Barnehagestyrer fikk skriftlig advarsel etter sofakjøp til pauserommet
Barnehagen hadde nær 1,3 millioner kroner til overs på budsjettet. Da styreren kjøpte sand til sandkassa, isolerte en utebod og kjøpte en sofa til pauserommet, endte det med en skriftlig advarsel.
Publisert
Sist oppdatert
Jettegryta barnehage på Mortensrud i Oslo hadde nær 1,3 millioner kroner til overs på budsjettet i 2025.
Likevel fikk styrer Leandro Rodrigues Rocha en skriftlig advarsel etter blant annet å ha kjøpt en sofa til pauserommet for 21.377 kroner.
Bydelen mener han skulle ha avklart kjøpet med enhetslederen fordi beløpet oversteg 10.000 kroner.
Men både Rocha og Utdanningsforbundets hovedtillitsvalgte sier at denne beløpsgrensen var ukjent for dem.
– Jeg synes det er smålig. Personalet har levert et rekordstort mindreforbruk og svært lavt sykefravær, og så skal de ikke få en sofa til pauserommet. Det er helt absurd. Helt uforståelig, sier Rocha.
Reaksjonen omtales formelt som en «skriftlig tilrettevisning/advarsel» i dokumentet fra bydelen. Rocha krever at den slettes fra personalmappen.
– Aldri hørt om grense
Utdanningsnytt har fått innsyn i dokumentene i saken. De viser at Bydel Søndre Nordstrand ga Rocha en skriftlig tilrettevisning/advarsel 27. januar i år.
Tilrettevisningen gjelder ikke bare sofaen, men også isolering av en utebod og påfyll av sand etter en kontroll av lekeplassen.
Rocha oppgir at han rundt tre måneder før innkjøpene, fikk opplyst i en e-post fra bydelen at fakturaer over 50.000 kroner må godkjennes av enhetslederen og tas videre til direktørnivå. Utdanningsnytt har sett e-postkorrespondansen.
Rocha mener dette var den eneste beløpsgrensen han var blitt informert om.
I et skriftlig motsvar til arbeidsgiveren skriver han derfor:
«En sanksjon basert på en regel som formidles muntlig i etterkant, og som strider mot tidligere skriftlige instrukser, anses som usaklig og i strid med kravet til forutsigbarhet.»
Også Malin Mona Kristin Lifvergren, leder og hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet Søndre Nordstrand, sier at 10.000-kronersgrensen var ukjent for henne.
– Nei, jeg hadde aldri hørt om den grensen. Den var helt ny for meg.
Lifvergren forteller at flere styrere hun har snakket med i bydelen, heller ikke kjente til grensen.
– Den har ikke vært tydelig kommunisert eller formalisert, sier hun.
Hun reagerer også på at saken endte med en skriftlig tilrettevisning.
– Jeg er ganske sjokkert over hele prosessen. Jeg mener det hadde holdt med en samtale. Det ville vært mer profesjonelt å spørre hva som hadde skjedd og få i gang en dialog. I stedet gikk saken rett til en skriftlig tilrettevisning.
Gjaldt tre innkjøp
Til sammen kostet de tre innkjøpene 89.676 kroner.
Rocha mener tiltakene var nødvendige for å lukke HMS- og sikkerhetsavvik. Sofaen skulle gi de ansatte et egnet pauserom, uteboden skulle sikre forsvarlig oppbevaring av kjemikalier og renholdsutstyr, og sanden skulle lukke et avvik på lekeplassen.
Rocha mener saken viser hvor lite handlingsrom barnehagestyrere har.
– Folk lurer på hvorfor ansatte slutter, og hvorfor de ikke orker mer. Når vi ikke engang kan fylle sand i sandkassa uten å spørre om lov, hva er da vitsen med å ha barnehagestyrere?
Bydelen skriver at Rocha skulle ha involvert enhetslederen før han bestemte hvordan avvikene skulle lukkes. Ifølge arbeidsgiveren mistet bydelen dermed muligheten til blant annet å prioritere tiltakene opp mot andre behov i bydelen og forhandle med Oslobygg om kostnadsdeling eller alternative løsninger.
Arbeidsgiveren vurderer ifølge tilrettevisningen hendelsene som alvorlige, særlig med tanke på bydelens økonomiske situasjon.
– Kan du forstå at lederen din reagerte når bydelen hadde dårlig økonomi?
– Det er ingen luksusting jeg har kjøpt. Jeg har lukket avvik i et år der vi har hatt god økonomistyring. Hadde jeg gått i minus, kunne jeg kanskje forstått det. Men når jeg leverer et så godt resultat, burde de heller se på helheten og være nysgjerrige på hvordan jeg får det til, sier Rocha.
Bydelen vil ikke kommentere
Utdanningsnytt har forelagt kritikken og spørsmål i saken for Bydel Søndre Nordstrand. Bydelen har ikke ønsket å svare. Den viste først til personvern og taushetsplikt.
Rocha opplyste deretter at han var villig til å gi skriftlig samtykke til at bydelen kunne uttale seg om forhold som gjelder ham.
– Uavhengig av spørsmålet om samtykke ønsker ikke bydelen å kommentere forhold som gjelder enkeltansatte eller interne personalforhold, skriver kommunikasjonssjef Cecilie Dahl i en e-post.
Bydelen har heller ikke besvart Utdanningsnytts generelle spørsmål om beløpsgrensene og styrernes økonomiske fullmakter.
Tar selvkritikk for kredittkortet
Sofaen ble kjøpt fra Ikea med kommunens kredittkort. Arbeidsgiveren mener Rocha skulle ha brukt kommunens avtalte leverandør. Rocha mente imidlertid at leverandøren ikke hadde egnede produkter. Ifølge tilrettevisningen førte betalingsmåten også til at bydelen gikk glipp av mer enn 5000 kroner i refusjon av merverdiavgift.
– Er det noe du tar selvkritikk på?
– Det eneste jeg mener var feil, var måten kredittkortet ble brukt på. Hvis tilbakemeldingen hadde vært: «Du brukte kortet feil», kunne jeg akseptert det. Greit, da gjør jeg ikke det igjen.
Han mener likevel totalresultatet burde veie tungt i saken.
– Hva er 5000 kroner sett opp mot 1,3 millioner?
– Men skal arbeidsgiveren se gjennom fingrene med regelbrudd dersom en styrer leverer gode resultater?
– Nei, men ingen er programmert som ei klokke, i hvert fall ikke i barnehagesektoren. Dette var en periode da jeg jobbet dag og natt og hadde en finger med i det meste som skjedde, blant annet flere krevende barnevernssaker.
Han mener styrere forventes å ta ansvar for alt som skjer i barnehagen, samtidig som de mangler myndighet til å løse grunnleggende oppgaver.
– Jeg har en sterk profesjonsstolthet. Jeg synes ikke det er normalt at ledere i barnehager og skoler skal måtte be om å få sand i sandkassa. Det er en såpass grunnleggende ting at det må være på plass.
Rocha har tidligere vært åpen om styrerrollen i et debattinnlegg:
