Utdanningsetaten anbefaler å beholde ekstratimer i Osloskolen 

«Tiltak med ekstra timer til elevene som gis av pedagoger er, med bakgrunn i erfaringer og tilgjengelig forskning, det som bidrar best til elevenes læring og utvikling.»

Slik konkluderer Utdanningsetaten i en rapport der de har vurdert praksisen med ekstra skoletimer i Osloskolen. 

Osloskolen har i dag 238 timer ekstra, utover minstenorm, på 1.-7. trinn. Det koster kommunen cirka 115 millioner kroner i året. Nå har etaten spurt organisasjonene og rektorer om deres erfaringer. 

Etaten har vurderte fire alternativer (se faktaboks) og faller ned på en klar anbefaling: 

Å beholde ekstra-timene slik som i dag. 

Her kan du lese rapporten fra Utdanningsetaten

Vil ha mer informasjon

Bakgrunnen for evalueringen av timebruken er en politisk diskusjon. Rødt, SV, MDG og Krf har lenge ønsket å fjerne de ekstra timene og i februar flagget Frp, som tidligere har støtte det økte timetallet, at de skifter side. Det vil bety et flertall for å fjerne de 238 ekstratimene. 

– Vi vet at norske elever har veldig mange flere skoletimer enn tidligere, uten at det har gitt utslag i resultatene, sa varaordfører i Oslo, Julianne Ofstad (Frp) til Klassekampen. 

Kort tid etter gikk utdanningsbyråd i Oslo, Julie Remen Midtgarden, ut i Utdanningsnytt og ba Frp vente med å bestemme seg til etatens rapport var klar. Samtidig åpnet hun for endringer. 

Til Utdanningsnytt, sier Midtgarden nå: 

– Jeg mener at de ekstra timene i Osloskolen er viktige for å skape rom for mer læring og en mer praktisk og variert skoledag. Men jeg er også åpen for at vi kan bruke timene annerledes, gjennom å vurdere innhold og fordeling av fag og timer på ulike trinn.

  – Vi kommer ikke til å konkludere før en anbefaling skal fremmes til bystyret i forbindelse med saken om hvordan vi skal styrke språk og grunnleggende ferdigheter i Osloskolen om noen måneder. Så nå er jeg mest opptatt av å belyse saken så godt som mulig, og jeg er glad for at flere stemmer bidrar til en offentlig debatt om dette. 

Rektorene vil beholde timene

Utdanningsetaten skriver at de har hatt en gjennomgang av tidligere rapporter og forskning, deriblant Two Teachers-prosjektet og gjennomgangen Elise Djupedal ved NTNU har gjort av fag- og timefordelingen i grunnskolen.  Djupedal avdekket at undervisningstiden på småtrinnet økte tilsvarende to skoleår i perioden 1990 til 2008. I tillegg til det ekstra året som kom med seksårsreformen, har det skjedd en timetallsøkning tilvarende ett skoleår til.

– Mer timer skulle forbedre resultatene. Men vi har ikke fått den avkastningen politikerne drømte om, uttalte Djupedal til Utdanningsnytt nylig.

Utdanningsetaten har også hatt møter med organisasjonene og de har hentet inn vurderinger fra åtte rektorer ved grunnskoler i Oslo.

Rektorene kunne opplyse at timene stort sett brukes til norsk og matematikk på 1.-4. trinn for å styrke grunnleggende ferdigheter. Rektorene sier de mener at timene bidrar til å øke elevenes læring og flere nevner også at timene brukes til tverrfaglige aktiviteter og uteskole.

Anne Nyland, fylkesleder for Skolelederforbundet sier til Utaanningsnytt at:

– Så lenge Osloskolen blir skjermet for økonomiske kutt, er Skolelederforbundet i Oslo enige i at vi skal beholde de ekstra skoletimene i Oslo. Om den økonomiske situasjonen skulle endre seg, så mener vi at det kan være hensiktsmessig å ta opp disse timene til drøfting på nytt.

I rapporten peker rektorene på at timene har vært avgjørende for at elevene skal utvikle gode grunnleggende ferdigheter tidlig i skoleløpet. Videre ble det tatt opp at det var vanskelig å se for seg hvordan man kan øke kvaliteten i opplæringen ved å gå ned i timetall. 

– Bør vektlegges

Organisasjonene derimot, påpeker at flere timer betyr lange dager for de yngste elevene. De vil droppe de ekstra timene, men forutsetningen er at sektoren får beholde de 115 millionene.

– Det er veldig viktig for oss at midlene som i dag går til ekstra timer, beholdes i sektoren. Vi mener disse midlene bør gå til å styrke grunnfinansieringen. Det gir skolene en handlefrihet til å kunne bruke midlene der de trengs best. Skolene i Oslo er jo allerede i fortvilet og presset økonomisk situasjon, sier Marianne Lange Krogh, fylkesleder i Utdanningsforbundet Oslo

 – Ønsker dere at pengene skal brukes til økt lærertetthet?

 – Det er en mulighet. Men vi mener det må være opp til skolene hvordan de vil bruke midlene. Dersom midlene trengs til å styrke aktivitetsskolen (AKS) ved å få færre timer, er det også en mulighet, sier hun.

  – Hvem har deltatt på møter om bruken av de ekstra midlene?

– Dette har vært tatt opp på et såkalt 14f-møte, etter hovedavtalen. Det er møter der arbeidsgiver plikter å informere, drøfte og ta med de tillitsvalgte på råd om planlagte endringer som kan få konsekvenser for arbeidstakerne. Her møter tillitsvalgte fra alle organisasjoner i sektoren.

Flere av organisasjonene tok opp forholdet mellom færre elevtimer og timer på AKS. Flere timer på AKS ble løftet fram som en kvalitetsheving av tilbudet på AKS, da det skaper rom for aktiviteter det kan være mer læring i, som svømming, besøk på museum og lignende, står det i rapporten. 

Av rapporten går det fram at organisasjonene mener at færre timer kan føre til mulighet for mer fleksibel timeplanlegging, som igjen åpner for senere oppstartstid på morgenen.

Utdanningsetaten skriver at det også kan være kostnadsbesparende å flytte timene til AKS. Men de mener likevel det vil være det beste for elevenes lærling om timens gis av pedagoger i skoletiden. 

– Rektorenes erfaringer og tilbakemeldinger om at timene, slik de brukes i dag, bidrar til elevenes læring bør vektlegges i vurderingen om fremtidig bruk av timene, slår etaten fast.