Stusser over regjeringens sosiale medier-forslag: – Flere spørsmål enn svar

Regjeringen varslet fredag et lovforslag om å innføre aldersgrense for sosiale medier fra året man fyller 16. Teknologiselskapene skal i så fall få ansvaret for å sørge for at grensen overholdes.

– Vi er imot forslaget regjeringen nå kommer med. Man løser ikke et reelt problem ved å innføre en ny aldersgrense. Utfordringen handler ikke bare om skjermtid, men om hvordan elever lærer å forstå og forholde seg kritisk til det de møter. Det er nettopp her skolen skal spille en viktig rolle, sier Zaid Norzai Ahmmad til Utdanningsnytt.

Han er leder i Elevorganisasjonen. Også Skolelederforbundet er skeptiske til om forslaget vil fungere etter hensikten. Leder Mona Søbyskogen mener uansett at skolens rolle er den samme.

– Digital trygghet og god dialog med foreldre er viktig for skolen, uavhengig av om aldersgrensen settes til 13, 15, 16 eller 18 år. Elevene må være forberedt på hva det innebærer å delta på sosiale medier, sier hun til Utdanningsnytt.

Les også: Regjeringen vil forby sosiale medier fram til året man fyller 16

– Frustrerende

Ahmmad i Elevorganisasjonen mener forslaget bygger på et negativt syn på elevers bruk av sosiale medier.

– Det positive med plattformer som TikTok, Snapchat og Instagram er at elever møter innhold de faktisk må være kritiske til – og lære å skille mellom sant og usant.

Hensikten med regjeringens forslag er å skjerme barn mot påvirkning fra avhengighetsskapende algoritmer og manipulerende reklame, og redusere risikoen for «grooming» og kriminell rekruttering.

Ahmmad reagerer også på det han opplever som en generell skepsis fra regjeringen, både til sosiale medier og kunstig intelligens.

– I stedet for å fjerne det elevene møter, burde man lære dem å bruke teknologien på en god måte. Det er denne teknologien samfunnet utvikler seg med.

Ifølge ham oppfattes dette som et stort inngrep i hverdagen for elever.

– Mange elever opplever det som frustrerende at hverdagen deres skal styres helt fra toppen. Skolen skal bidra til dannelse og gjøre elevene til reflekterte medborgere. Da kan man ikke bare fjerne arenaene der de faktisk møter informasjon, ytringer og dilemmaer de må lære å håndtere.

Les også: Klassekamerater påvirker barns kroppsbilde mer enn sosiale medier

– Flere spørsmål enn svar

Skolelederforbundet er på sin side mindre opptatt av selve aldersgrensen, men stiller spørsmål ved hvordan forslaget skal gjennomføres.

– Overordnet del av læreplanen forplikter skolen til å jobbe med kritisk tenkning. Elever må lære å håndtere hverdagen sin, forstå algoritmer og bruke sosiale medier bevisst – også før de eventuelt når en fastsatt aldersgrense.

Derfor tror ikke Søbyskogen at lovforslaget vil gi store utslag i skolehverdagen.

– For skolen er dette derfor ingen stor endring. Jeg har liten tro på at dette kan ryddes bort gjennom et forbud fram til 1. januar i 10. klasse.

Hun peker også på flere uavklarte spørsmål.

– Samtidig har vi langt flere spørsmål enn svar. Blant annet: Hva regnes egentlig som sosiale medier? Hvor går grensen mellom spill, chat og sosiale plattformer?

Også det juridiske rammeverket trekkes fram i spørsmålene.

– Det er også uklart hvordan norsk lov skal fungere dersom EU-regelverket ikke er ferdig. Og hvilke erfaringer har man fra land som Frankrike og Australia, som har innført eller vurdert lignende ordninger?

Begge organisasjonene peker på samarbeid og opplæring som viktigere enn nye forbud. Ahmmad mener dagens regulering allerede gir et godt utgangspunkt.

– Vi er i utgangspunktet fornøyd med dagens 13-årsgrense. Samspillet mellom skole og hjem er viktigere enn nye forbud. Det er gjennom opplæring og veiledning elever lærer hva som er greit og ugreit på nett.

Han løfter også fram ytringsfrihet og netthat som temaer som må håndteres gjennom undervisning.

– Debatten om ytringsfrihet viser også hvorfor dette hører hjemme i skolen. Elever trenger å lære hvordan man ytrer seg uten å være hatefull, og hvordan man håndterer slike ytringer når man møter dem på nett.

– Elever må vite hvilke valg de har: Skal man ignorere, rapportere eller svare? Å skjerme dem fullstendig løser ikke dette. Kunnskap og refleksjon gjør det.

Les også: Én av fem australske tenåringer bruker fortsatt sosiale medier etter forbud

– Elever finner løsninger uansett

Søbyskogen i Skolelederforbundet peker på mange av de samme utfordringene, blant annet knyttet til håndheving.

– Spørsmålet om identifisering er også uavklart. Når aldersgrensen knyttes til årstall og ikke fødselsdato, hvem skal da stå for verifiseringen? Jeg ser for meg et scenario der «alle» får tilgang samtidig 1. januar, uten reell kontroll.

– Samtidig finnes det mange omveier i teknologiverdenen, og elever finner ofte løsninger uansett. Det er mange praksiser som må avklares før dette kan fungere etter intensjonen.

Overfor NTB uttrykker Datatilsynet bekymring for løsninger knyttet til regjeringens forslag. Seksjonssjef Tobias Judin påpeker at en aldersgrense innebærer at både voksne og barn må bekrefte alderen sin. Han er bekymret for hvilke løsninger teknologiselskapene kommer til å velge.

Søbyskogen viser også til Skolelederforbundets høringssvar.

– Vi pekte også på flere av disse spørsmålene i vårt høringssvar til stortingsmeldingen om trygg oppvekst og digital oppvekst. I den sammenhengen savner vi at det grundige arbeidet til Skjermbrukutvalget blir brukt mer aktivt. Det er synd at et så omfattende kunnskapsgrunnlag ikke blir løftet tydeligere i dette arbeidet.

Til slutt understreker hun skolens rolle.

– Det understrekes at dette er foreldrenes ansvar, og at tiltaket skal støtte foreldre i grensesetting. Samtidig kan vi ikke se bort fra hvilke konsekvenser sosiale medier har for elevenes skolehverdag, påpeker hun.

– Opplæring kan ikke vente til man fyller 16. Det blir på mange måter som seksualundervisning: Vi kan ikke vente med å snakke om risiko før grensen nås, fordi den uansett ikke vil være vanntett.

Hun mener at skolen uansett vil spille en avgjørende rolle i elevenes hverdag.

– Skolen vil uansett være en sentral arena. Gjennom samarbeid mellom foreldre, lærere og skoleledelse kan man skape trygge rammer for elevenes hverdag – enten det handler om sosiale medier, mobbing eller andre deler av livet.

DEBATT Skjermbruk

Vi ber barn regulere noe vi voksne ikke mestrer

Nye skjermråd: Barn under 12 år bør unngå internett uten tilsyn