Barns medvirkning i barnehagen kan ikke krysses av på en liste

Barns medvirkning er et begrep som stadig trekkes frem i Rammeplanen, i lovverket og i barnehagens daglige arbeid. Men hva betyr det egentlig? Har vi et felles bilde av hva medvirkning er – og hvordan den kan settes ut i praksis?

Fra individ til fellesskap

Tradisjonelt har barns medvirkning blitt forstått ut fra et individualistisk perspektiv: hvert barn skal bli sett og hørt. Men Rammeplanen (KD, 2017) peker på en videre forståelse, der barns rett til medvirkning også handler om å være del av et inkluderende fellesskap. Barns stemmer får først virkelig betydning når de blir en del av et «vi». Når barna merker at deres tanker og initiativ faktisk påvirker hverdagen, lærer de samtidig om demokrati, samarbeid og ansvar. Som Rammeplanen sier: «Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta.» (KD, 2017, s. 8)

Tillit og relasjoner

Nyere forskning viser at tillit er en viktig forutsetning for at barn skal kunne ta del i et demokratisk fellesskap i barnehagen (Ree & Braut, 2024). Barn må erfare at de voksne faktisk vil høre hva de mener og at det de sier kan få betydning. Når barna opplever slik tillit, våger de også å være seg selv, ta initiativ og delta aktivt i barnegruppen. For oss voksne betyr det å tørre å slippe litt kontroll og møte barns tanker med nysgjerrighet. Noen ganger er det å undre seg sammen med barna den beste måten å vise at deres stemme teller.

Anerkjenne barns opplevelser 

Berit Bae (2024) beskriver en utvikling fra en individorientert forståelse av medvirkning til en mer demokratisk forståelse. Medvirkning er nettopp noe som skjer i relasjonene mellom mennesker. Når vi møter barnet som et subjekt, et menneske med egne tanker og erfaringer, blir medvirkning mer enn en plikt. Det blir en holdning. Slike gode relasjoner innebærer fullverdig deltakelse og handler blant annet om å anerkjenne den opplevelsesverden den andre har. Slik anerkjennelse kan knyttes til Schibbye sitt begrep om romslige samspillsmønster, som gir rom for barns opplevelser og perspektiv og som kjennetegnes av en bekreftelse av barnets indre opplevelser. I slike møter får barn mulighet til å uttrykke seg, bli bekreftet og utvikle tro på sin egen betydning i fellesskapet.

Demokrati i praksis

Medvirkning krever tid, rom og bevissthet. Vi må lytte, ikke bare til ordene, men til kroppsspråk, blikk og stemninger. Barn uttrykker seg på mange måter, og det er vårt ansvar å fange opp, svare på og ta det videre.

Barns medvirkning kan ikke krysses av på en liste. Det er et pågående arbeid som utfordrer oss voksne til å reflektere over makt, holdninger og hvordan vi møter barn. Når barn får erfare at deres tanker teller, at de blir lyttet til og får påvirke sin egen hverdag, bygger vi mer enn trivsel og læring. Vi legger grunnlaget for demokrati, likeverd og livslang deltakelse.

Så spørsmålet er ikke om barn skal få medvirke – men hvordan vi som voksne kan sørge for at det skjer på ekte.