Troen på seg selv er fortsatt det viktigste i skolen
Elever kan miste troen på seg selv når de sammenligner seg med en KI i stedet for en medelev.
Kenneth BarekstenKennethBarekstenLektor og litteraturviter
PublisertSist oppdatert
Annonse
Et av prinsippene i skolen har vært at elever lærer best i gruppe. En elev som får til noe, viser at det også er mulig for en annen elev. Hva skjer når elevene måler seg med et kjapt KI-skrevet ideal i stedet for med medelever som jobber seg fram, og hva gjør det med troen på seg selv?
Annonse
Noen måneder før OpenAI lanserte ChatGPT, hadde jeg en samtale med min gamle lærer Per. Etter tretti år fant vi fort tonen. Vi snakket om mestringsforventning og hvordan han motiverte oss på slutten av 70-tallet. Løsningen var enkel: Han satte oss sammen etter mestringsnivå og fordelte oppgavene etter styrkene våre. Skulder ved skulder opplevde vi gleden av å få det til og av å gjøre hverandre gode. Fortsatt husker jeg både enkelttimer og fag fra Åvangen skole.
Annonse
Tidlig forskning på å lykkes
Motivasjon er et nøkkelord i skolen av en grunn. For at elever skal styrke ferdigheter og oppnå varig læring, må de ha en forventning om at de kan få det til. Det gir dem pågangsmot til nye og ukjente problemstillinger. Det åpner for troen på å lykkes.
Kenneth Bareksten
Kenneth er lektor i Osloskolen med en videreutdanning i spesialpedagogikk. Han har bakgrunn som håndverker, men hoppet av og tok en master på Universitetet i Oslo i britisk poesi fra barokken. Han er opptatt av språklige ferdigheter og ansvarlig bruk av teknologi i skolen. Har gitt ut to bøker og driver nettstedet Lærerliv.
Det er to viktige elementer for å lykkes. De er tidligere mestringserfaringer og speiling, det å se noen som ligner oss selv mestre noe (Bandura, 1977). Når vi løser et vanskelig problem, får vi en solid mestringsfølelse. Innsatsen vi legger ned og opplevelsen av å få det til, gjør at vi forventer et lignende resultat neste gang. Det skaper motivasjon og drivkraft.
For å oppnå en tro på oss selv, må vi også jobbe sammen med noen vi speiler oss i. Når vi ser andre som ligner på oss løse et problem, forsterkes troen på å klare det selv. Felles for begge elementene er at vi må oppleve at egen innsats er av betydning. Vi må tenke sjæl, som Trond Viggo påpekte da vi var unge.
Kan vi speile oss i KI?
Mennesker har alltid sammenlignet seg med andre. Det gir motivasjon og skaper samhold. Ingenting er mer tilfredsstillende enn å se et godt håndverk bli utført. Det er ikke like tilfredsstillende å få et tilsynelatende perfekt skrevet KI-svar. Det er ingen kognitiv kamp og ingen prosess å kjenne seg igjen i.
Det har kommet flere studier om KI i læringsarbeid. I en av dem forbedret studenter tekstene sine med ChatGPT (Fan mfl., 2025). Den viste også at tenkingen besto i å spørre maskinen om å utdype, ikke i å lese kildene og egne svar på nytt. De satt heller ikke igjen med mer kunnskap enn de andre gruppene.
Forskjellen handler om tid og innsats. Å koble det du kan fra før sammen med noe du ikke kan ennå, tar tid. KI gir strukturerte svar, men kan svarene den gir, overføres til noe nytt og til andre områder? Skaperglede, utforskertrang og engasjement er et kart som blir til mens du går. Retningen må du finne selv.
Annonse
Verdien ligger i prosessen
Per hadde skjønt det. Da han utformet klassekartet, var det med et mål om at vi sammen skulle lykkes. Troen på egne evner bygges over tid, og det skaper et fundament som varer livet ut.
Mari, også kjent som BokstavMari, er lærer og forfatter med særlig interesse for tidlig skriving i begynner-
opplæringen. Hun arbeider med opp-
dagende og meningsfull skriving og er opptatt av en balansert bruk av digitale og analoge verktøy.
Kenneth Bareksten
Kenneth er lektor i Osloskolen med en videreutd. i spesialpedagogikk. Bakgrunn som håndverker, men hoppet av og tok en master på Universitetet i Oslo i britisk poesi fra barokken. Opptatt av inkludering, språklige ferdigheter og ansvarlig bruk av teknologi i skolen. Han har gitt ut to bøker og driver Laererliv.no.
Kjersti Eggen Dahl
Kjersti har lektor-
utdanning og PhD i utdanningsvitenskap fra NTNU. Hun er førsteamanuensis i samfunnsfag ved samme universitet og er særlig opptatt av demokrati-
utdanning, unges samfunnsengasjement og klasserom med livlige diskusjoner.
Ola Buxrud
er familiemann, ved-entusiast og lektor i videregående skole i Oslo. På Utdanningsnytt skriver han primært om videregående opplæring.
Anita Holm Cirotzki
er barnehagelærer, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder i kontaktforum for barnehage. Hun er også fast spaltist i Første Steg.
Ingeborg Lovise Tyse
er fra Randaberg i Rogaland og har undervist på videregående siden 2004. Hun er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder yrkesfaglig forum. Hun er også fast spaltist i Yrke.
