Skolestart: – Leken er ikke gratis
Debatt: En ekstra leketime er ikke nok. Lærere trenger kunnskap og rammer for å bruke lek som pedagogisk tilnærming gjennom hele skoledagen.
Publisert
Sist oppdatert
Neste uke starter skolen opp igjen etter sommeren, og om lag 50-60.000 førsteklassinger over hele landet har sitt aller første møte med grunnskolen. Men hva er det de møter? Et klasserom der de kan «snuble» i leke- og læringsmuligheter, eller en hverdag nærmest strippet for lek, og dermed også strippet for læring?
Å begynne på skolen er en av de største overgangene i et barns liv. For mange oppleves den som overveldende. Nettopp derfor er det viktig at de møter noe kjent, nemlig lek. Som er en grunnleggende forutsetning for barns trivsel og utvikling.
Forskning er tydelig på at barn i alderen 0-8 år lærer best gjennom lek. Internasjonal forskning på playful learning (lekbasert læring) viser at barn lærer best når fri lek kombineres med veiledet lek. I to norske store studier med over 2000 barn fant vi at barnehager som tok i bruk mer veiledet lek i tillegg til den frie leken, bidro til mer læring og utvikling hos barna enn barnehager med «vanlig» praksis. Dette gjaldt særlig for selvregulering og matematikk, og effekten varte inn i første klasse.
Tilbakemeldingene fra barnehagelærerne var at den veiledede leken stimulerte barnas videre lek snarere enn å drepe lekelysten. Funnene antyder at lek og læring ikke står i motsetning til hverandre – tvert imot kan en bevisst, lekbasert pedagogikk styrke både barns lek, utvikling, motivasjon og fellesskap.
Voksne må legge til rette for gode lekemiljøer
Derfor ble vi som utdanningsforskere svært glade for beskjeden som kom i vår om at regjeringen vil gi de yngste elevene en mer helhetlig skoledag der lek, læring, fysisk aktivitet og sosial utvikling ses i sammenheng. Det er et viktig og gledelig initiativ i tråd med internasjonal forskning – og noe vi ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning har forsket på over flere år.
Veiledet lek innebærer ikke at læreren overtar leken, men at voksne bevisst legger til rette for lekemiljøer der barna kan utforske, samarbeide og oppdage nye sammenhenger med en intensjon om læring og utvikling. Slik utvikles språk, matematikk, selvregulering, kreativitet og motivasjon samtidig.
Lekbasert læring handler altså om å skape rike og engasjerende lekemiljøer der barn kan utforske, undre seg, oppleve mening og – som noen av grunnleggerne av denne pedagogikken uttrykker det – «snuble i læringsmuligheter». Dette kan for eksempel skje ved at læreren lager til et butikk-lekemiljø sammen med barna. Når barna lager plakater med navn og priser, skriver handlelister og regner ut summen av det de handler, så får de erfaringer med tall og bokstaver i tillegg til å bli «badet» i mye god sosial læring.
Alle barn må få mulighet til å finne sin plass
Vi er glade for at stadig flere førsteklasser starter skoledagen med en leketime. Mange rapporterer om positive gevinster i form av trivsel og muligheter for å bygge vennskap og fellesskap i klassen. Men her er det viktig å understreke: En time med frilek på timeplanen er ikke nok i seg selv. Lærere trenger god kunnskap om fri lek for å kunne støtte alle barn inn i den. Uten denne kompetansen risikerer vi at enkelte barn vandrer rundt i klasserommet uten å finne sin plass i leken – og dermed går glipp av nettopp det som gjør leken så verdifull: fellesskapet, samspillet og den sosiale tilhørigheten. Å støtte barn inn i lek krever faglig kunnskap og tilstedeværelse av lærerne.
Utfordringen er dessuten at den lekne tilnærmingen ofte stopper når undervisningen begynner. Resten av skoledagen gjennomføres gjerne som tradisjonell undervisning. Dermed opprettholdes dikotomien og motsetningen mellom lek og læring.
Nettopp her mener vi lekbasert læring har sitt største potensial. Det er her vi tenker at kunnskap om lekbasert læring (en kombinasjon av fri lek og veiledet lek) ville være svært nyttig og i tråd med regjeringens ambisjoner om en mer helhetlig skoledag der læring, lek, fysisk aktivitet og sosial utvikling ses i sammenheng.
En ekstra leketime er ikke nok!
Å undervise gjennom lekbaserte tilnærminger krever bevissthet og høy pedagogisk kompetanse. Det handler ikke om å «slippe barna løs», men om å planlegge aktiviteter som bygger på barnas initiativ, interesser og medvirkning. Teori og forskning peker på at barn lærer og trives best gjennom lek preget av aktivitet, engasjement, samspill, glede, mening og mulighet for gjentagelse. Derfor er lekbasert læring en krevende, men svært kraftfull pedagogikk.
Dersom regjeringen virkelig ønsker en mer helhetlig skoledag, er ikke en ekstra leketime nok. Vi må sikre at lærere har god nok kunnskap om lek, både fri og veiledet lek, og at de får gode muligheter til å trene på å bruke lek som pedagogisk tilnærming gjennom hele skoledagen.
Dette forutsetter at lekbasert læring er tematikk i grunnskolelærer-utdanningen og videre- og etterutdanningene, og at skolene har rammer i form av gode fysiske miljø og nok personal som gjør gjennomføring av lekbaserte tilnærminger mulig. Det vil med andre ord si at leken ikke er gratis! Men forskningen peker på at gevinsten kan være stor – både for lek, læring, trivsel og fellesskap.
Referanser
Rege, M., mfl. (2024). The Effects of a Structured Curriculum on Preschool Effectiveness. A Field Experiment, 59(2), 576–603.
Størksen, I., mfl. (2023). The playful learning curriculum: A randomized controlled trial. Early Childhood Research Quarterly, 64(3), 36–46.
