Tidenes lengste lærerstreik: – Denne type streik gir betydelig slitasje på arbeidstakerne
Lærere ved Bergen Kristne Grunnskole har streiket i over 150 dager for å få tariffavtale. Arbeidslivsforsker Kristine Nergaard sier at slike streiker kan oppleves mer personlig belastende.
Publisert
Sist oppdatert
Streiken ved Bergen Kristne Grunnskole er tidenes lengste lærerstreik, og det er lite som tyder på at det nærmer seg en løsning.
– Streiker som handler om opprettelse av tariffavtale kan bli langvarige og er krevende for begge parter, sier Nergaard, som er forsker ved Fafo som jobber med områder som fagorganisering og tariffavtaler.
Hun viser blant annet til de Tesla-ansatte i Sverige som streiket i flere år.
– Men de vant ikke fram selv om fagbevegelsen står sterkt i Sverige.
Hun sier det gjerne er to-tre slike streikekonflikter hvert år i Norge, men de er mer vanlige blant LO-forbund i privat sektor.
– Denne type streik gir betydelig slitasje på arbeidstakerne. Vanligvis er det ganske få personer som er i streik, og en slik streik oppleves nok som mer personlig belastende enn en landsdekkende tariffstreik. Det er et spørsmål om hvor lenge de orker å stå i det, og hvor mye støtte de får, ikke bare økonomisk, men også gjennom oppmuntring og tilstedeværelse fra fagforeningen og i mediebildet, sier Nergaard.
– Arbeidet skal stå ugjort
Det hun mener er spesielt med streiken ved Bergen Kristne Grunnskole, er hvordan arbeidsgiver har gått til nyansettelser under streiken. De streikende kaller det streikebryteri, mens skoleledelsen avviser det. De mener de nyansatte lærerne ikke er erstatning for de streikende, men at de kommer som en følge av elevvekst, at ansatte flytter eller er ute i permisjon og som en del av en målrettet pedagogisk satsing.
– Hvis de ansetter personer som gjør arbeidsoppgavene til dem som er i streik, er det klart streikebryteri. Men hvis de nye ansatte skal gjøre andre arbeidsoppgaver enn lærerne som streiker, er det en litt annen situasjon, sier Kristine Nergaard, forsker ved Fafo
Det er ikke ulovlig å drive streikebryteri, men det anses som høyst problematisk i norsk arbeidsliv. Nergaard sier spørsmålet er om skolen ville ansatt disse lærerne dersom det ikke hadde vært streik.
– Arbeidsoppgavene til de streikende lærerne skal stå ugjort, dersom det ikke skal kalles streikebryteri. Samtidig argumenterer skoleledelsen med at de har ansvar for å sørge for at undervisningen blir gjennomført, så det er en form for dobbeltkommunikasjon her, sier Nergaard.
Les også: Får 40 millioner i statsstøtte: – Dette er streikebryteri finansiert av skattebetalerne
Blokade
Dersom en streik truer liv og helse, kan staten gripe inn med tvungen lønnsnemnd, men det er lite aktuelt i denne streiken, ifølge Nergaard. Et annet alternativ er å ta det inn til mekling hos kretsmekleren, for å se om det er mulig å komme til enighet, men det er også lite sannsynlig at vil føre fram.
Dersom streiken varer så lenge at de streikende til slutt går over i andre jobber, slik at streiken ebber ut, vil Utdanningsforbundet gå til blokade av skolen. Det innebærer at ingen medlemmer i Utdanningsforbundet har lov til å være ansatt ved skolen.
– Enkelte politikere på Stortinget ønsker lovendringer som vil kreve tariffavtale for at privatskoler skal få statsstøtte, hva tror du om det?
– Jeg er usikker på hvor realistisk det er å få inn slike krav for å motta statsstøtte. Vi har i Norge først og fremst hatt slike diskusjoner i forbindelse med offentlige anskaffelser, som ligger under et annet regelverk. Her har man fått regler om at den som får oppdraget skal ha betingelser som følger de vanlige lønns- og arbeidsvilkårene i bransjen. Dette er for å unngå det som ofte betegnes som sosial dumping. Da er det ikke et lovkrav om tariffavtale, men et krav om at man ikke kan underby de tariffavtalene som finnes ellers i bransjen, sier Nergaard.
Sympatiaksjoner
Hun sier det ofte er LO-forbund som står i streiker om å opprette tariffavtale, og at disse forbundene i tilfeller med langvarig konflikt kan ty til sympatiaksjoner.
– For eksempel kan man be medlemmer i andre forbund om å la være å levere varer eller tjenester til den aktuelle bedriften. Eller det kan være at medlemmer fra andre fagforbund møter opp utenfor bedriften med faner og løpesedler for å legge press, og gjennom det påvirke bedriftens kunder, sier Nergaard.
Hun sier at siden dette er krevende streiker å stå i, skjer det også at arbeidstakersiden dropper å bruke streikevirkemiddelet.
– Hvis de innser at de neppe kommer til å vinne fram gjennom en streik, setter de kanskje ikke i gang med det. De må også vurdere om medlemmene klarer å stå i streiken. Blir det en langvarig konflikt, kan det ende med at noen av de streikende slutter underveis og får seg jobber andre steder. Da faller det fort sammen. Så et forbund vil nøye vurdere sannsynligheten for å nå fram, før de går ut i streik om å opprette tariffavtale, sier Nergaard.
