Smart teknologi kan gjøre hjernen lat

Jeg tror det er sånn mange opplever debatten om teknologi også. Akkurat nå er det vanskelig å se at dette den best tenkelige verden, og kanskje må jeg ta et annet spadetak.

Tidligere bar jeg alltid med meg en notisbok. Slitt og full av gode og mindre gode tankerekker. Lett tilgjengelig når nye ideer skulle formuleres. Nå derimot, husker jeg ikke engang hvor jeg har lagt den. Det virker kontraintuitivt med tanke på informasjonsmengden som er tilgjengelig.

«Det er ganske enkelt, Kenneth.» Krister, nabolagspsykologen, myste mot meg. Hjernen søker alltid minste motstands vei, den bruker mer glukose av å konsentrere seg enn å få ting servert. Overload skaper passivitet. Litt som deg nå, egentlig.

Intellektuell latskap

Krister var inne på noe. Jeg er blitt latere intellektuelt, og må innrømme at appen jeg bruker mest er en språkmodell. Når jeg leser eller ser på TV, undersøker jeg konstant opplysninger. Hvor mange kilometer er den russiske landegrensa? Jeg leser «Grensen» av Erika Fatland. Over 20.000 kilometer. Hvor mange snøleoparder? Hva er en brølekatt? Og så er vi i gang.

OpenAI skriver skriver at selskapet har over 700 millioner aktive brukere ukentlig. 49 prosent av utvekslingene handler om å spørre om noe, og 40 om å skrive eller lage et sammendrag av en artikkel. 30 prosent er arbeidsrelaterte, mens 70 er personlige. Bruken er med andre ord enorm, både hjemme og på jobb.

 I en  ennå ikke fagfellevurdert artikkel fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) målte forskerne hjerneaktivitet under skriving. Ikke overraskende fant de mer aktivitet når man tenker selv uten hjelp. Begrepet kognitiv gjeld peker på at ekstern tenkehjelp kan bytte ut evnen til selvstendig refleksjon. Ved å sette bort tenkningen kan den senere bli innkrevet som gjeld i form av lav kritisk sans og høy fare for manipulasjon. Hvis denne artikkelen viser seg å stemme, og vi kombinerer den med tallene over, kan man spørre seg om idérikdommen til framtidas elever.

Kreativitetens paradoks

 Jeg bruker mye tid på å holde meg oppdatert. John av Salisbury skrev om å stå på skuldrene til kjemper. Blir du løftet opp, ser du nødvendigvis mer av utsikten. Han skrev også at man ikke automatisk blir en superhelt med sverdet til Hercules i hånden. Teknologien har blitt vår tids kjemper, men hvem er det som svinger klingen?

Å få digital hjelp til å idémyldre fram gode ideer kan være tosidig. På den ene siden kan den hjelpe oss ut av et problem vi ikke klarer å løse. På den annen side kan løftet frata deg mestringen av å komme fram til løsningen selv. Av den grunn kan ideene være mindre mangfoldige enn om du skulle gjort det selv.

I en studie fra handelshøyskolen Wharton i Philadelphia ble nettopp mangfoldet av ideer analysert. Det viste seg at kvaliteten på individuelle ideer økte når man fikk digital hjelp. De var både innovative og kreative. Det ideene derimot manglet, var mangfold. De var ofte variasjoner over samme tema. Om det er tilfeldig eller ikke; MIT-forskerne fant lavere hjerneaktivitet med digital hjelp og forskerne ved Wharton fant færre unike ideer. Så kan man spekulere på mønsteret.

Å dyrke din hage

 Voltaires roman «Candide» forteller om en ung manns dannelsesreise. Romanen svarte på Gottfried Leibniz påstand om at vi hele tiden lever i den best tenkelige verden, en perfekt kjede av årsak og virkning. Virkeligheten er ikke helt sånn fant, hovedpersonen Candide ut.

 Han ender opp sulten og desillusjonert på gården til en tyrkisk bonde. Verken optimisme eller pessimisme har gitt han et svar. Du må dyrke din hage, sier bonden. Filosofiske tanker får deg ingensteds, vær aktiv og hold kjedsomheten unna.

 Jeg har tatt rådet til følge. Nå lager jeg avtaler med meg selv. Les bok på onsdag, står det i kalenderen. Ingen åpning for doomscrolling og varslene er av. Jeg har funnet tilbake til min hage.