Elin Stavrum har én regel som rektor: Alle skal bli sett
Som tenåring kunne Elin være umotivert og lei og bare gå ut av timen uten forklaring. Ingen reagerte. Senere bestemte hun seg for at elever skulle bli sett, og bygget opp sterke elevtjenester ved skolene hun ledet.
Siden 2018 har Elin Stavrum vært øverste leder på Etterstad videregående skole på østkanten i Oslo, midt mellom indre og ytre by. Hun visste at skolen hadde et tøft rykte, men lot seg ikke skremme.
Enten det dreier seg om en liten femåring i førsteklasse eller en usikker tenåring på videregående, er budskapet hennes klart: Alle skal få oppmerksomhet og støtte der det trengs.
Sjelden vare
Etterstad er en av de få rene yrkesskolene som er igjen her i landet. Et stort, inngjerdet hull i skolegården vitner om planene for fornyelse. Her sto det tidligere et bygg som ble revet, men en erstatning har aldri kommet på plass.
Skolen har et fagtilbud som fører til at den har en stor overvekt av gutter, og ryktet har heller ikke alltid vært det beste.
– Jeg visste det kunne være slitsomt miljømessig, med kriminalitet og tøffe miljøer, men vi merker lite av dette inne på skolen, sier Elin Stavrum, som har sørget for å bygge opp en sterk elevtjeneste med gode miljøarbeidere.
Ullersmo fengsel
Selv underviste hun som 23-åring i religion ved Ullersmo fengsel, og er heller ikke lettskremt.
Engasjementet for at alle elevene må bli sett, har fulgt henne helt fra hun selv gikk på gymnaset i Levanger.
Nå har hun barnebarn på fem år som begynner på skolen, og hun opplever at skolegangen heller ikke er så enkel for små gutter i denne alderen.
Vi kommer tilbake både til dette og livet på Etterstad videregående skole, men la oss først skru tiden litt tilbake og vende blikket nordover fra Oslo.
Yrkesfag var helt fjernt
Elin Stavrum vokste opp på Ytterøy i Trondheimsfjorden, som nest eldst av fem søsken. Storesøsteren var ett år eldre enn Elin. Foreldrene drev gård med blant annet kuer og korn.
– Da hun begynte på skolen, ville jeg gjerne ha vært med, og jeg satt sammen med henne ved bordet og leste leksene hennes opp ned, forteller Elin.
Barna i familien ble inspirert til å gå på ski og spille i korps, og for Elin ble det fløyte.
Som liten ville hun bli journalist, for hun likte å skrive. Men i arbeidsuka på ungdomsskolen var hun utplassert på en skole, og læreren i henne hadde våknet.
– Foreldrene våre ville gjerne at vi skulle ta utdanning. De var selv skoleflinke, men hadde aldri fått muligheten, forklarer rektoren.
– Tenkte du noen gang på å velge yrkesfag?
– Nei, det var helt fjernt, for vi ble så oppfordret til å studere.
Cand.mag., taxi og fengsel
Etter videregående ville Elin ut. De fleste på hennes alder dro til Trondheim, men hun syntes det var for nære. Da ble det Rønningen folkehøgskole i stedet.
– Dette var et fint år. Jeg fikk et nettverk i Oslo, og det var lett å begynne å studere på Blindern.
Fagene nordisk, kristendom og sosialantropologi, med undervisningskompetanse i geografi, kom etter hvert på plass. Elin hadde graden cand.mag. og var opptatt av å bli lærer.
Det var vanskelig å komme inn på pedagogisk-praktisk utdanning i Oslo, så det ble et halvt år i Halden før hun kunne kalle seg adjunkt. På denne tiden var hun også en del vikar på Jessheim videregående skole.
– Den første jobben var å ha tømrer-elevene i norsk, og jeg ble spurt om jeg kunne undervise i religion i Ullersmo fengsel. Først ble jeg smigret, men så forsto jeg at ingen andre ville, sier Elin og smiler.
Da hun kom dit, møtte hun ansikter hun kjente igjen fra de store overskriftene i avisene.
– Fangene var interesserte og kunnskapsrike, og jeg sto der som 23-åring. Dette var spesielt.
Første faste ansettelse var ved Lillestrøm videregående skole, der Elin jobbet i åtte år. Hun var i etableringsfasen og hadde lyst på leilighet, men lønna strakk ikke til.
– Jeg tok taxi-lappen for å ha «råd til å jobbe som lærer». Det var få kvinner på den tiden, men jeg likte meg godt og kjørte i flere år på fritiden.
Da Elin møtte mannen sin, måtte de ta et valg. Hun arbeidet på Lillestrøm og han i Drammen, og de bestemte seg for et sted midt imellom. Ny arbeidsplass ble Stabekk videregående skole, og hun var også innom Akershus fylkeskommune da Reform 94 ble innført.
Ble rektor for å se elevene
Lederrollen rykket stadig nærmere. Elin ble assisterende rektor på Rud videregående skole i Bærum.
– Dette var første gang jeg fikk virkelig innblikk i yrkesfagene, og jeg fikk sansen for dem.
– Når du får stikkordet yrkesfag, hva svarer du da?
– Veien til fagbrev. Dette er hovedløpet, og så finnes det praksisbrev og andre muligheter som passer bedre for noen.
Tiden på gymnaset hadde fulgt Elin, og tankene vendte stadig tilbake. På den tiden kunne ungjenta være umotivert og lei og bare reise seg opp og gå ut av klasserommet uten forklaring.
– Ingen stilte spørsmål ved dette, og det var heller ingen å snakke med. Som lærer tenkte jeg at slik skal det ikke være. Jeg skulle se elevene, men det ble slitsomt når du sto i det, og det ble så mange. Måten å se flere på måtte derfor bli gjennom ledelse, slik at vi bygget opp et system, sier Elin.
På Etterstad videregående skole har de et stort apparat. Elevtjenesten med blant andre gode miljøarbeidere, mangfoldsrådgiver og Nav-veileder sørger for at de unge har noen å henvende seg til, i tillegg til lærerne.
Sammenslåingen brøt sammen
Den første rektorjobben fikk Elin Stavrum på Nadderud videregående skole i 2003. Der gjorde hun det så bra at det ble den best søkte skolen i hele Akershus.
Ryktet spredte seg, og etter tre år kom det en telefon med spørsmål om hun ville bli rektor på Sogn videregående skole, som var kjent som yrkesskolen med stor Y i Oslo.
– Jeg ble smigret, for dette var en stor mulighet. Prosjekt Kuben var på gang, og jeg skulle bli rektor på den nye skolen når den tok over for Sogn, forteller Elin.
Utenfor skolen hadde hun et annet liv. Yngstedatteren var ferdig med videregående, mannen hennes pensjonerte seg, og de hadde tidligere snakket om å flytte til barndomsbyen hans, Farsund, der de også hadde et hus. Dette var i 2010, og nå hadde de muligheten.
På den tiden hadde fylkespolitikerne i Vest-Agder vedtatt å slå sammen fem videregående skoler i Lista-området til én, og de trengte en rektor på toppen. Elin fikk oppgaven.
– Det var litt av en jobb. Selv om det var et politisk vedtak i fylket om sammenslåing, var det ingen lokalt som ville dette. Det ble saker i lokalavisene, som førte til rabalder, og kommunepolitikerne gikk imot, sier Elin.
Hun understreker at hun ble kjent med mange fine skolefolk, og hadde ei god ledergruppe.
– Men rundt på skolene måtte jeg si at det er jeg som bestemmer, selv om de hadde studiestedansvarlige, og dette var kjedelige greier. Mye tid gikk med til å kjøre mellom skolene, og ett år rakk jeg fire juletaler, men nådde ikke fram til den femte skolen i tide, forteller Elin og rister på hodet.
Etter fire år innså hun at det ikke ville skje noen reell sammenslåing. Paret flyttet tilbake til Oslo-området, og neste jobb ble som rektor på Persbråten videregående skole fra 2014 til 2018.
Det hører med til historien at da skolene på Lista etter hvert skulle deles opp i to enheter, kom ledergruppen til Persbråten og satt der for å fullføre jobben.
– Dette var rørende, og jeg tok det som en tillitserklæring, sier Elin.
En felles arbeidsplass
Veien gikk heller ikke rett fram da Elin satte kursen østover i Oslo i 2018. Oppdraget som ny rektor på Etterstad videregående skole var å lede skolen inn i utvidelse og rehabilitering, og den tradisjonelle yrkesskolen skulle også få studiespesialisering. Alt skulle stå klart i 2023. Det eldste bygget ble revet, og alle tenkte at nå skjer det noe.
– Men så ble det kluss i planene. Bygget var for høyt. Skoletomta ligger på grensen mellom indre og ytre by. På utsiden er det strengere bestemmelser om høyde, og naboene klaget. Alt tok sin tid, elevtallet gikk ned, og det skjedde ingenting, sier Elin.
Håpet er at skolen rehabiliteres med et nytt verkstedbygg i den tomme byggegropen, slik at elevene på teknologi- og industrifag kan flytte tilbake fra lokalene på Sogn, der de er nå.
– Ville du gjerne ha hatt studiespesialisering på skolen også?
– Jeg tror vi ville ha stått oss best med en kombinert skole. Det er bra å ha bredden. Vi ville ha fått flere jenter og et mer sammensatt personale, sier Elin Stavrum.
Etterstad vgs. er stor på voksenopplæring, og det er undervisning både på dagen og kvelden.
– Denne kombinasjonen er bra for oss. Det gir en god balanse i elevmiljøet når de ordinære elevene er sammen med de voksne. Vi har et felles elevråd, og alle på skolen spiser i den samme kantinen, også de ansatte. Når vi alle omgås på denne måten, gjør det oss til en felles arbeidsplass. Dette er noe jeg liker, sier rektoren.
Alle ønsker å lykkes
Elin Stavrum vet ikke om det kan være litt naivt, men hun har tro på at alle elevene som kommer til skolen, har et mål om å lykkes. Og hun håper at de er så godt kjent med seg selv at de tør å følge hjertet og bruke talentet og ressursene sine.
– Det kan være noen humper i veien, og vi må jobbe sammen med ungdommen så de lykkes og når målene sine. Noen trenger mer sosial veiledning enn andre.
– Hender det du er redd på jobb?
– Ikke skikkelig redd, for jeg er flink til å lese situasjoner. Blir det vanskelig, sørger jeg for at den jeg skal snakke med, har grei vei ut, og jeg rydder bordet for gjenstander. Og jeg skjønner når jeg trigger, og trekker meg. Dette er en erfaring.
– Hvor tror du yrkesfagene går?
– Jeg ser for meg at opplegget blir mer modulbasert, slik at det blir mulig å ta del for del, og at det legges bedre til rette for den enkelte elev.
– Hvilket yrkesfag ville du selv ha valgt hvis du var i den situasjonen?
– Noe med søm og tekstil. Det er nok der jeg har de beste evnene, sier rektor Elin Stavrum.
