• Barnehage
  • Skole
  • Samfunn
  • Debatt
  • Lærerjobb.no

Synshemming, musikk og mobilitet

Fagartikkel: Denne artikkelen drøfter hvorvidt musikkutøvelse kan ha god innvirkning på mobilitetsferdigheter hos barn og unge med synshemming.

Hvordan forholder barnehagelærere og styrere seg til mobbing i barnehagen?

Fagartikkel: 20 barnehageansatte forteller om hvordan de forstår mobbebegrepet, deres tanker om hvordan mobbing kan forebygges, og hvordan man bør gripe inn for å stanse den.

Hva skjedde med ideen om en kultur for læring i skolen?

Fagartikkel: Begrepet «kultur for læring» sto sentralt i introduksjonen av Kunnskapsløftet; i dag ser vi at det var vagt i sitt innhold og manglet en klar definisjon.

Læringsfremmende tilbakemeldinger i engelsktimer

Fagartikkel: Med mer satsing på underveisvurdering er det sentralt å forstå hvordan lærere kan gi læringsfremmende tilbakemeldinger i sine klasserom. En videostudie har undersøkt hva som kjenne-tegner slike vurderings-situasjoner i engelsk på ungdomstrinnet.

Digitalt arbeid med multimodale tekster

Fagartikkel: Et nytt forskningsprosjekt ser nærmere på vurderingen av elevenes sammensatte tekster i alle fag.

Den tillitsvalgtes rolle i det faglige utviklingsarbeidet

Den tillitsvalgte har et medansvar, ikke bare for lønns- og arbeidsvilkår, men også for det faglige utviklings-arbeidet på arbeidsplassen. Men hvordan dette ansvaret skal utøves i offentlig sektor, er uklart.

Lærarrolla i fagfornyinga: Å utføre – eller å skape

Fagartikkel: Om Fagfornyinga skal bli ein suksess, vil avhenge av om teksten er presis nok. Tidlegare satsingar viser at lærarar risikerer å bli skulda for å ikkje gjere det dei skulle, når det i realiteten viste seg at sjølve teksten i styrings-dokumenta var for abstrakt og uklår.

Fagfornyinga i reformhistorisk perspektiv

Fagartikkel: Utfordringa med den overordna delen av fagfornyinga er å gjere lærarane kjende med og forplikta av innhaldet. Utfordringa med planane for faga er å få det heile til å henge saman.

Fagfornyelsen – utfordringer og muligheter for skoleledere

Fagartikkel: Skolen møter i dag et fornyet krav om omstilling og effektivisering av ressursbruken, samtidig som det forventes en kontinuerlig utvikling. En skoleleder må håndtere både behov for stabilitet og krav om forandring innenfor et felt med sterke spenninger.

Samarbeid om vurdering – profesjonsfellesskapets rolle

Fagartikkel: God vurderingspraksis krever samarbeid mellom lærere. De må klargjøre hvordan de forstår vurdering, og hvilke konsekvenser denne forståelsen har, gjennom praktiske handlinger.

Lærerens rett til å tolke – og plikt til å handle

Fagartikkel: Den praksis som etablerer seg i Skole-Norge i forbindelse med fagfornyelsen, vil være med på å forme den framtidige oppfatningen av hva som er god og forsvarlig yrkesutøvelse for lærere.

En vogn med fire seter er et godt sted for de yngste barna å oppleve fellesskap

Fagartikkel: Firesetersvogen er et godt sted for nonverbal kommunikasjon og opplevelse av fellesskap for de yngste barna i barnehagen, viser studie.

Handal: − Lærerne kan prege den faglige og pedagogiske utviklingen i skolen mer nå enn før

Lærerne har mer støtte enn på lenge for at de skal være med å prege den faglige og pedagogiske utviklingen i skolen. Dette er en sjanse vi må gripe, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

Godt arbeid med læreplaner sammen

Fagartikkel: Fagfornyelsen innebærer en ambisjon om mer sammenheng og høyere overførings-verdi fra time til time. Det kommer kanskje aller tydeligst frem i et nytt og svært ambisiøst kompetansebegrep.

Forming i barnehagen er mer enn bordaktiviteter med maling og påskepynt

Fagartikkel: Det er også barns undersøkelser av spor i snø, landskap i sandkassa og å dra på kvister og greiner.

Her er de nye reglene for å sikre barn et godt barnehagemiljø

JUSS: Nye endringer i barnehageloven skal bidra til å sikre at barn har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Reglene gjelder fra januar.

14 år etter avsluttet ungdomsskole – slik gikk det

Fagartikkel: Det lønner seg å fullføre videregående, både for å få jobb og for hvor mye man tjener. Rundt 10 000 ungdommer er blitt fulgt fra de gikk ut av ungdomsskolen og til de var 30 år gamle.

Kunstfagene i barnehagen har mange digitale muligheter

Fagartikkel: Med videofilm og en projektor ble farger i vann, leirskulpturer og plastelinaballer til spennende digital kunst.

Crossfit i kroppsøvingsfaget

Fagartikkel: Crossfit blir ofte fremstilt som en kroppsfokusert og maskulin treningsform. Men denne treningsmetoden er i virkeligheten svært fleksibel, og i sin mer moderate form har den egenskaper som vil kunne gi et viktig bidrag til kroppsøvingsundervisningen.

Om å forebygge utenforskap

Det er alltid en fare for at elever velger bort skolen og knytter seg til alternative grupperinger utenfor. Å arbeide med å få elevene til å heller velge fellesskapet i skolen krever faste strukturer og stor tålmodighet.

Aktivt samarbeid bremser ekstremismen

Kontinuerlig bygging av relasjoner og aktivt samarbeid med elever og foreldre har gitt framgang i bekjempingen av ekstremisme og radikalisering på Lövgärdesskolan i Göteborg.

Svensk spesialistressurs mot ekstremisme

Center mot våldsbekajande extremism (CVE) er et ressurssenter som skal veilede og støtte svenske skolers bekjemping av ekstremisme og radikalisering.

Mer didaktikk, takk

Fagartikkel: Jeg ønsker mer oppmerksomhet rettet mot innholdet i undervisningen og kunnskap om didaktikk (undervisningslære) i spesialpedagogikken.

Når forsøk på inkludering blir ekskludering

Fagartikkel: Det er en generell antakelse at skolen har et særansvar i å forebygge radikalisering av unge mennesker, uten at man vet sikkert om slike tiltak virker. Det kan hende skolens viktigste bidrag heller må være å forebygge terrorfrykt.

Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Fagartikkel: Det finnes ingen fasitsvar på hvordan skolen kan bidra til å hindre voldelig ekstremisme. Likevel kan mye gjøres gjennom å arbeide med elevenes opplevelse av tilhørighet.

Elever som mobber

Fagartikkel: Skolen preges fortsatt skolen av negative og stigmatiserende beskrivelser av elever som mobber andre. Slike holdninger kan være et hinder i arbeidet med å begrense mobbing i skolen.

Praksisnær bok om læringsstrategier

Pugging har fått et ufortjent dårlig rykte, hevder Mette Bunting i denne boka.

Morsmålsaktiviserende læring vil være mest effektiv når man har tilgang til flerspråklig personale i barnehagen eller skolen

Fagartikkel: Når en elev har lite erfaring og ferdigheter i opplæringsspråket, kan en god flerspråklig opplæring være helt avgjørende for at han eller hun skal tilegne seg kunnskap og nye språkferdigheter.

Om de minste barna fikk bestemme, ville de velge tradisjonelle formingsaktiviteter som potettrykk, påskekyllinger og julenisser? Neppe.

De vil heller leke med materialene.

Hva dagens norsklærere kan lære av «Jonas»

9. oktober ville forfatteren Jens Bjørneboe ha fylt 100 år. Den norsklærer som ikke formidler hans roman «Jonas» til sine elever, har forsømt sitt oppdrag.

Er barnehagelærarar gjort usynlege som profesjonsutøvarar?

Debatt. Det er på høg tid at barnehagelæraren vert synleggjort i styringsdokumenta.

Nedstengningen av barnehagene under koronapandemien har ført til at både ansatte og foreldre har erfart hva som er en god barnehage

Innspill: Nå trengs politisk handling, mener Morten Solheim.

Empati og kreativitet vil være de viktigste egenskapene på våre barns CV-er om 30 år

Debatt. Derfor er kreativitet og kunst viktig for barns læring

Barnehagene jobber minst med kunst og kultur: – Blir kanskje sett på som mindre viktig

Barnehagene jobber mest med språk og fysisk aktivitet, viser forskning, mens kunst og kultur er i andre enden av skalaen.

Flere er kritiske til et søkelys på høytidsfeiringer i flerkulturelt arbeid

Fagartikkel: En slik «turisttilnærming» kan likevel være en god start, viser studie.

«Omsorg må ligge i bunn for at barna skal ta til seg læring»

Fagartikkel: Det sier barnehagelærerne i en studie om helhetlig tilnærming til læring i barnehagen.

Det er vanskelig for meg å tro at et barn på fire år, som eksponeres for fire språk, ikke blir språkforvirret

Debatt: Jeg sliter med å se meningen i at små barn skal lære mange ulike språk uten tilknytning til verken morsmål eller offisielt språk i landet de bor i.

Et godt og likeverdig samarbeid mellom utdanningene og barnehagene betyr mye for studentenes faglige utvikling

Fagartikkel. Der betyr gode relasjoner, god struktur og å avklare forventninger om roller og ansvar.

Barnehageansatte savner kunnskap om evnerike barn

Barn med stort læringspotensial som ikke blir møtt i barnehagen, kan ende opp med atferdsproblemer, barnehagevegring og feil diagnoser.

Mange pedagogar er redde for å drive skriveopplæring i barnehagen

Fagartikkel. Å få barna interesserte i skriftspråket handlar ikkje om å lære dei å skrive, men om å gi dei gode erfaringar med skrift i bruk.

Når ensomme praksislærere møtes

Praksislærerne ved en grunnskole uttrykte ensomhet i arbeidet som lærerutdannere i praksisfeltet. Et forum for praksislærere ble etablert for å skape en arena for erfarings-deling og læring.

Barna fikk større ordforråd og ble bedre problemløsere da barnehagen jobbet systematisk med matte

Fagartikkel. Da Solvang barnehager begynte å jobbe systematisk med matte og logiske oppgaver fikk barna større ordforråd og ble bedre problemløsere.

Nytilsatte og nyutdannede læreres erfaringer i videregående skole

Fagartikkel. Fem nytilsatte og nyutdannede lærere får ulik grad av støtte fra skolen. Felles er at det er områder der de opplever liten grad av mestring.

Lag et skattkammer til barna

Sølvkanner, magiske lamper og gamle ting kan gi fantasien et puff og hjelpe barn og voksne inn i en verden fra gamle dager eller 1001 natt.

Skjæringspunktet mellom lærer og lærerutdanner

En studie har sett på hvordan praksislærernes profesjonelle identitet påvirkes gjennom skolen som praksisarena og samarbeidet med universitetet.

Barn med autismespekterforstyrrelser trenger støtte så de ikke faller utenfor

Fagartikkel: Elever med autismespekterforstyrrelser som følger den ordinære undervisningen i skolen, kan til tross for gode intellektuelle evner og språkferdigheter, ha behov for tilpasninger og støtte i løpet av skoledagen – kanskje særlig i friminuttene.

Farvel til allmennlæreren

Vi er i ferd med å innføre et femårig løp i lærerutdanningen. Men får vi full uttelling av de ekstra tre årene med lærerutdanning?

Synshemming og kroppsøving

Fagartikkel: Formålet med denne artikkelen er å undersøke kva som eksisterer av forsking knytt til synshemming i kroppsøving, og gje råd om korleis ein kan tilpasse undervisninga slik at synshemma elevar skal oppleve meistring i faget.

Lærere velger heller å tie enn å diskutere faglige uenigheter

På sosiale medier ser det derimot ut til at lærere føler seg friere.

Hvordan opplever barn å delta i gruppe med intensiv opplæring?

Fagartikkel: I denne artikkelen får vi et innblikk i tre elevers opplevelse av å bli tatt ut av klassefellesskapet for å delta i gruppe med intensiv opplæring. Artikkelen bygger på intervjudata der elevene selv forteller hva de opplever som positivt og negativt ved dette.

Facebook som kollega og etterutdanning

Fagartikkel: En svensk undersøkelse har sett på hva som skjer når Facebook blir lærernes hovedmedium for faglig utveksling.

Bruk av eventyr i leseopplæring for minoritetsspråklige elever

Fagartikkel: Eventyr fra ulike deler av verden har ulike særpreg og samtidig mye felles. Derfor kan de brukes til å gradvis gi elevene en bedre forståelse for kulturelle forskjeller.

Læreren som designer

To caser viser hvordan design-begrepet kan brukes til å avdekke sårbare sider ved gjennomtenkte undervisningsopplegg.

Andrespråkelever og innlæring av norske verb

Verb kan være vanskelige å lære for elever med norsk som andrespråk. Derfor kan det være lurt å systematisk undersøke elevenes forståelse av de vanligste verbene og verbuttrykkene.

Elevene skal bli trygge engelskbrukere

For noen elever vil følelsen av utrygghet fungere som et filter som hemmer læring. Derfor er en av engelsklærerens viktigste oppgaver å sørge for at elevene føler seg trygge.

Å tilrettelegge for ensomhet

Fagartikkel: Elever med autisme trenger å utfordres sosialt slik at man ikke risikerer å tilrettelegge for at de utvikler unngåelsesstrategier.

Læreplanen og profesjonsfellesskapet

Typisk produktive lærerfellesskap er villige til å teste ut og snu opp ned på gamle rutiner – samtidig som de utvikler felles standarder for god praksis.

Frå tilpassa til universell opplæring

Forslaget til ny opplæringslov foreslår å ta ut viktige og innarbeidde omgrep i skulen og innføre nye, til dømes «universell opplæring».

Læringsutbytte i politikk og praksis

Et forskningsprosjekt viser at de siste års utdanningspolitikk ser ut til å ha slått rot i læreres arbeid.

Kritisk om kritisk tenkning

Kritisk tenkning framstilles ufullstendig i læreplanene og faglitteraturen. I fagfornyelsen blir spørsmål om sannhet og rett tonet ned eller utelatt helt

Psykisk helse i kriseområder

Better Learning Program (BLP) er et samarbeidsprosjekt mellom UiT, det Arktiske universitetet og Flyktninghjelpen.

Når gjentagende mareritt blir et hinder for læring

Barn og unge traumatisert av krig og voldsopplevelser vil ofte rammes av gjentagende mareritt, og de får problemer med å gjennomføre skolegangen.

Om å bli traumeinformert

Når man kobler «traume» til utviklingsforstyrrelser og nevrovitenskap, risikerer man å miste evnen til å se alternative forklaringer.

Oslo, en traumeinformert by

Ordet «traume» har fått en videre betydning enn det tradisjonelt har hatt. Nå skal dette bli et ord alle lærere i Oslo skal måtte forholde seg til.

Forsøk i skolen

To større forskningsprosjekter bruker randomiserte forsøk for å avdekke hvilken effekt lærertetthet har på elevenes læring.

Elever som stammer

Fagartikkel: I denne fagartikkelen får du som lærer i barnehage og grunnskole 9 nyttige regler for hvordan du skal håndtere et barn som stammer.

Læringsanalyse i praksis

Læringsanalyse er i vinden, men det har vært få praktiske prosjekter rettet mot grunnutdanningen. I AVT-prosjektet har man sett på hvordan elevdata kan samles og utnyttes i skolen.

Lærere ønsker programvare som ennå ikke fins

Norge har kommet langt på personvern, men kort når det gjelder å utvikle lærings-programmer som kan observere og analysere elevenes aktivitet.

Her er tre typer leker til samlingsstunden

Fagartikkel: Lat som dere blir overrasket av en skummel hai, la barna dikte opp liksom-gaver, eller hiv dere på bussen til Afrika. Her er tre typer leker til samlingsstunden.

Engelskfaget etter fagfornyelsen

Fagfornyelsen legger vekt på nye sider ved engelskfaget, der elevenes interesser og mulighet til selv å utforske språket er blitt viktigere.

Karakterjag på kompetansemålskolen

Fagartikkel: Noen elever opplever kravene om å prestere og nå resultatmål i de enkelte fagene som så vanskelig at de utvikler angst og depresjon. Elevene trenger å bli sett for den de er, ikke bare for det de kan.

Bevisets stilling i matematikkundervisningen

Det matematiske bevis blir gjerne omtalt som kjernen i matematikken. Utfordringen blir å presentere temaet på en slik måte at elevene får en alderstilpasset og anvendbar forståelse av matematiske bevis.

Escape room som vurderingsform

Et escape room krever at elevene må samarbeide om løsningen av en rekke praktiske og teoretiske oppgaver. Derfor egner det seg til bruk i skolen.

Urfolksperspektiver i fagfornyelsen

Nye læreplaner krever fornyelse i undervisning om urfolk.

Markante foreldre – det kan hende du selv er en av dem

Markante foreldre er ikke nødvendigvis vanskelige foreldre, men de de setter krav til skolen. Dette må skolen møte gjennom å utforske muligheter for dialog – og samtidig være bevisst på sin egen rolle.

Globaliseringen av skolen

Fagartikkel. Den norske skolens hadde nasjonalt fellesskap og samfunnsbygging blant sine viktigste formål. Etter århundreskiftet endret den karakter til å være et sted for individuell selvutvikling og kulturell relativisme.

Systematisk arbeid må til for å hjelpe barn utsatt for overgrep og vold

Fagartikkel: Barnehageansatte har fått opplæring i å snakke med barn om vold og overgrep. Dette har ført til tryggere voksne som klarer å møte barn, ta imot og handle.

Barn må gjenkjenne sin familieform i det barnehagen presenterer

Debatt: Barn vokser opp i ulike familieformer, som for eksempel flere foreldre enn to, en forelder, to mødre eller to fedre. Det er barnehagens ansvar å sørge for at alle barn får sin familie representert i det barnehagen presenterer.

Seks gode råd til entreprenørielle undervisningsmetoder

Entreprenøriell læring legger vekt på å se muligheter, arbeide innovativt og vise en viss risikovilje. Å innføre dette vil ruste elevene for framtida, men det vil også by på utfordringer å gjennomføre i praksis.

For barn med lærevansker kan uteskole være en utfyllende læringsarena

Fagartikkel: Uteskole er en god måte å arbeide med innholdet i de ulike fagene på, den gir konkrete erfaringer i møte med virkeligheten og knytter teori og praksis sammen.

Kjenneteikn på seksuelle overgrep mot barn

Fagartikkel: 10 prosent av dei barnehagetilsette veit ikkje korleis dei skal avdekkje om barna som går i barnehagen, har vore utsette for seksuelle overgrep, viser undersøking. Her er sju ulike kjenneteikn.

Det er manglande samsvar mellom eksamen og læremiddel i engelsk fellesfag

Fagartikkel: Ei kartlegging av sjangrar og teksttypar i læremiddel og eksamensoppgåver i engelsk viser ei overvekt av deskriptive og narrative tekstar i lærebøkene – medan oppgåvesjangrane vi finn i eksamenssetta, knapt er representerte i læreboktekstane.

Elever med utviklingshemming og deres erfaringer i kroppsøving

Forskningsartikkel: Med god tilrettelegging kan kroppsøving i et et fellesskap mellom elever med og uten utviklingshemming være positivt for alle.

To lærere laget nytt fag av KRLE og samfunnsfag: Menneske og Verden

Fagartikkel: Da to ungdomsskolelærere ønsket å finne nye arbeidsmetoder for å bidra til dybdelæring i KRLE og samfunnsfag, ble resultatet et nytt fag: Menneske og Verden (MOVe).

Skolens samarbeid med foreldre til barn med lesevansker

Fagartikkel: Det bør være skolens ansvar å fange opp om foreldre til barn med lesevansker kanskje strever med det samme som barna sine. De bør derfor få tilrettelagt informasjon og veiledning slik at de kan bidra i et konstruktivt samarbeid for å gi barnet best mulig hjelp.

Ergoterapeuter kan være en nyttig del av skolens opplæringsteam

Fagartikkel: Når skolen ikke har den kompetansen som skal til for å ivareta elever som trenger særskilt tilrettelegging, kan de søke ekstern hjelp.

Kan ikke barna bare få lov til å fordype seg i bil-leken, eller være i «mellomrommet» uten å måtte være på vei et sted?

Må vi alltid sette ord på det barna gjør, som noe, eller alltid forsvare det pedagogisk? Kan ikke barna få lov til bare å fordype seg i bil-leken, eller være i «mellomrommet» uten å måtte være på vei et sted?

«Et annet tiltak kan være å gjeninnføre elevrådsarbeid på timeplanen»

Fagartikkel: Elevrådet er velegnet for å arbeide med læringsmiljø og medborgerskap, men fungerer i mindre grad som arena for skoledemokrati. Noen enkle grep kan bidra til at skolene blir mer demokratiske.

Meistringsopplevingar i den vidaregåande skulen

Fagartikkel: I eit kunnskapssamfunn er utdanning ein sentral inngangsport til arbeidslivet. Fråfallsproblematikken i vidaregåande opplæring skapar politisk uro, og i seinare tid er det sett inn fleire nasjonale system- og individretta tiltak for å auke gjennomføringsprosenten.

Da studentene fikk en haug med klosser skjedde det noe

Vi erfarer at våre barnehagelærerstudenter har godt læringsutbytte i kunstfagene når de får prøve ut, leke og utforske. Takket være lokale snekkerbedrifter fikk studentene skape noe sammen ut av haugevis av treklosser.

Filmer pedagogene på jobb

I Danmark filmer helsesøster Lillian Thusgaard pedagogene for å se på praksisen deres. Det har ført til mer øyekontakt og flere klemmer.

I denne portugisiske barnehagen får barna mye oppmerksomhet

I den lille, portugisiske barnehagen har de tid til å gi hvert enkelt barn mye oppmerksomhet, sier Rosa Fereitas. To ansatte har ansvar for 18 barn.

Benedikte fant skolegangen som passet for henne i stallen

Benedikte stortrives som lærling i hestefaget på Stall Gøtesen i Stokke i Vestfold.

Barnehagelærer Sheila har bare ansvar for barn under to år i barnehagen

De eldre barnehagebarna i England tar grunnskolelærerne seg av.

Disse meksikanske barna har egen gymlærer i barnehagen

Barna har egen lærer i engelsk og gym i barnehagen. Det tiden bruker barnehagelærer Margarita Aragon til å planlegge uka.

Psykososiale vansker i barnehagen

Vårt konkurranseorienterte samfunn påvirker barnas sosialiserings- prosesser og gjenspeiler seg i deres atferd. Artikkelforfatteren drøfter her om psykososiale problemer kan være knyttet til stress og selvhevdelse, og gir noen råd til hvordan man best kan forstå og tilrettelegge for barn med psykososiale vansker i barnehagen.

Aina redesigner brudekjoler fra Fretex

Hendene til Aina Hodne (19) danser over tyll, blonder, silke og sateng. Hun velger seg en brudekjole fra Fretex som hun kan sette saksa i og sy om til noe helt annet.

Solomødre til barnehagene: Ikke gjør vår familieform til noe eksotisk

De fleste mødre som har fått barn gjennom donor, er åpne om det i barnehagen og ønsker at barna skal lære om ulike familieformer, viser doktorgradsprosjekt.

PALS-programmet – en analyse av en konflikt mellom skole og foreldre

En skole opplevde en høy forekomst av atferdsproblemer, og introduserte et evidensbasert program: PALS. Lærerne mente programmet fungerte bra – foreldrene hadde en annen oppfatning.

– Læreren må våge å legge fra seg ekspertrollen, det er elevene som er eksperter på sine egne språk

Noe er i ferd med å skje når det gjelder hvordan man snakker om flerspråklighet. Man ser begrepet stadig oftere omtalt som en ressurs i klasserommet.

En av tre strøk på eksamen

Studentene som går siste året på bachelor i spesialpedagogikk hadde en veldig høy strykprosent på høstens eksamen.

«I mix all the språk»

Forskriften for særskilt språkopplæring bør revideres slik at den i større grad kan ta hensyn til elevers flerspråklige bakgrunn.

Seksårsreforma 20 år, men lite forsking på verknadene

Stoltenberg-utvalet sine forslag til tiltak for betre læring og mindre kjønnsforskjellar i skulen er som henta ut av visjonane frå Reform 97. Har vi brukt 20 åra sidan seksårsreforma på å gå i ring?

Jentekonflikter meldes av skolen. Mens guttenes mødre tar kontakt med mobbeombudet

Når mobbeombud i Rogaland, Gunhild Solem, får henvendelser fra videregående skoler, er det to typer saker som går igjen.

Egen utdanning for yrkesfaglærere som vil bli lærerspesialister

Som utdanningsinstitusjoner får vi tilbakemelding fra flere lærerspesialister om at de opplever rollen som utfordrende og litt utydelig.

NRK Supernytts framstilling av den politiske debatten

Fagartikkel: Supernyttdebatten ble sendt på NRK før lokalvalget 2019. En retorisk analyse undersøker hva barnemottakeren kan lære, og hva læreren bør reflektere over før programmet brukes klasserommet.

Tok fagbrev i fengsel– nå gir de ut kokebok

De er to innsatte som soner lange dommer. Men er også en nyutdannet kokk og en som straks er grafisk designer, som har laget kokebok.

Phillip er en av få som får glass-fagbrev

Phillip Hovda Haugsand (22) fra Ås er en av 20 lærlinger i Norge som tar fagbrevet i glassfaget. – Et fagbrev er gull verdt å ha og gir deg veldig mange muligheter, sier han.

Oda startet med yrkesfag og avsluttet med doktorgrad

– For min del har fundamentet med fagbrevet vært sentralt hele veien, også i doktorgraden, sier Oda Ellingsen (35). Hun mener utdanningsretningenen bør gjøres mer kjent.

Innspill: Når barnehageforskningen blir unyansert

Vi ser en tendens til at enkelte forskere skaper et kunstig skille mellom det å være forskningsbasert og det å utøve faglig skjønn.

Læremidlene – et tema som forsvant i skoledebatten

Læremidler kan bidra til aktive og selvstendige elever som lar egne spørsmål og undring styre læringsarbeidet. Men dette kan komme i konflikt med målet om felles referanserammer for alle elever.

Foreldrene jobber skift i barnehagen

I USA jobber mamma Libby Deatsch i sønnens barnehage sammen med pedagogene. Det gir mer tid med sønnen, billigere plass og bedre pedagoger.

Har vi gitt slipp på den litterære arven?

Det er en sammenheng mellom lesebøkenes innhold og nye læreplaner. En historisk gjennomgang viser at 1800-tallsforfatterne har gått fra å dominere leseverkene fullstendig til å få en langt mer beskjeden rolle.

Hver morgen blir de 610 kinesiske barna undersøkt for å sjekke at de er friske nok til å gå i barnehagen

Xingrui Qian er et av barna som blir undersøkt av en sykepleier hver eneste morgen.

Barnehagelærer Hanna Svendsen bruker det meste av tiden på barna, fordi assistentene gjør alle praktiske oppgaver

I Eikeliveien barnehage tar assistentene ut av oppvaskmaskinen, handler mat og fyller på bleier. Da får barnehagelærerne mer tid sammen med barna. Slik er det også i USA og Kina.

Assistenten Sophia i USA hjelper barna på do, slik at pedagogene får mer tid med barna

– Selv om hver oppgave kan virke små, er de samlet sett superviktige for at pedagogenes dag skal fungere, så jeg er stolt av rollen, sier amerikanske Sophia Buscher.

Slik kan du snakke med barn om seksuelle overgrep

– Jeg vil ikke leke elefantleken med pappa, sa barnet. Det var først da noen ba jenta fortelle mer om det, at de avdekket seksuelt misbrukt.

Fagartikkel: Uteskole som supplerende læringsarena for barn med lærevansker

Denne artikkelen beskriver hvordan uteskole kan være en god måte å arbeide med innholdet i de ulike fagene på. Forfatteren viser hvordan de på spesialskolen hun arbeider, gir elevene kunnskaper og konkrete erfaringer i møte med virkeligheten. Dette supplerer og utfyller den opplæringen elevene får i klasserommet, og knytter teori og praksis sammen.

Progresjonsbasert opptak – et mer rettferdig inntakssystem

Et inntakssystem basert på karakterprogresjon vil kunne redusere sosiale forskjeller og gi økt valgfrihet til de som i dag risikerer å falle ut av videregående skole.

Er vi barnehageansatte positive til å vere ute i naturen, vil det smitte over på barna som ikkje likar å vere ute.

Er vi som arbeidar i barnehagen, positive til å vere ute i naturen, vil positiviteten smitte over på barna, og særleg på dei som ikkje likar å vere ute.

Barna grein på nesen da de måtte spise fisk i barnehagen. Nå lager barna torsketunger og rognbollesuppe.

Her kan du lese hvordan Olderdalen barnehage fikk det til.

– Fremtidens kokker må kunne lage plantebasert mat

Fargerik frukt og grønnsaker av alle slag fyller et langt bord på Norsk restaurantskole. Dette er dagen da kjøtt, fisk og annen mat fra dyreriket får en pause.

Fagartikkel: Hvordan lærere møter det språklige mangfoldet, er avgjørende for elevenes læring

En undersøkelse blant grunnskolelærerstudenter viser at studentene opplever flerspråklighet som en utfordring de må lære å håndtere. Samtidig er de innstilt på å finne fram til kompromisser som balanserer ulike hensyn, og som også kan utnytte flerspråklighet som en ressurs.

Fagartikkel: Lærerne er positive til programmering - men mangler kunnskap

Lærere synes det er bra at programmering innføres, og tror det vil gjøre elevene mer motiverte for matematikk. Men mange mangler selv kunnskap og er usikre på hvordan programmering vil påvirke undervisningen.

Styrerens fem viktigste grep for å forebygge mobbing i barnehagen

Fagartikkel: En tydelig styrer med lav terskel for mobbing og ansatte som er sensitive for barna, er to av fem grep for å forebygge mobbing i barnehagen.

Kontakt

Utdanningsnytt
Hausmanns gt. 17
Postboks 9191, Grønland
0134 Oslo

+47 2414 2000

[email protected]
[email protected]
[email protected]

Redaksjonen


Ansvarlig redaktør:
Kaja Mejlbo


Nettredaktør:

Paal Svendsen


Utgiver:

Utdanningsforbundet

Hurtigvalg

  • Om oss
  • Ebladene
  • Nyheter
  • Nyhetsbrev
  • Lærerjobb.no
  • Annonseinformasjon
  • Abonnement
  • Kurs