Svenske lærere kan få lovfestet statlig arbeidstidsavtale
Torsdag 4. juni skal Riksdagen behandle regjeringens nye lovforslag. Opposisjonen er kritiske. Men lærerne er positive.
Publisert
Sist oppdatert
Riksdagen kommer til å stemme over det nye lovforslaget enten torsdag 4. juni, eller senest tirsdag 9. juni, avhengig av hvor lenge torsdagens Riksdagsmøte trekker ut i tid, skriver Vi Lärare.
Fagforeningen Sveriges Lärare håper på flertall for lovforslaget. De ser behov for en statlig avtale som regulerer lærernes undervisnings- og planleggingstid.
Den svenske regjeringen består av Moderaterna, Liberalerna og Kristdemokraterna, med støtte fra Sverigedemokraterna.
Men tre av fire opposisjonspartier er kritiske til lovforslaget, inkludert Socialdemokraterna. Det kan velte lovforslaget.
Lederen for Sveriges Lärare, Anna Olskog, ber opposisjonspartiene støtte regjeringen.
– At tre av fire opposisjonspartier høres ut som SKR og Almega, bekymrer meg. Jeg mener opposisjonspartiene burde lytte til oss lærere i stedet for å alliere seg med kommunepolitikere og store friskolekonsern, uttaler Olskog til Vi Lärare.
Arbeidsgiverorganisasjonen SKR, er søsterorganisasjonen til norske KS. Almega er arbeidsgiverorganisasjonen til de svenske friskolekonsernene.
Frykter at trepartssamarbeidet svekkes
– Dere må ikke svikte oss nå når reformen er så nær ved å bli gjennomført, er Olskogs oppfordring til opposisjonspolitikerne.
Lovforslaget som ligger til grunn for en ny arbeidstidsavtale slår fast at lærernes undervisningsoppdrag omfatter både undervisning, planlegging og oppfølging. Lovendringen vil gi regjeringen rett til å tidsregulere de ulike delene av oppdraget.
Planen er at den nye avtalen skal tre i kraft fra skoleårets begynnelse høsten 2027.
Men arbeidsgiverorganisasjonene SKR og Almega Utdanning motsetter seg statlig regulering og mener det svekker den svenske modellen der partene forhandler om vilkårene.
Socialdemokraterna frykter også at en ny statlig avtale kan bidra til å svekke trepartssamarbeidet.
Flere opposisjonspartier ønsker at reguleringen skal skje i dialog med partene, hvis ikke det skjer, mener de at avtalen vil gi arbeidsgiverne siste ordet. Men Olskog ber opposisjonen lytte til lærerne i stedet for å alliere seg med kommunepolitikere og friskolekonsern.
– Århundrets viktigste reform
– Dette er århundrets viktigste reform for oss lærere, svært etterlengtet og svaret på noe vi har etterspurt i 30 år, uttaler Olskog til Vi Lärare.
Hun advarer om at samfunnskontrakten mellom lærere og beslutningstakere står i fare for å bryte sammen dersom det ikke kommer en tydelig regulering.
Avtalen, om den blir vedtatt, innebære en øvre grense for hvor mye undervisning en lærer kan ha, og en nedre grense for hvor mye tid som skal brukes til planlegging og oppfølging.
Regjeringen har satt av 1,3 milliarder svenske kroner til tiltaket i 2027 og om lag 2,6 milliarder kroner årlig fra 2028.
Lovforslaget kommer samtidig med at regjeringen varsler en annen stor reform. Den innebærer innstramming av regelverket for friskoler og begrensinger i mulighetene til å ta ut utbytte.
