DEBATT
Korte videoer
MEST LEST
Hør podkastene våre her
Skolens kompleksitet er ingen innvending mot effektforskning
Debatt: At undervisning er komplisert, gjør det ikke mindre viktig å undersøke hvilke metoder som faktisk virker.
Publisert
Sist oppdatert
Hvilke undervisningsmetoder gir best læringsutbytte i matematikk? I sitt innlegg i Utdanningsnytt fremhever Matematikksenterets leder Kjersti Wæge behovet for et bredt kunnskapsgrunnlag. Det er lett å være enig. Spørsmålet er hvilken vekt dokumentasjon av effekt skal få. Wæge vil kombinere forskningsmetoder, men knytter samtidig forskning på hva som virker, til enkle løsninger, oppskrifter og en mulig svekkelse av lærerprofesjonen. Effektforskningen får være med i prinsippet, mens dens betydning undergraves.
Wæge knytter den evidensbaserte tradisjonen til medisinsk forskning. Men en metodes opphav avgjør ikke hvilke spørsmål den kan besvare. Randomisering forutsetter verken at elever er pasienter, eller at undervisning er en pille. Hensikten er å gjøre gruppene som sammenlignes, sammenlignbare også med hensyn til andre forhold som påvirker resultatene. Henvisningen til medisin tilfører ingen metodologisk innvending i seg selv, men kan få effektforskning til å fremstå som noe fremmed for skolen.
Kompleksiteten gjør effektforskning nødvendig
Wæge fremhever at læring påvirkes av lærerkompetanse, forkunnskaper og relasjoner. Nettopp derfor trenger vi gode sammenligninger. Når en klasse gjør fremskritt, skyldes det undervisningsmetoden, læreren, elevgruppen eller noe annet? Randomisering er et redskap for å skille mellom slike forklaringer. Kompleksiteten gjør dette arbeidet krevende. Den gjør det også nødvendig.
En randomisert studie forklarer ikke nødvendigvis hvordan læringen oppstår, eller om effekten kan overføres til andre skoler, påpeker Wæge. Men dette avhenger av studiens utforming. Forskere kan variere deler av undervisningen for å undersøke mekanismer og gjennomføre studier ved flere skoler for å undersøke variasjon i effekt. Wæge gjør her mulige begrensninger ved enkeltstudier til innvendinger mot en metodikk som nettopp kan undersøke spørsmålene hun etterlyser svar på.
Det er heller ingenting ved randomisering som begrenser forskeren til én smal kunnskapsprøve. En randomisert studie kan undersøke begrepsforståelse, problemløsning, trivsel, motivasjon og varig læring.
Forskning styrker lærerens dømmekraft
Til slutt advarer Wæge mot at oppskrifter på hva som virker, kan svekke lærerprofesjonen. Men bedre dokumentasjon gir ikke i seg selv mindre rom for dømmekraft. Den gir læreren et bedre grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som er verdt å prøve, for hvilke elever og under hvilke betingelser. Et sterkt forskningsfokus og en vilje til å etterprøve egne metoder bør være bærebjelker i lærerprofesjonen.
Det innebærer også viljen til å undersøke om foretrukne metoder holder det de lover, og endre praksis når resultatene tilsier det. Profesjonell dømmekraft blir sterkere når den bygger på troverdig kunnskap om hva elevene faktisk lærer.
