Her har seksåringene økter på 120 minutter på timeplanen
Oslos yngste elever har lengre skoledager enn elever andre steder i landet. Nå går debatten om timetall, pauser og pengebruk.
Publisert
Sist oppdatert
Rosenholm skole i Oslo, kl. 08.30:
– God morgen, alle sammen!
– Oi, det var en trøtt gjeng.
Ylva Wærenskjold titter utover klasserommet og gjengen som prøver å finne opp og ned på seg selv. De fleste sitter allerede på stolene, andre er på vei dit. Det er tirsdag, sola lokker fristende utenfor, og seksåringene skal i gang med 120 minutter undervisning.
Vent, 120 minutter?
Det er hvert fall det som står på timeplanen. Og Rosenholm skole er ikke alene.
En undersøkelse utført av Utdanningsforbundet (UDF) i Oslo viser at om lag en tredel av de offentlige grunnskolene i hovedstaden har undervisningsøkter på 120 minutter på barneskoletrinnet (se grafikk).
– Hvordan kan vi være overrasket over at flere av de yngste elevene er slitne og skolelei, med slike timeplaner? spør Jannicke Bakke Fredriksen, kontaktperson for grunnskole i UDF Oslo.
– De synes det er slitsomt og vanskelig, men har ikke noe annet ord for det enn «kjedelig».
Lærerorganisasjonen er tydelig på at den ønsker seg en mindre tettpakket timeplan for de yngste skolebarna og peker på en viktig årsak til hvorfor det er sånn: Oslo har 238 flere skoletimer i barneskolen enn det som er minstekravet. 200 av dem er lagt på 1.–4. trinn.
Prislapp: 115 millioner kroner.
Utdanningsforbundet mener kommunen egentlig ender opp med å betale for pauser, og at pengene burde brukes annerledes.
– Med så lange økter må lærerne legge inn pauser. Det tas av undervisningstiden, sier Frostad.
I undersøkelsen bekrefter tillitsvalgte at tid til pauser tas fra undervisningstiden.
– Hvis vi antar at lærerne i snitt tar 20 minutter av dagen til pause, går det altså 100 minutter hver uke til pauser, tatt av undervisningstid. Det blir til sammen litt mer enn de 200 ekstra timene vi har i Oslo, sier Jannicke Bakke Frostad.
Utdanningsforbundet foreslår derfor å fjerne de 200 timene, noe som utgjør omtrent en halvtime hver dag på første og andre trinn, og legge dem inn som pauser i timeplanen. Da kan skolene heller bruke de frigjorte midlene på ekstra lærere noen timer i uka.
– Vi ønsker ikke at pengene skal ut av skolen, men at det skal bli brukt på kvalitet. Det er så store klasser i Osloskolen nå, så to lærere ville vært et enormt bidrag inn, sier Frostad.
Forbundet er ikke alene om å ville ha endringer. Rødt, SV, MDG og KrF har lenge ønsket å fjerne de ekstra timene, og i vinter flagget Frp, som tidligere har støttet det økte timetallet, at de skifter side. Det vil bety et flertall for å fjerne ekstratimene. Høyre ønsker derimot å beholde dem.
– De er viktige for å skape rom for mer læring og en mer praktisk og variert skoledag, har utdanningsbyråd i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H), uttalt til Utdanningsnytt.
Utdanningsetaten anbefaler også å fortsette som nå.
I en rapport fra mars i år er hovedkonklusjonen at tiltak med ekstra timer gitt av pedagoger det som bidrar mest til læring og utvikling. Etaten har også hentet inn vurderinger fra åtte rektorer som sier at timene brukes for å styrke grunnleggende ferdigheter. Den peker også på at de brukes til tverrfaglige aktiviteter og uteskole, som på Rosenholm skole. Saken skal opp til politisk behandling denne høsten.
Ikke nødvendigvis dumt
08.35: Denne dagen skal klassen til Ylva ha temadag, fordelt på norsk og naturfag. Og det er ikke to timer med tavleundervisning. Nei, første post på programmet er frilek, noe Ylva er en forkjemper for.
– Vi strekker kompetansemålene litt, så lek blir en godkjent del av undervisningen, forteller hun.
Ungene kan velge om de vil leke inne eller ute. En stor gjeng tar på seg joggeskoene og løper ut i sola, mens andre finner seg til rette med tegnesaker, byggeklosser og brettspill. Ikke helt ulikt en start på barnehagedagen.
Lærer Ylva er ikke i tvil om hva hun synes om 120 minutter på timeplanen.
– Jeg er positiv. Dette er nytt av året. Før hadde vi en kort økt etterfulgt av lillefri, deretter en ny økt og så storefri.
Det hadde to utfordringer, forteller hun. For det første blir det lett konflikter i overganger, og i tillegg låses lærerne til et inspeksjonssystem når timeplaner har kortere økter.
– Nå kan jeg være inne og ute som jeg ønsker. Dessuten tror jeg at mange hadde sløyfa leketida i det gamle systemet, fordi man er så redd for å ikke få nok «fag».
Samtidig ser hun ulempen med å ha oppført 120 minutters undervisning på timeplanen.
– Da blir det jo opp til lærerne å lage et godt opplegg.
På Rosenholm skole har alle klassetrinn mer eller mindre samme opplegg. Ylva har jobbet hardt for å få frilek inn på timeplanen.
– Mange har argumentert for styrt lek, fordi det lett sklir ut for enkelte. Jeg er tilhenger at vi heller må veilede dem i frilek, sier hun.
08.50: – Ryddetid!
– Nei, ikke ennå!
Enkelte av barna har så vidt rukket å komme skikkelig godt inn i leken før de motvillig må rydde klossene på plass.
Denne første lekehalvtimen gikk fryktelig fort. Nå er det tid for naturfag.
09.02: En nokså urolig overgangsfase senere, og barna sitter på stolene sine. Ylva lærer dem om kroppen. Hver kroppsdel får sin egen lapp, og enkelte deler av kroppen vies mer oppmerksomhet enn andre.
09.15: «Tavleundervisningen» blir stadig avbrutt av små kropper som glemmer å rekke opp hånda. Men ivrige er de, og skrive kan de visst også. De navngir kroppsdeler på post-it-lapper som de henger opp på ei tavle.
09.28: Elevene får nå en gruppeoppgave som varer i en hel halvtime. Ett av barna skal ligge på et stort papir på gulvet, mens de andre tegner omrisset av kroppen og navngir kroppsdelene. Til og med rumpe og tiss skal de få lov til. Igjen skal alle ungene ut på gulvet. Foreløpig er det lite stillesitting i denne timen.
Ungene ler og fjoller og mens de tegner.
– Men dere må også huske å skrive navnet på hva dere tegner, minner Ylva dem om.
Ikke lenge etter står det skrevet ett eneste ord på guttas strekmann: BALLER. En fin mulighet for Ylva til å følge opp med både korrekt betegnelse (testikler) samt et par ord om kjønn.
– Er det morsomt å gå på skolen?
Guttene ser på hverandre.
– Ja! Kommer det ganske momentant.
– Hva er mest gøy?
– Gym. Matte. Storefri!
09.55: Når klokka ringer, er det ryddetid igjen. Nå begynner barna å bli slitne, og overgangene blir enda litt mer kaotiske. Spisetid er heldigvis nært forestående. Ylva setter pultene tilbake på plass.
– Vi pleier å ta 15 minutter av økta til spising. Jeg tror det er ganske vanlig praksis i førsteklasser. De trenger mer tid enn de 20 minuttene som er satt av på timeplanen. Så putter vi heller inn pedagogisk innhold i lunsjen.
Undersøkelsen fra Utdanningsforbundet viser at svært mange lærere gjør det samme. Den eneste lovfestede pausen elevene i Osloskolen har, er 15 minutter spisefri. Det er utopi å få til med små barn, mener Jannicke Bakke Fredriksen fra UDF.
– Det er ikke mange politikere på rådhuset som har et kvarters spisefri. Så i barneskolen begås det mye sivil ulydighet for å få det til.
10.00: Alle er på plass. Det er spisetid. Læreren må hanke inn de siste, men omsider sitter alle, og det er frem med matboksene. Ylva oppsummerer hva de nettopp har lært mens ungene spiser, og så fortsetter de å snakke om kroppen. Men fokuset sklir, og hun må stadig be barna om å vente på tur. Da passer det fint å sette på en film om kroppen, og det blir noenlunde stille. Ylva deler ut melkekartonger når dobbeltøkta nærmer seg slutten. Nå har de «bare» storefri, uteskole, lillefri og nok en klokketime oppført som «jobbing» igjen, før de fleste løper videre på aktivitetsskolen (AKS).
Men selv om Ylva kan like de lange øktene på timeplanen, så ønsker også hun seg endringer.
– Om det er noe jeg skulle ønske var annerledes, så er det lengden på skoledagen. Den siste halvtimen fra ett til halv to er på mange måter kjørt, så vi korter den ned så mye vi kan. Da rydder vi og forbereder barna til AKS.
Deler man opp de 200 ekstra oslotimene som er fordelt på småtrinnet, sitter man i snitt igjen med nettopp en ekstra halvtime om dagen; en halvtime Ylva gjerne skulle vært foruten.
– Jeg skulle gjerne redusert timeantallet så dagene blir kortere. Vi trenger ikke mer pauser, det tar vi oss uansett – det må vi. I tillegg har de jo pålagt en halvtime leksehjelp, sier hun.
Verdien av pauser
Julie Tangen sitter i kontaktforum grunnskole i UDF Oslo og er lærer i 5. klasse på Rosenholm skole. Hun får ikke understreket nok hvor viktig det er med pauser for å få konsentrert seg.
– Jeg tenker alltid 20 minutter med læringstrykk, så en pause, og så 20 minutter til. Om elevene er i gang og vil fortsette, kan de selvsagt det, men de som trenger en pause, får det. Barna trenger det. Det er forskjell på skoler, noen jobber mye med dette, men ikke alle.
Samtidig er hun ikke negativ til 120 minutter på timeplanen for barna i grunnskolen.
– Så lenge man har frihet til å legge opp disse timene selv, gir det en stor mulighet til å putte inn mye lek. Ser man på overgangen fra barnehage til første klasse, så er man jo gjerne en lang stund inne i barnehagen først, og så en lang økt ute.
– Men hva om lærere ikke vil prioritere lek?
– Det er det som er skummelt med dette, når det blir opptil hver lærer hva de prioriterer. Så vi skulle gjerne ønska at det var timeplanfestet lek i 45 minutter, ikke norsk i 120. Men der kommer dette timeantallet i Osloskolen inn.
Tangen forteller om at lærere synes det er lange dager når skolehverdagen varer til 13.30.
– Den siste halvtimen er tung. Elevene er slitne og ferdige. Heldigvis tør mange lærere å ta den plassen til lek som de synes er viktig. Men de skulle gjerne hatt kortere dager og lang tid ute. Den siste økta etter siste friminutt er tøff å gjennomføre, også på mellomtrinnet.
