Bruk av eventyr i leseopplæring for minoritetsspråklige elever

Fagartikkel: Eventyr fra ulike deler av verden har ulike særpreg og samtidig mye felles. Derfor kan de brukes til å gradvis gi elevene en bedre forståelse for kulturelle forskjeller.

Læreren som designer

To caser viser hvordan design-begrepet kan brukes til å avdekke sårbare sider ved gjennomtenkte undervisningsopplegg.

Andrespråkelever og innlæring av norske verb

Verb kan være vanskelige å lære for elever med norsk som andrespråk. Derfor kan det være lurt å systematisk undersøke elevenes forståelse av de vanligste verbene og verbuttrykkene.

Elevene skal bli trygge engelskbrukere

For noen elever vil følelsen av utrygghet fungere som et filter som hemmer læring. Derfor er en av engelsklærerens viktigste oppgaver å sørge for at elevene føler seg trygge.

Å tilrettelegge for ensomhet

Fagartikkel: Elever med autisme trenger å utfordres sosialt slik at man ikke risikerer å tilrettelegge for at de utvikler unngåelsesstrategier.

Læreplanen og profesjonsfellesskapet

Typisk produktive lærerfellesskap er villige til å teste ut og snu opp ned på gamle rutiner – samtidig som de utvikler felles standarder for god praksis.

Frå tilpassa til universell opplæring

Forslaget til ny opplæringslov foreslår å ta ut viktige og innarbeidde omgrep i skulen og innføre nye, til dømes «universell opplæring».

Læringsutbytte i politikk og praksis

Et forskningsprosjekt viser at de siste års utdanningspolitikk ser ut til å ha slått rot i læreres arbeid.

Kritisk om kritisk tenkning

Kritisk tenkning framstilles ufullstendig i læreplanene og faglitteraturen. I fagfornyelsen blir spørsmål om sannhet og rett tonet ned eller utelatt helt

Psykisk helse i kriseområder

Better Learning Program (BLP) er et samarbeidsprosjekt mellom UiT, det Arktiske universitetet og Flyktninghjelpen.

Når gjentagende mareritt blir et hinder for læring

Barn og unge traumatisert av krig og voldsopplevelser vil ofte rammes av gjentagende mareritt, og de får problemer med å gjennomføre skolegangen.

Om å bli traumeinformert

Når man kobler «traume» til utviklingsforstyrrelser og nevrovitenskap, risikerer man å miste evnen til å se alternative forklaringer.

Oslo, en traumeinformert by

Ordet «traume» har fått en videre betydning enn det tradisjonelt har hatt. Nå skal dette bli et ord alle lærere i Oslo skal måtte forholde seg til.

Forsøk i skolen

To større forskningsprosjekter bruker randomiserte forsøk for å avdekke hvilken effekt lærertetthet har på elevenes læring.

Elever som stammer

Fagartikkel: I denne fagartikkelen får du som lærer i barnehage og grunnskole 9 nyttige regler for hvordan du skal håndtere et barn som stammer.

Læringsanalyse i praksis

Læringsanalyse er i vinden, men det har vært få praktiske prosjekter rettet mot grunnutdanningen. I AVT-prosjektet har man sett på hvordan elevdata kan samles og utnyttes i skolen.

Lærere ønsker programvare som ennå ikke fins

Norge har kommet langt på personvern, men kort når det gjelder å utvikle lærings-programmer som kan observere og analysere elevenes aktivitet.

Her er tre typer leker til samlingsstunden

Fagartikkel: Lat som dere blir overrasket av en skummel hai, la barna dikte opp liksom-gaver, eller hiv dere på bussen til Afrika. Her er tre typer leker til samlingsstunden.

Engelskfaget etter fagfornyelsen

Fagfornyelsen legger vekt på nye sider ved engelskfaget, der elevenes interesser og mulighet til selv å utforske språket er blitt viktigere.

Karakterjag på kompetansemålskolen

Fagartikkel: Noen elever opplever kravene om å prestere og nå resultatmål i de enkelte fagene som så vanskelig at de utvikler angst og depresjon. Elevene trenger å bli sett for den de er, ikke bare for det de kan.

Bevisets stilling i matematikkundervisningen

Det matematiske bevis blir gjerne omtalt som kjernen i matematikken. Utfordringen blir å presentere temaet på en slik måte at elevene får en alderstilpasset og anvendbar forståelse av matematiske bevis.

Escape room som vurderingsform

Et escape room krever at elevene må samarbeide om løsningen av en rekke praktiske og teoretiske oppgaver. Derfor egner det seg til bruk i skolen.

Urfolksperspektiver i fagfornyelsen

Nye læreplaner krever fornyelse i undervisning om urfolk.

Markante foreldre – det kan hende du selv er en av dem

Markante foreldre er ikke nødvendigvis vanskelige foreldre, men de de setter krav til skolen. Dette må skolen møte gjennom å utforske muligheter for dialog – og samtidig være bevisst på sin egen rolle.

Globaliseringen av skolen

Fagartikkel. Den norske skolens hadde nasjonalt fellesskap og samfunnsbygging blant sine viktigste formål. Etter århundreskiftet endret den karakter til å være et sted for individuell selvutvikling og kulturell relativisme.

Systematisk arbeid må til for å hjelpe barn utsatt for overgrep og vold

Fagartikkel: Barnehageansatte har fått opplæring i å snakke med barn om vold og overgrep. Dette har ført til tryggere voksne som klarer å møte barn, ta imot og handle.

Barn må gjenkjenne sin familieform i det barnehagen presenterer

Debatt: Barn vokser opp i ulike familieformer, som for eksempel flere foreldre enn to, en forelder, to mødre eller to fedre. Det er barnehagens ansvar å sørge for at alle barn får sin familie representert i det barnehagen presenterer.

Seks gode råd til entreprenørielle undervisningsmetoder

Entreprenøriell læring legger vekt på å se muligheter, arbeide innovativt og vise en viss risikovilje. Å innføre dette vil ruste elevene for framtida, men det vil også by på utfordringer å gjennomføre i praksis.

For barn med lærevansker kan uteskole være en utfyllende læringsarena

Fagartikkel: Uteskole er en god måte å arbeide med innholdet i de ulike fagene på, den gir konkrete erfaringer i møte med virkeligheten og knytter teori og praksis sammen.

Kjenneteikn på seksuelle overgrep mot barn

Fagartikkel: 10 prosent av dei barnehagetilsette veit ikkje korleis dei skal avdekkje om barna som går i barnehagen, har vore utsette for seksuelle overgrep, viser undersøking. Her er sju ulike kjenneteikn.

Det er manglande samsvar mellom eksamen og læremiddel i engelsk fellesfag

Fagartikkel: Ei kartlegging av sjangrar og teksttypar i læremiddel og eksamensoppgåver i engelsk viser ei overvekt av deskriptive og narrative tekstar i lærebøkene – medan oppgåvesjangrane vi finn i eksamenssetta, knapt er representerte i læreboktekstane.

Elever med utviklingshemming og deres erfaringer i kroppsøving

Forskningsartikkel: Med god tilrettelegging kan kroppsøving i et et fellesskap mellom elever med og uten utviklingshemming være positivt for alle.

To lærere laget nytt fag av KRLE og samfunnsfag: Menneske og Verden

Fagartikkel: Da to ungdomsskolelærere ønsket å finne nye arbeidsmetoder for å bidra til dybdelæring i KRLE og samfunnsfag, ble resultatet et nytt fag: Menneske og Verden (MOVe).

Skolens samarbeid med foreldre til barn med lesevansker

Fagartikkel: Det bør være skolens ansvar å fange opp om foreldre til barn med lesevansker kanskje strever med det samme som barna sine. De bør derfor få tilrettelagt informasjon og veiledning slik at de kan bidra i et konstruktivt samarbeid for å gi barnet best mulig hjelp.

Ergoterapeuter kan være en nyttig del av skolens opplæringsteam

Fagartikkel: Når skolen ikke har den kompetansen som skal til for å ivareta elever som trenger særskilt tilrettelegging, kan de søke ekstern hjelp.

Kan ikke barna bare få lov til å fordype seg i bil-leken, eller være i «mellomrommet» uten å måtte være på vei et sted?

Må vi alltid sette ord på det barna gjør, som noe, eller alltid forsvare det pedagogisk? Kan ikke barna få lov til bare å fordype seg i bil-leken, eller være i «mellomrommet» uten å måtte være på vei et sted?

«Et annet tiltak kan være å gjeninnføre elevrådsarbeid på timeplanen»

Fagartikkel: Elevrådet er velegnet for å arbeide med læringsmiljø og medborgerskap, men fungerer i mindre grad som arena for skoledemokrati. Noen enkle grep kan bidra til at skolene blir mer demokratiske.

Meistringsopplevingar i den vidaregåande skulen

Fagartikkel: I eit kunnskapssamfunn er utdanning ein sentral inngangsport til arbeidslivet. Fråfallsproblematikken i vidaregåande opplæring skapar politisk uro, og i seinare tid er det sett inn fleire nasjonale system- og individretta tiltak for å auke gjennomføringsprosenten.

Da studentene fikk en haug med klosser skjedde det noe

Vi erfarer at våre barnehagelærerstudenter har godt læringsutbytte i kunstfagene når de får prøve ut, leke og utforske. Takket være lokale snekkerbedrifter fikk studentene skape noe sammen ut av haugevis av treklosser.

Filmer pedagogene på jobb

I Danmark filmer helsesøster Lillian Thusgaard pedagogene for å se på praksisen deres. Det har ført til mer øyekontakt og flere klemmer.

I denne portugisiske barnehagen får barna mye oppmerksomhet

I den lille, portugisiske barnehagen har de tid til å gi hvert enkelt barn mye oppmerksomhet, sier Rosa Fereitas. To ansatte har ansvar for 18 barn.

Benedikte fant skolegangen som passet for henne i stallen

Benedikte stortrives som lærling i hestefaget på Stall Gøtesen i Stokke i Vestfold.

Barnehagelærer Sheila har bare ansvar for barn under to år i barnehagen

De eldre barnehagebarna i England tar grunnskolelærerne seg av.

Disse meksikanske barna har egen gymlærer i barnehagen

Barna har egen lærer i engelsk og gym i barnehagen. Det tiden bruker barnehagelærer Margarita Aragon til å planlegge uka.

Psykososiale vansker i barnehagen

Vårt konkurranseorienterte samfunn påvirker barnas sosialiserings- prosesser og gjenspeiler seg i deres atferd. Artikkelforfatteren drøfter her om psykososiale problemer kan være knyttet til stress og selvhevdelse, og gir noen råd til hvordan man best kan forstå og tilrettelegge for barn med psykososiale vansker i barnehagen.

Aina redesigner brudekjoler fra Fretex

Hendene til Aina Hodne (19) danser over tyll, blonder, silke og sateng. Hun velger seg en brudekjole fra Fretex som hun kan sette saksa i og sy om til noe helt annet.

Solomødre til barnehagene: Ikke gjør vår familieform til noe eksotisk

De fleste mødre som har fått barn gjennom donor, er åpne om det i barnehagen og ønsker at barna skal lære om ulike familieformer, viser doktorgradsprosjekt.

PALS-programmet – en analyse av en konflikt mellom skole og foreldre

En skole opplevde en høy forekomst av atferdsproblemer, og introduserte et evidensbasert program: PALS. Lærerne mente programmet fungerte bra – foreldrene hadde en annen oppfatning.

– Læreren må våge å legge fra seg ekspertrollen, det er elevene som er eksperter på sine egne språk

Noe er i ferd med å skje når det gjelder hvordan man snakker om flerspråklighet. Man ser begrepet stadig oftere omtalt som en ressurs i klasserommet.

En av tre strøk på eksamen

Studentene som går siste året på bachelor i spesialpedagogikk hadde en veldig høy strykprosent på høstens eksamen.

«I mix all the språk»

Forskriften for særskilt språkopplæring bør revideres slik at den i større grad kan ta hensyn til elevers flerspråklige bakgrunn.

Seksårsreforma 20 år, men lite forsking på verknadene

Stoltenberg-utvalet sine forslag til tiltak for betre læring og mindre kjønnsforskjellar i skulen er som henta ut av visjonane frå Reform 97. Har vi brukt 20 åra sidan seksårsreforma på å gå i ring?

Jentekonflikter meldes av skolen. Mens guttenes mødre tar kontakt med mobbeombudet

Når mobbeombud i Rogaland, Gunhild Solem, får henvendelser fra videregående skoler, er det to typer saker som går igjen.

Egen utdanning for yrkesfaglærere som vil bli lærerspesialister

Som utdanningsinstitusjoner får vi tilbakemelding fra flere lærerspesialister om at de opplever rollen som utfordrende og litt utydelig.

NRK Supernytts framstilling av den politiske debatten

Fagartikkel: Supernyttdebatten ble sendt på NRK før lokalvalget 2019. En retorisk analyse undersøker hva barnemottakeren kan lære, og hva læreren bør reflektere over før programmet brukes klasserommet.

Tok fagbrev i fengsel– nå gir de ut kokebok

De er to innsatte som soner lange dommer. Men er også en nyutdannet kokk og en som straks er grafisk designer, som har laget kokebok.

Phillip er en av få som får glass-fagbrev

Phillip Hovda Haugsand (22) fra Ås er en av 20 lærlinger i Norge som tar fagbrevet i glassfaget. – Et fagbrev er gull verdt å ha og gir deg veldig mange muligheter, sier han.

Oda startet med yrkesfag og avsluttet med doktorgrad

– For min del har fundamentet med fagbrevet vært sentralt hele veien, også i doktorgraden, sier Oda Ellingsen (35). Hun mener utdanningsretningenen bør gjøres mer kjent.

Innspill: Når barnehageforskningen blir unyansert

Vi ser en tendens til at enkelte forskere skaper et kunstig skille mellom det å være forskningsbasert og det å utøve faglig skjønn.

Læremidlene – et tema som forsvant i skoledebatten

Læremidler kan bidra til aktive og selvstendige elever som lar egne spørsmål og undring styre læringsarbeidet. Men dette kan komme i konflikt med målet om felles referanserammer for alle elever.

Foreldrene jobber skift i barnehagen

I USA jobber mamma Libby Deatsch i sønnens barnehage sammen med pedagogene. Det gir mer tid med sønnen, billigere plass og bedre pedagoger.

Har vi gitt slipp på den litterære arven?

Det er en sammenheng mellom lesebøkenes innhold og nye læreplaner. En historisk gjennomgang viser at 1800-tallsforfatterne har gått fra å dominere leseverkene fullstendig til å få en langt mer beskjeden rolle.

Hver morgen blir de 610 kinesiske barna undersøkt for å sjekke at de er friske nok til å gå i barnehagen

Xingrui Qian er et av barna som blir undersøkt av en sykepleier hver eneste morgen.

Barnehagelærer Hanna Svendsen bruker det meste av tiden på barna, fordi assistentene gjør alle praktiske oppgaver

I Eikeliveien barnehage tar assistentene ut av oppvaskmaskinen, handler mat og fyller på bleier. Da får barnehagelærerne mer tid sammen med barna. Slik er det også i USA og Kina.

Assistenten Sophia i USA hjelper barna på do, slik at pedagogene får mer tid med barna

– Selv om hver oppgave kan virke små, er de samlet sett superviktige for at pedagogenes dag skal fungere, så jeg er stolt av rollen, sier amerikanske Sophia Buscher.

Slik kan du snakke med barn om seksuelle overgrep

– Jeg vil ikke leke elefantleken med pappa, sa barnet. Det var først da noen ba jenta fortelle mer om det, at de avdekket seksuelt misbrukt.

Fagartikkel: Uteskole som supplerende læringsarena for barn med lærevansker

Denne artikkelen beskriver hvordan uteskole kan være en god måte å arbeide med innholdet i de ulike fagene på. Forfatteren viser hvordan de på spesialskolen hun arbeider, gir elevene kunnskaper og konkrete erfaringer i møte med virkeligheten. Dette supplerer og utfyller den opplæringen elevene får i klasserommet, og knytter teori og praksis sammen.

Progresjonsbasert opptak – et mer rettferdig inntakssystem

Et inntakssystem basert på karakterprogresjon vil kunne redusere sosiale forskjeller og gi økt valgfrihet til de som i dag risikerer å falle ut av videregående skole.

Er vi barnehageansatte positive til å vere ute i naturen, vil det smitte over på barna som ikkje likar å vere ute.

Er vi som arbeidar i barnehagen, positive til å vere ute i naturen, vil positiviteten smitte over på barna, og særleg på dei som ikkje likar å vere ute.

Barna grein på nesen da de måtte spise fisk i barnehagen. Nå lager barna torsketunger og rognbollesuppe.

Her kan du lese hvordan Olderdalen barnehage fikk det til.

– Fremtidens kokker må kunne lage plantebasert mat

Fargerik frukt og grønnsaker av alle slag fyller et langt bord på Norsk restaurantskole. Dette er dagen da kjøtt, fisk og annen mat fra dyreriket får en pause.

Fagartikkel: Hvordan lærere møter det språklige mangfoldet, er avgjørende for elevenes læring

En undersøkelse blant grunnskolelærerstudenter viser at studentene opplever flerspråklighet som en utfordring de må lære å håndtere. Samtidig er de innstilt på å finne fram til kompromisser som balanserer ulike hensyn, og som også kan utnytte flerspråklighet som en ressurs.

Fagartikkel: Lærerne er positive til programmering - men mangler kunnskap

Lærere synes det er bra at programmering innføres, og tror det vil gjøre elevene mer motiverte for matematikk. Men mange mangler selv kunnskap og er usikre på hvordan programmering vil påvirke undervisningen.

Styrerens fem viktigste grep for å forebygge mobbing i barnehagen

Fagartikkel: En tydelig styrer med lav terskel for mobbing og ansatte som er sensitive for barna, er to av fem grep for å forebygge mobbing i barnehagen.

Flerspråklige strategier i engelsk skriveundervisning

Fagartikkel: Læreplanens overordnede del fastslår at det kan være verdifullt for elever å bruke flerspråklighet som ressurs i skolen. En god begynnelse kan være å finne ut hvilke språk dine elever kan, ut over norsk og engelsk.

Dalane videregående tok oppfordringen fra næringslivet og satset på vind

Fornybar energi er fremtiden. Kasper Aleksander Jackowski (19) og klassekameratene utdanner seg til energioperatører og gleder seg til å drifte og vedlikeholde vindturbiner i Rogaland.

«Det smarteste var å ikke være smart» – evnerike elevers skolelivskvalitet

Forskningsartikkel: Åtte evnerike barn forteller at skolelivet handlet om å vente og å kjede seg. Opplæringen fremsto som tilfeldig og lite tilpasset, de følte de ikke var smarte, de ble underytere og flere fikk senere fikk problemer med å klare seg på skolen.

Slik kan du heve kompetansen din i barnehagen

Norske barnehager må heve kompetansen blant alle ansatte og være tettere på forskningen, ifølge krav fra Kunnskapsdepartementet. Her får du vite hvordan det skal gjøres.

Fagartikkel: Samarbeid om og med elever som sliter med utagerende eller tilbaketrekkende atferd i skolen

Denne artikkelen beskriver en erfaringsbasert metode som fokuserer på styrket kommunikasjon og reelt samarbeid mellom elev, kontaktlærer og spesialpedagog – med elevens vurderinger av egen situasjon og behov som utgangspunkt.

Fagartikkel: Spesialpedagogikk – fem gamle myter og nye muligheter

I denne artikkelen søker Marit Uthus å avlive myter som er skapt om spesialundervisningen og gi nye perspektiver og muligheter for spesialpedagogikken som fag og praksis i tiden fremover.

– Skal vi ta vare på kulturhistorien, trenger vi spesialkunnskap

En kjele står på komfyren og putrer, og det dyprøde innholdet minner om blod. Fagskolestudentene lærer å lage sin egen komposisjonsmaling, med rugmel som en av ingrediensene.

Innspill: «Jeg ikke være baby», hører jeg hun sier før hun bryter sammen i gråt. Det min jobb å hjelpe henne, slik at hun ikke faller utenfor leken.

Jenta har ikke like godt språk som de andre og faller ofte ut av leken. Nå er det min jobb å hjelpe henne.

Fagartikkel: Kva kroppsleg læring eigentleg er

Det å tileigne seg motorisk kompetanse og øve på ferdigheiter i ulike bevegelsesaktivitetar er ikkje nytt innanfor kroppsøvingsfaget. Det nye er at kroppsleg læring no føreset at elevane skal legge merke til og uttrykke eigne erfaringar med å delta og lære i bevegelse.

Kan vi være sikre på at vi snakker om det samme når vi snakker om dybdelæring?

Og hva er egentlig overflatelæring?

– Bærekraft vil få en større plass i fagopplæringen

Hensynet til miljøet vil bli en stadig større del av innholdet i fagopplæringen, mener dosent ved yrkesfaglærerutdanningen på OsloMet, Halvor Spetalen.

Mira uttrykker seg godt gjennom forming, helt til hun må lage høstbilder av blader

Innspill: Mira har norsk som annetspråk og oppfattes som språkforvirret og urolig i barnehagen. Hun uttrykker seg godt gjennom forming, helt til hun må lage høstbilder av blader.

Skoleledere og lærere trenger kunnskap om hvordan de kan bruke resultatene av nasjonale prøver til å utvikle den enkelte elevs læring

Ulike undersøkelser viser at resultatene fra de nasjonale prøvene ikke alltid blir utnyttet godt nok. En mulig årsak kan være at mange tror prøvene først og fremst egner seg som grunnlag for tiltak overfor de svakeste elevene. Men prøvene kan i like stor grad brukes til å forbedre læringen blant elever som skårer middels eller høyt på prøvene.

Ved Stovner videregående lærer elevene å mekke fremtidens biler

Faglærer Arnfinn Gilberg ved Stovner videregående skole i Oslo er ikke tvil. Det er null utslipp som gjelder i fremtiden. Derfor legger han og kollegene til rette for at elevene skal være best mulig rustet til å håndtere den nye bilparken.

Honning og bier er en del av hverdagen for elevene på Kalnes vgs

På Kalnes videregående skole i Sarpsborg tenker de nytt og langt inn i fremtiden. Noen morgener starter skoledagen i bigården.

«Som lærervikar har jeg selv opplevd å få ansvar for spesialundervisning over en lengre periode»

Skolen må definere hva assistentenes rolle i undervisningen skal være. Dagens praksis er sannsynligvis uforsvarlig i svært mange tilfeller. Det fører til at elever ikke får den undervisningen de har krav på.

Fagartikkel: Vurdering som bidrag til dybdelæring

For lærere og skoleledere er kunnskap om vurdering en helt sentral kompetanse for å kunne omsette fagfornyelsen, til god pedagogisk praksis.

Lag et sansebasseng til barna

De yngste barna i barnehagen leker og erfarer verden med hele kroppen. Med sanseforlokkende materiell i basseng kan lekeopplevelsen bokstavelig talt omslutte dem.

– Barn må ikke lære språket for å inkluderes, de må inkluderes for å lære språket

Det bildet som gjorde mest inntrykk på meg i sommer, var det av barn som fryder seg over vippehusker som er tredd gjennom grensemuren mellom Mexico og USA.

Dette har du krav på om du har redusert arbeidsevne

Klarer du ikke å jobbe fullt som følge av sykdom, slitasje eller ulykke har arbeidsgiver en plikt til å tilrettelegge for deg.

Uten kvalifisert hjelp i barnehagen står barn med språkvansker i fare for å utvikle atferdsmessige, sosiale og psykiske problemer

Norske og hviterussiske barnehager møter barn med språkvansker forskjellig og har mye å lære av hverandre, ifølge doktorgrad.

-Stian holder godt rundt halsen til moren og ser ikke på meg. Jeg vet at dette øyeblikket er viktig for å bygge en god relasjon

Jeg ser at moren til Stian er usikker på om hun skal gå fra ham i barnehagen, og Stian fornemmer det. Jeg anerkjenner både morens og Stians følelser og det gir resultater.

Ole (5) havner ofte i konflikter i barnehagen, men ikke når assistenten Per er der

Det er takket være hans evne til å møte barnas følelser.

Kritikken av kvantitativ forskning i pedagogikk

Jacob Klitmøller og Klaus Nielsen viser i sin artikkel om John Hatties forskning en fullstendig manglende forståelse for forskningsbasert kunnskap, hevder Thomas Nordahl.

Femåringar som har fått leike med skriving i barnehagen, lærer lettare å lese på skulen

Det viser ny forskning. Men kva er forklaringa på at enkelte barn begynner å skrive før andre?

Da barnehagen jobbet for å få gode samtaler under måltidet, fikk de flere barn til å snakke

Bakklandet barnehage har jobbet for å få til gode samtaler med barna under måltidet. Det har ført til aktive og lyttende voksne og flere barn som deltar.

Vurdering for læring i historie – til nytte eller besvær?

Vurdering for læring er et pedagogisk konsept som griper om seg, og som også gjenspeiles i de nye læreplanene. Selv om mange tar dette i bruk med entusiasme, basert på skoleforskning, er det også enkelte som stiller seg spørrende til nytteverdien.

– Når det blir presentert nye satsinger i barnehagen, bør vi barnehagelærere vurdere om det er til det beste for barna

Vi som er barnehagelærere skal være kritiske på vegne av barna.

Digital storyline hjelper å realisere nye læreplaner

Barneombudet: Får de sårbare barna hjelpen de trenger i barnehagen?

Ansatte i barnehagene har et viktig ansvar for å fange opp og hjelpe barn som opplever mobbing, vold eller overgrep hjemme. Barnehagen har en skjerpet omsorgsplikt overfor barn som er særskilt sårbare.

Hvorfor lærere bruker kopier som læremateriell

Samtlige av lærerne vi intervjuet, gir uttrykk for at de er usikre på begrepet «digital kopi».

Foreldremøter på låven ble en suksess

Barnehagen lot foreldrene komme med innspill til tema på foreldremøte og holdt det på en låve. Det har ført til tryggere foreldre, et felles språk og bedre samarbeid.

Kritisk tenkning i klasserommet

I den pågående fagfornyelsen blir kritisk tenkning holdt fram som et svært viktig satsingsområde, blant annet ved at det inkluderes eksplisitt i den nye kompetansedefinisjonen. Derfor blir det viktig å finne gode måter å arbeide med kritisk tenkning i klasserommet på.

Ungdom som spiller mye dataspill, blir bedre i engelsk

Mange ungdommer bruker flere timer i døgnet på onlinespill. Der spiller de med spillere fra hele verden, så kommunikasjonen går på engelsk. Forskning viser at disse ungdommene blir svært gode i engelsk.

Nye læreplaner: Mål i framtidens skole

Om man vil ta kjerneelementene i fagene på alvor og la disse danne grunnlaget for skolens mål, må vi våge å formulere mål der måloppnåelsen ikke lar seg måle. Derfor bør vi finne alternativer til læreplanenes ensidige vekt på kompetansemål.

Rasisme og antisemittisme i skolen

Skolen er den samfunnsarenaen der barn og unge i Norge opplever flest rasistiske og gruppefiendtlige ytringer. To prosjekter, Dembra i skolen og Dembra LU, skal bidra til å samle erfaringer og støtte skolene i forebygging av rasisme og anti-demokratiske holdninger.

Her overnatter barna i barnehagen

Amanda sover ofte i barnehagen fordi foreldrene jobber skift. Det samme gjør Thea. Den svenske barnehagen merker et økt behov for barnehageplass også om natten.

Tilbud om veiledning til erfarne lærere

Erfarne lærere opplever en dårlig tilbakemeldingskultur på arbeidsplassen sin, til tross for at det stadig blir lagt mer vekt på samarbeid. Systematisk og engasjert veileding kan bidra til at lærere som har arbeidet lenge i skolen, kan utvikle seg videre og styrke sitt ønske om å fortsette i jobben.

Hva er mobbing?

Begreper som omhandler negative sider ved menneskelig erfaring, fylles med stadig mer omfattende innhold. En negativ effekt kan være at vi mister evnen til å skille mellom fenomener som bør holdes atskilt.

Veien mot et utforskende og kritisk historiefag

Historiebevissthet er lansert som ett av kjerneelementene i fornyelsen av historiefaget i videregående skole. Men det fins ulike oppfatninger av hva historiebevissthet er, og hvordan man kan bidra til at elevene utvikler dette.

Dette mener «ekspertene» om Utdanning og journalistikken vår

I anledning Utdannings 150 års jubileum spurte vi ekspertene om hva det egentlig er vi driver med.

Skoleleders ansvar for veiledning av nyutdannede lærere

Nye nasjonale rammer for veiledning av nyutdannede lærere krever at det blir avsatt nok tid til planlegging og gjennomføring, og at veiledningen blir gjennomført etter en strukturert og målrettet plan. Det er skoleleders ansvar å sørge for at dette skjer.

Det er utrolig hva man kan lære om barnas lek, om man bare er tilstede der den finner sted

Visste du at barn kan være postkasser? Det er utrolig hva man kan lære om barnas lek, om man bare er til stede der den finner sted.

Viktige fagfelt fortjener god journalistikk

Fagpressen på sitt beste setter dagsorden, skaper debatt og driver fagfeltene fremover.

Da nazistane styrte lærarbladet

«Den norske lærerstand kunde stort sett før krigen deles i 3 store grupper: De nasjonale lærere, de nasjonalt-kristelige lærere og de kommunistiske lærere. Norges Lærersamband har samlet dem alle i én organisasjon».

Ved Norges eldste skole tjente lektorene mer enn rektor

En gang i tiden tjente lektorene mer enn rektor ved Norges eldste skole.

Norsk skoletidende: En konservativ stemme i skolelandskapet

Da Nils Egede Hertzberg grunnla Norsk Skoletidende i 1869, var det en viktig agenda å bruke tidsskriftet til å opprettholde den konfesjonelle karakteren som skolen så langt hadde hatt. Hertzberg gikk dermed motstrøms med de tendensene i aktuell skolepolitikk.

Frank Bræin ble mobbet som barn. Nå er han leder for fremtidens lærere

Frank Bræin ble mobbet som barn. Nå jobber han for en barnehage og skole der ingen står utenfor, og er leder for 21 500 pedagogstudenter.

Skaper vi språkforskjeller mellom jenter og gutter i barnehagen?

Marita var åpen om panikkangsten. Det fikk henne raskt tilbake på jobb

Da barnehagelærer Marita Bjørvik fikk panikkangst, valgte hun å fortelle om det. Hennes åpenhet og sjefens tette oppfølgning hjalp Marita tilbake på jobb.

Læreplan 2020: Noen forslag til endringer i engelsk programfag

Engelsk programfag har vært for opptatt av innhold. Ved å legge større vekt på tekstproduksjon og ved å utnytte fagets muligheter til fordypning, vil faget i større grad kunne forberede elevene til arbeid og studier.