Ekspertens råd ved skolefravær: Dropp den tradisjonelle elevsamtalen

– Foreldre er flinkere til å lytte til barna sine. Har du det ugreit på skolen, så er det ikke lenger sånn at du får en, holdt på å si, tupp i ræva og liksom kom deg av gårde.

Lise Marie Sæhle har sett det meste av skolevegringstilfeller. Hun har over 20 års erfaring i PP-tjenesten i Oslo kommune, og har ledet arbeidet med kommunens nærværsveileder. Før pleide ufrivillig skolefravær å være et ungdomsskolefenoment, forteller hun. 

– Nå ser vi det langt tidligere, også allerede på småskoletrinnet. 

Hun peker på flere mulige forklaringer på utviklingen, blant annet barnas digitale hverdag, et større fokus på psykisk helse og at foreldre i dag er tettere på barna sine. 

Kunsten å bygge skolekondis

Tallene på ufrivillig skolefravær er ikke nøyaktige, men Sæhle sier at man gjennomsnittlig kan regne én per skoleklasse. Den generelle fraværsstatistikken i ungdomsskolen og videregående peker stadig oppover, og Sæhle tenker at det kanskje kan være et etterslep etter covid – fortsatt. 

– Jeg hører mange skoler si at det liksom er litt lavere terskel for å holde barna hjemme, og det er litt uheldig nå. Nå tenker jeg at vi må bygge skolekondis, sier hun. 

Og med det mener hun at vi må finne den gylne middelveien mellom å ta oss sammen når dagene er grå, og samtidig ta på alvor og undersøke når noe føles utrygt på skolen. Da bør lærere gjøre noen grundige undersøkelser sammen med foreldre og barnet. 

– Men er du småforkjøla på sofaen, og skolen ellers er et trygt sted hvor du ikke har det vanskelig, tenker jeg at du bør dra på skolen sier hun. 

Les også: Kunnskapsministeren: For enkelt å holde barna hjemme fra skolen

Engstelige elever er særlig utsatt

De tilfellene hun har opplevd mest i sin fartstid i PPT, er engstelige elever som på en eller annen måte ikke mestrer å være på skolen. Det kan handle om nedstemthet, nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD eller autisme, eller elever med særlig høyt læringspotensial.

Felles for mange av disse elevene kan være at de blir mer sårbare når skolehverdagen blir uforutsigbar eller kravene blir for høye.

– Det er de jeg har sett at går igjen. Det er mye lettere for disse barna å gå på skolen når det er veldig forutsigbart og du har en god oversikt over dagen din, med trygge overganger og lite lærerbytter. 

Men slik er det ikke alltid, noe Joakim Mong Utsogn fikk erfare. Han har fortalt om sine opplevelser i podkast-dokumentaren «Joakim har vondt i magen.» (Spiller nederst i saken.)

Sæhle forteller at engstelige barn ofte kan falle utenfor lærerens synsfelt, og at det gjelder å være årvåken for nettopp disse elevene. 

– Det er ikke de som kommer med eple til læreren første skoledag, de er litt usynlige, sier hun. 

Les også: Frykter elever overses: – Vi har tenkt at de flinke elevene klarer seg selv

Dropp den tradisjonelle samtalen

Sæhle bruker bekymringsfullt fravær når hun snakker om fenomenet.

Men er det også greit å si skolevegring?

– Da vi jobbet med veilederen til Oslo kommune hadde vi en veldig bred diskusjon rundt dette. Vi landet på bekymringsfullt fravær fordi det å vegre seg legger skylden mer på barnet. Bekymringsfullt fravær dekker både skolen, barnet selv og om årsaken er at barnet bare vil «henge på senteret», sier hun. 

Men når blir egentlig fraværet bekymringsfullt? Det kan det være fra dag én, og kommer an på årsakene, forteller Sæhle. 

– Jeg har for eksempel opplevd saker der alvorlige hendelser har gjort at en elev har gått fra vanlig skoleoppmøte til null over natten.

Sæhle forteller at hun ofte blir ekstra bekymret når fraværet nærmer seg 25 prosent. Det kan være et vippepunkt med tanke på å klare å komme tilbake igjen.

– Hva er dine beste tips til lærere som opplever bekymringsfullt fravær i klasserommet sitt?

– Jeg ser altfor mange lærere som velger å kalle inn til en vanlig samtale, kanskje med foreldrene og, når en elev strever med noe. Og de stiller et sånt «hva er vanskelig for deg?»-spørsmål. 

– Men jeg vil nesten si at i alle sakene jeg har vært involvert i, så kreves det andre og mer systematiske måter å undersøke hva som ligger bak. Da holder det ikke alltid å spørre eleven hvorfor hen ikke kommer på skolen. 

Sæhle er rask med å understreke at lærere gjør en kjempegod jobb, og oppfordrer til å undersøke fraværet fra flere sider og prøve å forstå hva som gjør det vanskelig å være på skolen.

– Få frem hvor skoen trykker

Sæhle forklarer at det kan være vanskelig for et barn å svare på åpne spørsmål om hvordan hen har det. Til det finnes det finnes langt bedre og mer effektive kartleggingsverktøy, mener hun. 

– Når en elev har et fravær, må vi gå grundig til verks og få frem en veldig god analyse og kartlegging. Jeg har brukt noe som heter skaleringsskjema i veldig mange år.

I et slikt skjema går eleven gjennom en tabell, og skal rangere hvordan de ulike funksjonene oppleves, typisk fra 1 til 10. Det kan være alt fra norskfaget til enkeltlærere – til hvordan eleven har det hjemme. 

– Det er tusen ting som kan være vanskelige på skolen, og da må vi hjelpe dem til å få frem det som er vanskelig. Når du får frem hvor skoen trykker, kan man sette inn målrettede tiltak i mye større grad, sier hun, 

Deretter anbefaler Sæhle en gjennomtenkt opptrappingsplan for å få eleven tilbake på skolen. Men dette er ikke noe kontaktlæreren skal stå alene i, understreker hun. 

– Når fraværet blir bekymringsfullt, må skolen samle de riktige personene rundt eleven og sørge for at det blir laget en plan som alle kjenner.

Bedre med tilpasninger enn fravær

I tillegg til å kartlegge elevene som strever, oppfordrer Sæhle til flere tilpasninger for de elevene som trenger det. 

– Jeg tenker på mentaliteten med å behandle alle likt. Det fungerer ikke. De som sitter i rullestol vil få en annen behandling enn funksjonsfriske. Da må også en elev som sliter med stor angst, men likevel er en del av klassefellesskapet, få tilpasninger. 

– Igjen så handler det om god kartlegging og analyse. Og ikke sånn «vent og se» til neste elevsamtale, om eleven strever nå. Det handler om rask og tidlig hjelp. 

Sæhle har ennå et tips til lærere der ute. 

– Jeg jobber mye med noe som heter «Mestrende barn». Det handler om å gi elevene konkrete verktøy for å forstå og håndtere egne følelser og reaksjoner. Målet er å styrke barnas opplevelse av mestring og trygghet, og gi dem større tro på at de kan klare å stå i det som er vanskelig.

Mestrende barn er et gruppeprogram for mellomtrinnet som gir barn konkrete verktøy for å forstå og håndtere blant annet bekymring, stress og vanskelige følelser. Mange skole tilbyr dette allerede. Er man lærer og lurer på om det kunne vært noe for en elev i klasse, oppfordrer Sæhle til å undersøke muligheten med kommunen. 

– Det er et utrolig godt tilbud. Det finnes mye forskning på programmet, og vi ser at det kan gi barn nyttige verktøy for å håndtere det som er vanskelig.

Les også: Her øver elevene på å mestre det de er engstelige for

Kan løsningen være å bytte skole? 

Men hvor langt skal og kan læreren egentlig strekke seg for en elev som strever med å komme på skolen? Er det greit å besøke eleven hjemme, for eksempel? Det kan det være, mener Sæhle. 

– Men alt bør settes i en plan, når man har elever med problemer knyttet til fravær. Den trenger ikke være stor og flott, men den må være der, sier hun. 

Et par av elevene Sæhle har hjulpet tilbake til klasserommet har fått kontaktlærere hjem to dager i uka i en kort periode, der de underviser for eksempel to-tre timer i basisfag og jobber med relasjon. 

Hjemmebesøk er også blant rådene mot fravær som Utdanningsdirektoratet publiserte i juni i år. 

– Det har faktisk vært kontakten med læreren som har ført til at elevene har klart å komme tilbake til skolen, sier hun. 

En slik oppfølging krever at skolen setter av tid og ressurser til at kontaktlæreren kan dra hjem til eleven, og er dermed ikke mulig på alle skoler. Det kan også fungere kjempefint med jevnlig SMS og mail-kontakt mellom lærer og elev, forteller Sæhle. 

– Det fungerer på samme måte – man viser at man savner eleven når hen ikke er på skolen. Og det er lov å tenke litt utenfor boksen og være kreativ altså, når vi snakker om fravær som bekymrer oss veldig. 

Men om alle disse tiltakene likevel ikke fungerer, og barnet forblir borte fra skolen. Hva tenker PPT-rådgiveren om å bytte skole? 

– Jeg vil vel begynne med å si at ofte er nissen med på lasset. Et skolebytte kan være riktig i noen tilfeller, men det bør ikke være første løsning. Først må man undersøke grundig hva som gjør skolen vanskelig for eleven, og hva som kan endres.

HØR PODKASTEN: 

Nye råd mot skolefravær: Hjemmebesøk, skriftlig plan og ukentlig kontakt

Starter nettbasert skole for barn med skolevegring