Skolen bør la elevene lære gjennom rammelek

I en rammelek planlegger lærere og elever sammen en større lek der hele klassen kan leke sammen (Broström, 2005). Valg av tema, selve rammen, er avgjørende for at leken skal fungere godt. Aktuelle tema kan være hentet fra noe barna selv har opplevd, fra det voksne yrkeslivet eller fra litteratur. Det avgjørende er at barna har noe innsikt eller erfaringer å bygge på, så de kan medvirke til å forme leken ut fra egne interesser og ønsker. Elevenes medvirkning er en driver i arbeidet. De er med på å planlegge gjennom for eksempel tankekart, og bygge opp rammen ved å finne fram utstyr, og de kan selv bestemme rollen sin.

Et annet viktig kjennetegn ved rammelek er at læreren tar en aktiv, lekende og støttende rolle (Broström, 2005, 2019). Læreren i rolle kan gå inn og leke med elever som kan være usikre eller ikke helt finner sin plass. Kanskje kan de sammen gå og kjøpe billetter til karusellen på tivoliet?

Lekens betydning for barn er uvurderlig. Leken er selve livet for barna fra tidlig alder, og skolen må gi tid, plass og rom for lek (Bjørnestad mfl., 2024). Når barn blir spurt om hva som er viktig i overgangen til skolen, nevner mange lek og at de setter pris på å delta i et fellesskap av venner. Lek i klasserommet kan ta mange ulike former, og noen ganger har leken faglig innhold (Bjørnestad mfl., 2024; Breive, 2022; Wohlwend, 2023). Vi vil argumentere for rammelek som en del av de lekende tilnærmingene i skolen, som et tillegg til frilek.

96 eksempler på rammelek

I denne artikkelen skal vi ta for oss rammeleker laget for elever på 1.–4. trinn av lærere som tar videreutdanning i begynneropplæring. I vår studie ønsket vi å undersøke hvordan rammelek kan legge til rette for elevmedvirkning og utgjøre en meningsfull sammenheng når elevene skal ta i bruk lesing, skriving og matematikk. Lærerne jobbet i grupper på fire. Det var et krav at de skulle lage en felles digital fortelling med bilder og elevarbeider fra gjennomføring, samtidig som de muntlig reflekterte om rammeleken med tanke på elevmedvirkning, literacy og matematikk. Til sammen har vi samlet materiale over 4 år, fra 96 studenter som i hver sine klasserom har gjennomført rammeleker. Deretter har de i grupper laget til sammen 25 digitale historiefortellinger på 7–9 minutter. Vi har analysert historiefortellingen ved hjelp av tematisk datadrevet analyse (Braun mfl., 2019). Analysen besto av to trinn. Først så vi på ulike typer rammelek, deretter analyserte vi hvordan lesing, skriving i en meningsfull sammenheng (literacy) og matematikk kunne inngå som del av leken.

Resultater

Det er et bredt spekter av tema og tilnærminger i materialet, men noen hovedkategorier peker seg ut: rammelek som tar utgangspunkt i næringsliv eller offentlig institusjon, rammelek med reiser, rammelek basert på tekster og til slutt rammeleker som tar utgangspunkt i én aktivitet. Vi vil i det følgende presentere materialet på overordnet nivå, for så å gå i dybden med noen eksempler. I disse eksemplene peker vi også på hvordan lesing, skriving og matematikk er integrert.

Tema fra næringsliv eller offentlig institusjon

Mange rammeleker tar utgangspunkt i næringsliv eller en offentlig institusjon som er kjent fra hverdagen, som butikk, tivoli eller sykehus. Det er denne gruppa rammeleker som har vært mest kjent og studert tidligere (Skrivesenteret, 2022). Felles for disse er at det er noen som går i roller som ansatte, mens andre er kunder, publikum, pasienter eller andre brukere. Denne dynamikken gjør at rammeleken fungerer godt og kan foregå over tid. Mange ønsker også å bytte rolle, så en kan være både ansatt og bruker.

I vårt materiale var det eksempel på bokkafé, der elevene både lagde menyer med mat og ordnet med bestilling og servering, og samtidig var det mulig å låne bøker å lese i mens man spiste. Da trengtes det lånekort, oversikt over bøker og bokanmeldelser, som ofte ble skrevet med «hemmelig skrift». Noen organiserte kino, med plakater, billetter, seterader og avstemming om hvilken film de skulle se.

Andre hadde blitt enige med elevene om å ha tivoli med både karusell, berg-og-dal-bane og boder der en kunne prøve lykken. I oppstarten gikk læreren inn i rollen som direktør med hatt og jakke. For å få fram barnas erfaringer ble det laget felles tankekart om tivoli (figur 3). Elevene bidro, og lærer modellerte skriving på tavla. Før gjennomføringen var det avgjørelser som måtte tas, som å bestemme pris på billetter:

Direktør (lærer i rolle): Hva gjør du, da?

Elev: Skriver hvor mye kroner det er.

Direktør: Hva står det der?

Elev: Det var egentlig hvor mye vi trodde det skulle koste (peker på tallet 20 på plakaten), men så bytta vi til 1000 for vi trodde det var det det skulle koste.

Direktør: Men hvorfor?

Elev: På grunn av 1000 ble litt for mye, 20 ble litt for lite, og 100 ble litt for passe.

Direktør: Flott!

Vi ser at matematikk ble aktivt brukt, koplet til en reell situasjon for elevene i rammeleken. Andre elever syntes det var vanskelig å skrive tall på plakater. Når elevene sier at de ikke kan skrive, forsikrer tivolidirektøren dem om at de vil få hjelp. I forberedelsene til leken prøver de seg fram, som følgende eksempel viser.

Barna spør hverandre: «Hvordan skrives tallet tusen?» En gutt skriver først 0001 og sier: «Ja, men nå er det tre nuller, da kan det bli tusen.» En annen kommenterer: «Det der er ikke tusentallet.» Gutten svarer: «Det har pappa sagt. Hvis det er tre nuller.»

Elevene lagde plakater, lister og billetter som de brukte i leken (figur 4). En gutt skriver på en plakat: «kaste på blink» for å vise hva publikum kunne gjøre. I den «skumle» matboden i spøkelseshuset var det popkorn og slikkepinner å få kjøpt.

Etter at de hadde laget i stand tivoli, kunne de leke. Elevene var litt overraska over at de skulle leke hele dagen. I etterkant fikk elevene lov til å skrive om tivolileken.

Rammelek med reiser

Reiser inspirerer flere rammeleker. Det er både reiser i naturen, som å dra på safari eller utforske skogen eller byen ved skolen, eller reiser som starter på en flyplass og inkluderer selve flyturen og det å lande i andre land. Felles for disse er at de innebærer å planlegge, pakke det nødvendige, finne fram og komme til en annen virkelighet. Elevene har ofte roller som turister eller oppdagelsesreisende og samhandler med de som jobber på flyplassen eller bor i landet, eller de tar rollen som ville dyr i jungelen.

I flyleken lager elevene utstyr til sikkerhetskontroll og til cockpit, og de lager opplysningsskilt med ord som EXIT. De leser inn hva som sies fra cockpit og i kabinen, og kjører dette som opptak mens de leker.

I løpet av flyturen er det sikkerhetsdemonstrasjon og matservering, det kommer informasjon fra pilotene om turen og om landing på destinasjon. Elevene har laget alt materialet selv, og det estetiske er sentralt. De viser stor innlevelse og engasjement i dramatiske momenter i både forarbeid og gjennomføring. Matematiske begreper som mer, mindre, større, bak og foran inngår i leken.

Rammelek basert på litteratur, film eller annen kultur

En del rammeleker tar utgangspunkt i litteratur, film og andre sakspregede og skjønnlitterære tekster. Et fellestrekk og en styrke ved disse er at klassen i fellesskap får en forforståelse ved å for eksempel lese en bok. Alle elevene har dermed forutsetninger til å skjønne rammen i leken. For eksempel fikk flere klasser brev fra klassebamsen om at den var forsvunnet. Hvilke roller måtte de ta for å finne igjen bamsen?

Noen andre elever fikk se filmen Geitekillingen som kunne telle til ti for å gi dem felles erfaring med hva en gård er, og høre om dyr som kan høre til. Elevene gikk inn i rollen som bonde, og med materialer de hadde funnet i skogen, lagde de innhegninger der fire og fire dyr skulle bo sammen.

Selve leken inneholdt mye matematisk tenkning og kommunikasjon (Nergård og Wæge, 2021) der objektene som inngår i leken, telles, sorteres og sammenlignes. Ulike typer objekter anvendes, og barna kommuniserer matematikk når det gjelder hvordan de teller, adderer, subtraherer og grupperer. Elevene teller med utgangspunkt i fire og fire, som er antallet dyr i hver innhegning. Dette er eksempler på utforskende tellemåter som er knyttet til lek (Breive, 2022). Læreren la også opp til at elevene skulle skrive fra bondegårdsleken, og da fikk elevene gjøre som de selv ville.

Rammelek med én hovedaktivitet

Rammeleker trenger ikke være komplekse eller omfattende, de kan kretse om én hovedaktivitet. Det sentrale er at elever og lærere går i roller innenfor en omforent ramme og leker der. I materialet er det eksempler på rammeleker der elevene får oppdrag de skal løse i rolle. For eksempel lekte noen at de var bygningsarbeidere som skulle bygge tårn. Elevene diskuterte hva ordet størst betydde, er det snakk om høyde eller bredde? Deretter eksperimenterte og samarbeidet de om utformingen.

Andre var forskere som skulle sortere ting de fant ute. De måtte selv finne ut hva slags forskere de var, og hvordan det da var logisk å sortere ting. Forskerne måtte for eksempel sortere på en helt annen måte enn klassen som lekte hunder. Også hundene sorterte tingene de fant, men for en golden retriever vil en pinne være noe helt annet enn den er for en romforsker.

Også hundene måtte forklare kriteriene for hvordan de hadde valgt å sortere. De bjeffet og peste mens de forklarte. Det kunne handle om egenskaper, som at det for eksempel kunne bøyes, at det var en bestemt kategori (for eksempel planter), eller at det ikke var noe for hunder (for eksempel søppel). På denne måten jobbet elevene med overordning av begreper, argumentasjon og det å forklare for de andre hundene at kategoriene de hadde brukt, var rimelige. Det å kunne kategorisere er relevant både innenfor matematikken og i norskfaget.

Diskusjon

Det vi ønsket å undersøke, var hvordan rammelek kan legge til rette for elevmedvirkning samt matematikk og literacy, der tekst blir brukt i en meningsfull sammenheng i begynneropplæringen. Vi har i vårt materiale mange eksempler på at rammeleker kan bidra til at elevene får lekt i skolen, med stor grad av medvirkning. Det er avgjørende at man da enten tar tak i den forforståelse elevene har, eller at man skaper en felles forforståelse, slik at elevgruppa i samarbeid med lærer kan bestemme rammene for leken. Læreren må våge å gå inn i en rolle for at det skal bli en god rammelek, og ikke minst våge å sette av nok tid til selve leken. Da blir leken tatt på alvor og vil gi varig læring, for eksempel om hvorfor man trenger skrift og tall, og hvordan elevenes egne bidrag kan være verdifulle (Wohlwend, 2023).

Gjennom å bidra med tankekart kunne elevene vise hvilken innsikt de hadde i temaene for leken, og komme med ideer om hva de ønsket å lage. Elevene laget kulisser og rekvisittene det var behov for, og ble slik aktive medspillere når det gjaldt å bestemme rammene for leken. Mange av studentene påpekte at leken etter hvert ble friere etter som elevene brukte rammeleken til videre utfoldelse. Det var ikke lenger nødvendig at læreren skulle holde leken i gang. Noen tolket dette positivt, som at det vitnet om engasjement og ga elevene mulighet til å utfolde seg. Andre oppsummerte med at «så begynte de bare å leke», og oppfattet det som negativt at den eksplisitt «skolske» aktiviteten ble borte.

Matematikk var sentralt i rammelekene, elevene arbeidet muntlig og skriftlig med tallrekka, og de regnet og gjorde overslag om størrelser og priser. De regnet ut fra menyer og priser, de klassifiserte og kommuniserte ut fra matematiske begreper, og de utforsket dimensjoner i rommet. Underveis i leken prøvde de seg fram med penger og objekter, diskuterte og hjalp også hverandre med for eksempel utforming av installasjoner og skriving av tall.

Rammelekene skapte et behov for lesing, skriving og regning, både for å forberede leken og for å gjennomføre selve leken (Bjørkvold, 2018). Barna skrev underveis, ved å lage plakater, oversikter, menyer og priser. Skriving og lesing var en naturlig del av det å etablere en ramme, for så å leke. Leken ga dem mulighet til å ta risiko og prøve seg som skrivere, noe som er viktig for unge elever (Håland mfl., 2019). Elevene ga videre uttrykk for at det var gøy å skrive om det de hadde lekt, så lenge innfallsvinkelen var at de fikk skrive om det som hadde vært gøy, og ikke det de hadde lært.

Rammelek kan skape behov for både matematikk og literacy. Elevene opplever medvirkning gjennom å bestemme rammen, gjennom å lage alt de trenger til leken og ikke minst gjennom å leke og la leken ta over. Til dette trengs det modige lærere som tør å ta barnas lekekompetanse på alvor. De vet at elevene lærer masse gjennom lek, også det skolefaglige, selv om elevene selv ikke tenker så nøye over akkurat det.

Litteratur

Ackesjö, H. (2017). Children’s play and teacher’s playful teaching: A discussion about play in the preschool class. British Journal of Education, Society & Behavioural Science, 19(4), 1–13.

Bjørkvold, T. (2018). Å skape behov for skriving – Literacypraksiser hos elever som forsker [Doktorgradsavhandling]. OsloMet – storbyuniversitetet. Oslo.

Bjørnestad, E., Myrvold, T.M., Dalland, C.P., Hølland, S, Andersson-Bakken, E., Svanes, I.K., Sundtjønn, T. & Håøy, A. (2024). Klasserommets praksisformer 20 år etter. En evaluering av seksårsreformen. OsloMet Skriftserie 2024 nr. 4, Sluttrapport.

Braun, V., Clark, A., Terry, G. & Hayfield, N. (2019). Thematic analysis. I: P. Liamputtong (red.), Handbook of research methods in health and social sciences (s. 843–860). Springer. https://doi.org/10.1007/978-981-10-5251-4_103

Breive, S. (2022). Matematisk problemløsning, lek og kroppslig tenkning. I: S. Breive, L.T. Eik & L. Sanne (red.), Lekende læring og lærende lek i begynneropplæringen. Fagbokforlaget

Broström, S. (2005). Transition problems and play as transitory activity. Australasian journal of early childhood, 30(3), 17–25.

Brostrøm, S. (2019). Leg i 1.klasse. I: A.A. Becher, E. Bjørnestad & H.D. Hogsnes (red.). Lek i begynneropplæring. Lekende tilnærminger i skole og SFO. Universitetsforlaget

Håland, A, Hoem, T.F. & Mc-Tigue, E.M. (2019). Writing in first grade: The Quantity and Quality of Practices in Norwegian classrooms. Early Childhood Education journal, 47: 63–74 https://doi.org/10/s10643-018-0908-8

Nergård, B. & Wæge, K. (2021). Effective mathematical communication in play-based activities: A case study of a Norwegian preschool. Nordic Studies in mathematics Education, 26(2) 47–66.

Skrivesenteret. (2022). Butikklek på første trinn https://skrivesenteret.no/ressurs/butikklek-pa-forste-trinn/

Wohlwend, K. (2023) Serious play for serious times. Recentering play in early literacy classrooms. The reading teacher, 76(4) (478–486)

Om forfatteren

Annbjørg Håøy er førstelektor i pedagogikk ved grunnskolelærerutdanningen på OsloMet. Hennes forsk-ningsinteresser er begynneropplæring, spesielt barns lek, vennskap og læring. Hun jobber for tiden med tverrfaglige perspektiver i grunnutdanningen, blant annet med utvikling av praktisk-estetiske tilnærminger som storyline og uteskole.

Tuva Bjørkvold er førsteamanuensis i norsk ved grunnskolelærerutdanningen på OsloMet. Hennes forsk-ningsinteresser er begynneropplæring, utforskende arbeidsmåter, literacy og fagovergripende perspektiver. Hun jobber for tiden med tverrfaglighet og utvikling av en profesjonsrettet entreprenøriell master.

Oversikt over rammeleker i studien

• rammelek med utgangspunkt i næringsliv eller offentlig institusjon

- kafé, kiosk, iskiosk, restaurant

- bokkafé med mat og utlån av bøker

- butikk

- kino

- tivoli

- bamsesykehus

• rammelek med reiser

- safari, skogen

- flyplass, flyreise

• rammelek basert på litteratur, eventyr, film eller annen tekst

- bondegård, Geitekillingen som kunne telle til ti

- dyreklinikk, Petra vil bli dyrlege

- brev fra klassebamse som er forsvunnet

• rammelek med én hoved-aktivitet

- forskere som sorterer

- hunder som samler ting og sorterer dem

- arbeidere som bygger det høyeste tårnet