Starter timene
med en pause
Ved Kvernevik skole tar de hyppige pauser fra undervisningen. Ifølge rektor har det gitt dem et nytt syn på barn og læring.
I skolegården på Kvernevik barneskole i Stavanger er endelig støvler byttet ut med joggesko. Noen elever spiller fotball, andre leker, danser eller kaster tennisball. Så ringer det inn.
– Nå kommer de rett fra friminutt, og det begynner å bli vår og varmt i luften. De kommer til å være helt ville, ler rektor Lene Margrethe Bredesen.
Men de har en plan.
På Kvernevik skole starter alle undervisningstimer med en rolig og avslappende «hjernepause». Idet elevene i klasse 3c tråkker over dørstokken til klasserommet, senker roen seg. Lærer Charlotte Vikne Hinna spiller rolig musikk mens hun forteller en historie om vinden og stryker på en pute. Barna står på rekke og gjør det samme på ryggen til den foran: stryker som vinden, sterkere og sterkere.
– Elevene klarer ikke konsentrere seg når de kommer inn fra friminuttet og er helt i hundre. Med en sånn hjernepause roer de ned for å kunne finne konsentrasjonen til det som kommer etterpå, hvisker rektor.
Omfattende prosess
Hjernepausene er en del av prosjektet Hjernevennlig skole, som ble rullet ut i Stavanger i 2024. Kvernevik var en av de to første pilotskolene.
Prosjektet handler om å tilpasse læringsmiljøet til barnas behov for bevegelse og sanseinntrykk. Det innebærer blant annet å ha hyppige og aktive pauser fra teoriundervisningen. Målet er å forebygge stress hos både elever og ansatte, samt øke konsentrasjon, læring og motivasjon.
Siden oppstarten har 19 skoler blitt med, og nå er det lang venteliste for å delta. Skoler som innlemmes får bistand fra et tverrfaglig team for å sette det hele i gang. Én person fra teamet «flytter inn» på skolen for hele året.
– Det er en omfattende implementeringsprosess, sier barnepsykolog Ingrid Kristine Aspli, som er frontfigur i prosjektet.
Hun mener det er en klar styrke at skolene får så tett oppfølging.
– Hvis man bare hadde sendt ut en Powerpoint eller sagt «kjøp denne boka», hadde det blitt helt annerledes, sier Aspli.
– Jeg tror også mange lærere er lei av fagfolk som sitter på kontorene sine og mener mye om det lærerne strever med i hverdagen. Det er bra at de er til stede på skolene.
Det er rektor Lene Bredesen helt enig i:
– Det er de som har på skoene som vet hvor de trykker, sier hun.
Bare fem minutter ekstra
Mattetimen er nå i gang i klasse 3c. En stoppeklokke på tavla teller ned fra tolv minutter, som er så lenge elevene skal jobbe stille med oppgavene i matteheftene.
Tiden økes etter hvert, i takt med økt utholdenhet hos barna.
– Når elevene jobber godt tror jeg mange lærere tenker at «nå tar vi bare fem minutter til». Men de ekstra fem minuttene går ofte ikke så bra. Det beste er å gi seg på topp, sier Aspli.
Hun forklarer at hvis man jobber konsekvent med dette over tid, vil det bli flere og flere av de gode arbeidsøktene. Aspli trekker også frem at man ikke bare bør være opptatt av hvor lenge elevene sitter stille og tilsynelatende gjør det de skal. Det er ekte «time on task» som gjelder, sier hun.
Når de tolv minuttene er omme, er det tid for en ny hjernepause. Denne gangen er det en øyekontakt-lek. Alle samles i en ring.
– Det hjelper å ha en pause når man har gjort mange matteoppgaver. Det er deilig at vi kan bevege oss mye, sier Elida (9).
Leken er enkel. Den begynner med at alle ser ned i gulvet og læreren teller ned fra tre, hvor så alle ser opp på en i ringen. Hvis de får øyekontakt, er de ute.
Etter leken, som tar cirka tre minutter, går elevene tilbake til pultene sine, og er klare for å jobbe videre.
– Når man har hatt pause blir det lettere å sitte stille, sier Anea (9).
– Dette krever øvelse
Flere lærere opplever at elevene har vanskeligere for å holde fokus enn tidligere. I en landsomfattende studie blant lærere med lang erfaring svarer mange at dagens elever trenger hyppigere aktivitetsskifter og sliter mer med konsentrasjonen enn før. Samtidig understreker forskere at det ikke er barna som har endret seg, men omgivelsene rundt dem.
I hjernevennlig skole-prosjektet handler det blant annet om å sørge for at elevene får hyppige avbrekk.
Hjernepausene kommer i ulike former, alt fra en enkel tøy og bøy, til leker, sang og dans.
– Vi prøver å få inn samspill mellom elevene. Som i den leken vi hadde nå, når de får øyekontakt og er i et gjensidig, positivt samspill, da føler de seg sett og det blir lettere for hjernen å nullstille seg, sier lærer Charlotte Hinna.
Én ting er å gire opp tredjeklassingene med en lek, noe annet er kanskje å få dem til å ta med seg denne nye energien inn i neste oppgave på en positiv måte. Dette er imidlertid ikke noe Hinna syns er utfordrende.
– Det er veldig, veldig sjelden at det er vanskelig for dem å finne roen etter en hjernepause.
Rektor Bredesen mener Hinna selv skal ha mye av æren for hvor godt dette fungerer i hennes klasse.
– Vi har flere lærere som syns det er vanskelig, men Charlotte har vært flink til å øve. For dette er noe som krever øvelse, både for lærerne og elevene, sier hun.
Det er ingen konkrete føringer på hvordan hjernepausene skal se ut. Læreren må selv finne ut hva som funker i klassen og hva som føles naturlig å gjennomføre. Bredesen tror det ville føltes invaderende om lærerne skulle fått beskjed om at «Du må gjøre dette».
– Da jeg var lærer kunne jeg strekke meg til en «hode, skulder, kne og tå». Men det må ha vært en god dag, ler hun.
Les også: Smart teknologi kan gjøre hjernen lat
– Handler om mer enn pauser
Cecilie Evertsen er en del av forskerteamet i Hjernevennlig skole-prosjektet. Hun forteller at flere studier viser at sansemotoriske øvelser øker hjernens kapasitet til å konsentrere seg.
Slike øvelser kombinerer sanser og bevegelser, som musikk, bevegelse og aktiv lek, slik som hjernepausene ofte inneholder. Hovedpoenget er å regulere hjernen så den er mottakelig for det som kommer, enten det handler om å roe ned etter høyt aktivitetsnivå i et friminutt, eller å gire opp etter lavt aktivitetsnivå, som en mattetime.
– Det handler om rett stimuli til rett tid, og det krever kompetente lærere som vet når barna trenger hjelp til å komme «ned» eller «opp» i aktivering, sier Evertsen.
Men hun vil at en ting skal være klart: Hjernevennlig skole handler om mer enn bare pauser.
– Det handler om et skifte i barnesynet. Det å gå bort fra tanken om at barn bare må «ta seg sammen og oppføre seg», men heller at lærerne virkelig har troen på at barn gjør så godt de kan, og at det er deres jobb å hjelpe barna i balanse og spille dem gode.
Foreløpig er det imidlertid for tidlig til å presentere konkrete tall og funn for prosjektet. De første tallene skal presenteres til sommeren.
– Det må gå tid før man kan ha noen resultater som er valide. Om skolen hadde hatt et steinbra resultat på nasjonale prøver i høst, så kan det være 150 grunner til at det skjedde akkurat nå, sier Aspli.
Merkbar forskjell hos elevene
Noen foreløpige funn har de da likevel. På årets medarbeiderundersøkelse ved Kvernevik skole skårer de bedre på samtlige faktorer. Lærerne oppgir mer indre motivasjon, mestringstro, rolleklarhet og et bedre mestringsklima. De erfarer også mindre utagering på skolen og økt skolenærvær blant elevene.
– Dette viser at de ansatte trives bedre på jobb, og jeg tror definitivt at det er fordi vi nå driver hjernevennlig. Det har en stor effekt på lærerne, ikke bare på elevene, sier rektor Lene Bredesen.
Når det gjelder elevene, opplever de fleste at hjernepausene bidrar til økt fokus, men for enkelte kan de være forstyrrende.
– Men vi ser tegn til at skoler som har brukt god tid på å iverksette hjernepauser på konstruktive måter har elever som er utelukkende positive til dem, sier Evertsen.
Lærer Charlotte Hinna opplever at det er en merkbar forskjell hos elevene. Hun sier at de er lettere å regulere, og at de er blitt bedre på selvregulering. Hun mener også at hjernevennlig skole har vært positivt for læringen og klassekulturen.
– Disse metodene gir økt mestring, som igjen gir glede og motivasjon. Jeg kan aldri undervise uten å drive hjernevennlig, dette har blitt den nye normen.
Les også: Forsker: – Hjernene til barn og unge drukner i informasjon
Endring i barnesyn og holdninger
Aspli forteller at en grunntanke for prosjektet er å se bak atferden og spørre seg hvorfor barn reagerer slik. Rektor Bredesen nikker.
– Vi har fått en bedre forståelse for de årsakene til at ting skjer, som hvorfor barna mister fokus. Det har hjulpet oss med å sette tanker og holdninger vi allerede hadde i system.
Hun forteller at prosjektet har endret hele grunnsynet de har på skolen. Derfor er det ikke mulig å gå tilbake til slik det var før, mener hun.
– Om du skal jobbe her, så må du være en del av dette og identifisere deg med de tankene og holdningene vi har her på Kvernevik.
