», skriver byråden.

Verken dette skillet eller merforbruket på over 200.000 kroner er omtalt i den skriftlige advarselen Leandro fikk 27. januar.

Der viser arbeidsgiveren blant annet til at han ikke hadde drøftet innkjøpene med enhetslederen, til brudd på innkjøpsrutiner og til bydelens vanskelige økonomi.

Rocha sier han først ble kjent med argumentet om merforbruk på drift gjennom byrådens svar.

– Jeg så faktisk ikke for meg at de skulle bruke argumentasjonen med merforbruk på drift. Det er på ingen måte forsvarlig.

Han mener beskjedene han har fått, har handlet om å holde barnehagens samlede budsjett.

– Vi har fått opplæring i at det er tallene på bunnlinjen som teller. Vi har aldri blitt informert om at driftsmidler og lønnsmidler skal vurderes på denne måten. Jeg har selv vært opptatt av dette, sier han.

– Da går jeg allerede i minus

På en stol på kontoret til Rocha ligger en pakke. Barnehagestyreren begynner å rive i den.

– Nå får jeg sikkert en ny advarsel, sier han med et lite smil.

I en altfor stor pappeske ligger noen Gruffalo-bøker til et leseprosjekt på en av avdelingene. Barna kom selv og banket på kontorvinduet hans og ba ham kjøpe dem.

Rocha viser fram budsjettet. På posten som skal dekke bøkene, er det ifølge ham satt av null kroner.

– Da går jeg allerede i minus.

Han viser flere poster. Undervisningsmateriell. Medisinsk forbruksmateriell. Velferdstiltak for ansatte. Igjen peker han på null.

– Hvordan driver jeg barnehage med null på undervisningsmateriell?

Ifølge Rocha brukte barnehagen rundt 25.000 kroner på undervisningsmateriell i 2025. Når det ikke var satt av penger på posten, ble hele beløpet et merforbruk.

– Jeg skal ikke sitte her og late som barna våre ikke skal ha noen ting.

Han fortsetter til rengjøringsmateriell. Her var det satt av penger, men ifølge ham langt mindre enn barnehagen trengte. Han etterlyser en forklaring på hvorfor budsjettet ikke i større grad bygger på det barnehagen har brukt tidligere.

– Det er ikke reelt i det hele tatt å budsjettere med sånt til 2025 når du vet at du bruker mye mer.

Også telefoner til de ansatte kommer opp. De gamle var blitt så dårlige at de ikke kunne brukes til å logge inn i barnehagens app, forteller han. Derfor kjøpte han nye.

– Hva er det budsjettert til der?

Han peker på enda et nulltall.

Rocha sier han flere ganger har spurt hvordan beløpene på budsjettpostene beregnes, uten å få en forklaring. Nå vil han også vite hvilke poster og hvilken periode bydelen har lagt til grunn for det omtalte merforbruket.

– Jeg skjønner ikke hvordan vi skal stå ansvarlig for daglig drift når vi ikke har penger til daglig drift. Det henger ikke på greip etter min mening.

En styrerkollega fra bydelen er på besøk.  Hun ønsker å være anonym i denne saken, men ser på budsjettet sammen med Rocha.

Hun forteller at hun må summere alt som ikke er lønn, husleie og strøm for å vite hva hun egentlig har å rutte med. 

– Det hadde vært ryddigere og lettere å forholde seg til budsjett, dersom beløpene var plassert på "riktige" poster. Da slipper en å regne ut, eller lage et skyggeregnskap for å holde oversikt over økonomien, sier hun.

Hun har også fått opplæring i at på slutten av budsjettåret er det bunnlinja som teller. 

Byråden viser til presset økonomi

I svaret til Ofstad viser Midtgarden til at innkjøpene for nær 90.000 kroner ble gjort i løpet av to uker, uten at de var drøftet med enhetslederen. Ifølge bydelen brøt ett av innkjøpene også med kommunens samkjøpsavtaler.

Les mer om dette i den første saken. 

Byråden deler ikke uten videre oppfatningen av at dette er detaljstyring.

– Jeg er ikke nødvendigvis enig i premisset om at dette er et eksempel på detaljstyring av kommunale barnehager. Saken må ses i sammenheng med bydelens pressede økonomiske situasjon og behovet for å sikre forsvarlig økonomistyring, skriver hun.

Midtgarden mener også det er rimelig å forvente at virksomhetens rutiner blir fulgt ved innkjøp. Rocha mener tiltakene var en del av den ordinære driften.

– For meg var utbedring av lekeplassen, trygg oppbevaring og et brukbart pauserom en del av det å drive barnehagen. Vi hadde konkrete behov som måtte løses, samtidig som vi ble bedt om å holde oss innenfor den økonomiske rammen.

Lukket avvik

I lekeplassrapporten fra august 2025 er for lite støtdempende underlag under huskene registrert som et B-avvik. Derfor trengte lekeplassen mer sand. Slik at barna ikke skulle skade seg på for hardt underlag.

Rapporten oppgir fire uker som anbefalt frist for å lukke slike avvik.

Byråden understreker at advarselen ikke ble gitt fordi et HMS-avvik ble lukket. Ifølge bydelen må utbedring av B- og C-avvik vurderes opp mot andre behov. Og dermed taes opp for diskusjon. Det er ikke satt av egne budsjettmidler til slike utbedringer, ifølge svaret til byråden.

Også isoleringen av boden skulle løse et avvik, ifølge Leandro.

– Når du vet at det er så dårlig økonomi i bydelen, er det forsvarlig å isolere en bod?

– Ja, fordi det står i tilsynsrapporten at kjemikaliene ikke skal være tilgjengelige på den måten. Det avviket var åpent i over ett år. Jeg prøver bare å gjøre jobben min, og jeg ventet lenge med det.

– Men hvis du hadde tatt det opp med sjefen din og sagt: Nå leverer jeg et ganske stort pluss på bunnlinjen. Kan jeg ta litt av disse midlene til å lukke noen avvik? Tror du hun hadde sagt nei?

– Det slo meg aldri som et behov.

Han mener utbedringen var en del av forsvarlig drift.

– Jeg skal ikke utsette barna våre for risiko jeg vet om. Jeg kan ikke bare ignorere det.

Brukt egne penger for å spare

Rocha tar selvkritikk for bruken av kommunens kredittkort ved sofakjøpet til pauserommet. Men han mener arbeidsgiveren også må se på behovene innkjøpene skulle dekke, beskjedene han hadde fått og barnehagens samlede økonomiske resultat.

– Du mener fortsatt at du ikke fortjener en advarsel?

– På ingen måte.

– Uansett om du har gjort feil?

– Uansett om jeg hadde gjort feil i dette tilfellet, så synes jeg absolutt det er en overdrivelse, i lys av at vi aldri har fått beskjed om å skille mellom driftsmidler og lønnsmidler.

Han forteller at han selv har lagt ned mye arbeid for å holde utgiftene nede, blant annet ved å male veggene i barnehagen selv, kjøre bort søppel med egen bil og henger og arrangere dugnader med foreldre.

– For å spare penger har jeg brukt mine egne penger. Og dette er gjennomgående for oss som jobber i barnehage.

Etterlyser mer støtte

Han mener offentligheten trenger innsyn i hvordan det er å drifte barnehage med «null penger» til drift, og for et enormt krysspress styrere står i.

– Hva innebærer jobben din?

– Det er en jobb hvor vi tar ansvar for mye mer enn det vi egentlig skulle hatt ansvar for. Og det er fordi at vi bryr oss og vi jobber hardt for barna, familiene og de ansatte. 

Han forteller om en jobb med mange hatter og høyt tempo. 

– Og i en så kompleks jobb med så mange og sammensatte arbeidsoppgaver, så trenger vi å bli møtt med mer forståelse og støtte i stedet for detaljstyring og straffer. Det er et levekårsutsatt område, og mange av de utfordringene vi møter, kan ikke forutsees på et skjema.

Han sier samtidig at han følger reglene, men at når det gjøres feil, så bør ikke første reaksjon være en advarsel. 

– Og jeg har heller ikke sagt at jeg skal gjøre hva jeg vil når jeg vil. Det har jeg aldri sagt, og jeg forholder meg til reglene og reglement. Men man blir så lei av detaljstyringen og så redd for å gjøre feil at man lar være å gjøre de tingene man skal gjøre.

– Jeg tror ikke folk skjønner det. Når du leverer barna dine i barnehagen og styrer ikke tar tak i ting, så er det på grunn av sånt.

Vil løfte debatten

Når de ansatte spiller Shakira på en høyttaler og barna danser, svinger Rocha seg med.

Energien er lett å få øye på.

Men han forteller også om sinne og sorg etter det som har skjedd – men også om støtten fra kollegaer, ansatte og foreldre.

Han vil at saken skal føre til en diskusjon om styrernes handlingsrom. 

– Jeg er ikke ute etter noen personer, ikke min leder engang. Men vær så snill, la meg få lov til å gjøre jobben min.

Bydelen stiller ikke til intervju

Utdanningsnytt har bedt Bydel Søndre Nordstrand om et intervju om saken, og forelagt kritikken til Leandro. Leandro har også ønsket å oppheve taushetsplikten.

Bydelen opplyser at bydelsdirektøren ikke stiller, og viser til sine tidligere svar.

– Vi kan ikke kommentere da dette anses som en personalsak. Vi uttaler oss ikke om enkeltansatte eller interne personalforhold, skriver bydelsdirektør, Ayub M. Tughra i en e-post.

Les hele svaret fra byråden her:

Svar fra byråd for utdanning i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H), på spørsmål fra varaordfører Julianne Ofstad (Frp): (Spørsmålene som ble stilt finner du i denne saken. )

Før jeg svarer på representantens spørsmål vil jeg redegjøre for informasjon jeg har fått fra bydelen for å belyse saken.

Bydelen opplyser at barnehagen hadde et merforbruk på driftsmidler på over 200 000, mens mindreforbruket var relatert til lønnsmidler. Lønnsmidler og driftsmidler inngår i ulike budsjettrammer, og lønnsmidler kan ikke fritt omdisponeres til drift. Fremstillingen av situasjonen om et samlet mindreforbruk gir derfor ikke et korrekt bilde av barnehagens økonomiske resultat.

Bydelen viser videre til at i enhet for barnehage i Bydel Søndre Nordstrand er det etablert en praksis om at innkjøp utover ordinær drift over 10 000 skulle drøftes med enhetsleder før gjennomføring. Dette var ikke en skriftlig prosedyre, men ble formidlet muntlig til styrerne. Bakgrunnen for denne praksisen var bydelens økonomiske situasjon og at det var pålagt virksomhetene innsparingskrav. Formålet var å sikre forsvarlig økonomistyring, god budsjettkontroll og nødvendige prioriteringer i en periode med stramme økonomiske rammer.

(Rocha svarer på 10.000 kr -grensen i den første saken. )

Bydelen opplyser at den aktuelle barnehagen foretok innkjøp for nærmere 90 000 i løpet av en periode på to uker, uten at dette ble drøftet med enhetsleder. Ifølge bydelen innebar ett av innkjøpene brudd på kommunens gjeldende samkjøpsavtaler og reduserte bydelens mulighet til å foreta nødvendige budsjettmessige vurderinger og prioriteringer.

Videre viser bydelen til at advarselen ikke ble gitt fordi HMS-avviket ble lukket etter en kontroll. Det aktuelle avviket var et B-avvik avdekket gjennom ordinær lekeplasskontroll. B- og C-avvik innebærer forhold som må vurderes og prioriteres opp mot andre behov. Bydelen har ikke egne budsjettmidler øremerket utbedring av slike avvik, og det må derfor foretas løpende prioriteringer mellom ulike tiltak i bydelens barnehager.

Under følger mine svar på representantens spørsmål:

1. Min byrådsavdeling har innhentet informasjon om rutiner for større innkjøp i barnehagene fra bydelene. Det er stor variasjon mellom bydelene. I bydeler med fast grense for større innkjøp er grensen for hva fagleder/styrer har fullmakt til, vanligvis mellom 25 000 og 100 000. Andre bydeler har ingen fast grense og gir styrer fullmakt til å disponere eget budsjett. Det er vanlig i mange av bydelene å diskutere større innkjøp med enhetsleder, og det er flere som foretar felles anskaffelser for flere barnehager.

2. Jeg er ikke nødvendigvis enig i premisset om at dette er et eksempel på detaljstyring av kommunale barnehager. Saken må ses i sammenheng med bydelens pressede økonomiske situasjon og behovet for å sikre forsvarlig økonomistyring. Det er også rimelig å forvente at virksomhetens rutiner blir fulgt når det foretas innkjøp. Jeg legger til grunn at bydelene selv vil finne en fornuftig balanse mellom tillit og kontroll for å opprettholde god økonomisk kontroll.

3. Jeg viser til bydelens opplysninger i innledende tekst om at advarselen ikke ble gitt på grunn av lukking av et HMS-avvik.

4. Jeg viser til bydelens opplysninger om det aktuelle avviket i innledende tekst.

Barnehagestyrer fikk skriftlig advarsel etter sofakjøp til pauserommet

Styrer fikk advarsel etter innkjøp – krever svar fra byråden