© Utdanningsnytt
Debatt
MEST LEST
Korte videoer
Hør podkastene våre her
Ny forskning: Barnehagebarna trives best om morgenen og under utelek
Trivselen til barnehagebarn kan variere mye gjennom én og samme dag. Barna trives best om morgenen, under utelek og når de får være med på aktiviteter som matlaging.
Publisert
Sist oppdatert
Samtidig treffer de ansattes vurderinger av barnas trivsel ikke alltid like godt som barnas egne.
Det viser en ny rapport fra Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS og NIFU.
Forskningsprosjektet er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Forskerne har undersøkt hvordan barna selv opplever barnehagehverdagen, og hva som kjennetegner miljøer hvor barna trives.
I en artikkel på senterets nettsider forteller førsteamanuensis og prosjektleder, Ragnhild Lenes, at de fleste barn trives i norske barnehager.
– På tvers av alle delstudiene i forskningsprosjektet fant vi høy gjennomsnittlig trivsel blant barna, sier Lenes.
Trivselen endrer seg gjennom dagen
Selv om de fleste barna har det bra, understreker forskerne at trivsel ikke er en stabil tilstand. Den varierer både mellom barn og gjennom dagen for det enkelte barnet.
I én av delstudiene fortalte 59 barn hvordan de hadde det tre ganger daglig gjennom ti uker. Resultatene viste at 79 prosent av variasjonen i trivsel skyldtes svingninger hos det enkelte barnet fra situasjon til situasjon.
Barna trivdes aller best om morgenen, under utelek og når de fikk være med på aktiviteter som matlaging.
Overgangssituasjoner var mer krevende. Forskerne fant oftere mistrivsel når barna skulle avslutte lek for å spise eller gå fra ute- til innelek.
– Det viser oss noe viktig, nemlig at trivsel er ferskvare. Trivsel oppstår gjerne i konkrete øyeblikk, og kan i mindre grad sies å være en stabil tilstand hos barn. Det er i stedet knyttet til hva som kjennetegner situasjonen, forklarer Lenes.
Hun advarer mot å la de høye gjennomsnittstallene overskygge barna som ikke har det bra.
– Bak gjennomsnittstallene skjuler det seg store variasjoner i barns trivsel og det finnes barn som mistrives. Denne gruppen kan lett bli usynlig dersom man kun ser på det store bildet, sier Lenes.
De ansatte og barna vurderer ulikt
Rapporten viser også et tydelig sprik mellom barnas og de ansattes vurderinger av trivsel.
Barnas egne vurderinger av hvordan de hadde det i øyeblikket, hadde sterkest sammenheng med trivselen deres over tid. De ansattes vurderinger traff dårligere.
Ifølge forskerne kan én forklaring være at de ansatte vurderer barnets situasjon ut fra helheten og synlige tegn, som om barnet leker, spiser og ikke gråter. Barnet kan samtidig oppleve å ikke få en rolle i leken eller ikke føle seg som en del av fellesskapet.
– Mens ansatte vurderer helheten og gruppen, samt observerbare tegn, som at barnet leker, spiser og ikke gråter, kjenner barna på kroppen hva som skjer akkurat her og nå for eksempel ved å ikke få en rolle i leken, og derfor oppstår nok dette spriket, sier Lenes.
Ansatte som gjennomførte strukturerte samtaler med barna, fortalte at de ofte ble overrasket over svarene. Flere endret også praksisen i barnehagen etter samtalene.
Venner og innflytelse betyr mye
Når barna selv skulle beskrive hva som fikk dem til å trives, trakk de særlig fram vennskap, lek og følelsen av å høre til.
Å bli stengt ute fra leken ble beskrevet som noe av det mest smertefulle barna kunne oppleve i barnehagen. Samtidig viste studien at noen barn også trives med å kunne trekke seg tilbake, leke alene eller holde på med rolige aktiviteter.
Muligheten til å påvirke sin egen hverdag hadde også betydning. For barna handlet medvirkning først og fremst om å ha innflytelse i leken og over det som skjedde i løpet av dagen.
Forskerne fant dessuten at kvaliteten på de konkrete møtene mellom barn og voksne var viktig. Barna trivdes best når de ansatte var emosjonelt tilgjengelige, hjalp dem inn i lek og la til rette for gode opplevelser i fellesskapet.
– Relasjoner og samspillskvalitet er med andre ord det viktigste, sier Lenes.
Rapporten bygger på fem ulike datakilder. Blant disse er observasjoner og intervjuer i tre barnehager, strukturerte samtaler med 235 barn og data fra mer enn 1200 barn i 110 barnehager.
Forskerne anbefaler blant annet at barnehagene følger opp trivsel på individnivå, snakker systematisk med barna, prioriterer inkludering og planlegger overgangene mellom ulike aktiviteter bedre.
