Svenske lærere kan få lovfestet statlig arbeidstidsavtale
Torsdag 4. juni skal Riksdagen behandle regjeringens nye lovforslag. Opposisjonen er kritiske. Men lærerne er positive.
Publisert
Sist oppdatert
SISTE: Det er nå klart at Riksdagen kommer til å stemme over det nye lovforslaget tirsdag 9. juni.
Men allerede 4. juni ble det klart at lovforslaget vil få flertall.
Anders Ygeman, skolepolitisk talsperson for Socialdemokratene, skriver i Vi Lärare:
– Socialdemokratene mener dette er et godt og viktig vedtak, derfor stemmer vi ja.
Ygman mener reformen er viktig for å sikre at lærerne får tid til hovedoppgaven – å undervise og sørge for at alle elever tilegner seg kunnskapen de trenger.
Samtidig peker han på at finansieringen er usikker.
– Regjeringen har ikke redegjort for hvordan undervisningstiden og omfanget av planleggingstiden skal reguleres i detalj. Den har heller ikke redegjort for hva reformen vil koste, eller nøyaktig hvordan den skal finansieres.
Ygman forventer en ansvarlig finansiering og at utformingen av forskriften skjer i dialog med partene i arbeidslivet, der Sveriges Lärare er en viktig aktør.
Håpet på flertall
Fagforeningen Sveriges Lärare håpet på flertall for lovforslaget. De ser behov for en statlig avtale som regulerer lærernes undervisnings- og planleggingstid.
Den svenske regjeringen består av Moderaterna, Liberalerna og Kristdemokraterna, med støtte fra Sverigedemokraterna.
Men tre av fire opposisjonspartier har vært kritiske til lovforslaget, inkludert Socialdemokraterna.
Lederen for Sveriges Lärare, Anna Olskog, ba derfor opposisjonspartiene støtte regjeringen.
– At tre av fire opposisjonspartier høres ut som SKR og Almega, bekymrer meg. Jeg mener opposisjonspartiene burde lytte til oss lærere i stedet for å alliere seg med kommunepolitikere og store friskolekonsern, uttalte Olskog til Vi Lärare.
Arbeidsgiverorganisasjonen SKR, er søsterorganisasjonen til norske KS. Almega er arbeidsgiverorganisasjonen til de svenske friskolekonsernene.
Frykter svekket trepartssamarbeid
– Dere må ikke svikte oss nå når reformen er så nær ved å bli gjennomført, var oppfordringen fra Olskog til opposisjonspolitikerne.
Lovforslaget som ligger til grunn for en ny arbeidstidsavtale slår fast at lærernes undervisningsoppdrag omfatter både undervisning, planlegging og oppfølging. Lovendringen vil gi regjeringen rett til å tidsregulere de ulike delene av oppdraget.
Planen er at den nye avtalen skal tre i kraft fra skoleårets begynnelse høsten 2027.
Men arbeidsgiverorganisasjonene SKR og Almega Utdanning motsetter seg statlig regulering og mener det svekker den svenske modellen der partene forhandler om vilkårene.
Socialdemokraterna frykter også at en ny statlig avtale kan bidra til å svekke trepartssamarbeidet.
Flere opposisjonspartier ønsker at reguleringen skal skje i dialog med partene, hvis ikke det skjer, mener de at avtalen vil gi arbeidsgiverne siste ordet. Men Olskog ba opposisjonen lytte til lærerne i stedet for å alliere seg med kommunepolitikere og friskolekonsern.
– Århundrets viktigste reform
– Dette er århundrets viktigste reform for oss lærere, svært etterlengtet og svaret på noe vi har etterspurt i 30 år, uttalte Olskog til Vi Lärare.
Hun advarer om at samfunnskontrakten mellom lærere og beslutningstakere står i fare for å bryte sammen dersom det ikke kommer en tydelig regulering.
Avtalen innebærer en øvre grense for hvor mye undervisning en lærer kan ha, og en nedre grense for hvor mye tid som skal brukes til planlegging og oppfølging.
Regjeringen har satt av 1,3 milliarder svenske kroner til tiltaket i 2027 og om lag 2,6 milliarder kroner årlig fra 2028.
Lovforslaget kommer samtidig med at regjeringen varsler en annen stor reform. Den innebærer innstramming av regelverket for friskoler og begrensinger i mulighetene til å ta ut utbytte.
