Elevene er skuffet: 
– Forstår ikke hvorfor man er så redd for å prøve nytt

Utdanningsdirektoratet har stoppet videre utprøving av langtidsoppgave som erstatning for sentralt gitt skriftilg eksamen. Det skjer til tross for at forskerne ved Skrivesenteret på NTNU, som har evaluert bruken av langtidsoppgave, anbefalte videre videre utprøving. 

Zaid Norzai Ahmmad, påtroppende leder i Elevorganisasjonen, er skuffet.

«Langtidsoppgave er en bedre sluttvurderingsform enn eksamen», står det i Elevorganisasjonens program, vedtatt på Elevtinget i 2025.

– Jeg forstår ikke hvorfor man er så redde for å forsøke noe nytt. Evalueringen fra NTNU viste jo at langtidsoppgave førte til at elevene fikk vist både bredde og dybde i sin kompetanse, sier Ahmmad.

Men lærerorganisasjonene og Elevorganisasjonen har ulikt syn. Thom Jambak, nestleder i Utdanningsforbundet, ser fortsatt på sentralt gitt skriftilg eksamen som mest pålitelig. Han mener KI gjør det å beholde sentralt gitt skriftlig eksamen enda viktigere.

– Langtidsoppgave kan være en fin måte å fordype seg i ulike fag og temaer på. Og på mange skoler jobbes det godt med langtidsoppgave i ulike fag. Men vi ønsker ikke langtidsoppgave i stedet for sentralt gitt skriftlig eksamen. Det handler blant annet om elevers rettssikkerhet, sier han.

Om forsøket med fordypningsoppgave, som Udir skal iverksette til høsten, sier han:

– Vi er som regel positive til forsøk. Men vi ser flere spørsmål og usikkerhetsmomenter knyttet til dette forsøket. Vi opplever ikke at dette er godt forankret, verken i rådet for studieforberedende programmer eller i organisasjonene. Det kan virke underlig å sette i gang et forsøk om programfag midt i en endring av strukturen i videregående opplæring, så lenge arbeidet med ny programfagsstruktur skal fortsette etter 2030, sier han.

Og når det gjelder innretningen på faget, mener Jambak at mye uklart. 

– Vi er enige om at elevene skal bli bedre studieforberedt, men forskningslære er kanskje mer høgskole- oguniversitetssektorenes oppgave. Studenter blir introdusert for dette etter hvert som de nærmer seg bachelornivå og masternivå, da kan det være for tidlig å introdusere dette allerede i videregående. Det som etterspørres fra UH-sektoren er bedre fagkunnskap, ikke forskningserfaring.

Han lurer også på hva Udir tenker at elevene skal lære i faget.

– Hvis jeg hadde vært lærer i forskningsmetodikk for språk- og humaniora på videregående, hadde jeg følt meg veldig sikker. Hvis jeg skulle sagt noe til videregåendeelever om metodikk i matematikk, fysikk og biologi ville jeg vært veldig usikker på min egen kompetanse. Forskningsmetoder i ulike disipliner kan bli vanskelig å kombinere i ett fag, spesielt når dette skal være fordypning.

Han legger til at det også er mange spørsmål, både av faglig og praktisk art, knyttet til sluttvurderingen med langtidsoppgave. Det er uheldig at disse spørsmålene ikke er drøftet på forhånd.

Bør inngå i standpunktvurderingen

Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget, argumenterer med at det å erstatte skriftlig eksamen med langtidsoppgave vil kunne svekke den faglige kvaliteten på vurderingen. I tillegg mener hun at langtidsoppgave som erstatning for skriftlig eksamen vil kunne bidra til å undergrave samfunnets tillit til skolens sluttvurderingsformer.

Nyhuus viser til at forskerne ved NTNU har sett stor variasjon i gjennomføring.

– Forskningen fra NTNU viser at gjennomføringen varierer mellom fag og skoler. Det gjelder både tidsbruk, veiledning, fagsamtaler og bruk av kunstig intelligens, sier hun.

Men langtidsoppgave som del av standpunktvurderingen er hun positiv til, så lenge lærerne har frihet til å velge fagdidaktikk ut fra elevsammensetning, utdanningsprogram, fag og tema.

– Vi vet at mange av våre dyktige lærere bruker langtidsoppgave som metode, og at mange liker denne måten å jobbe med fag på, noe forskerne ved NTNU også beskriver. Det er langtidsoppgave som alternativ til sentralt gitt skriftlig eksamen vi mener Udir gjør klokt i å begrave, sier hun.

– Langtidsoppgave som alternativ til skriftlig eksamen er noe nytt. Kan det tenkes at man på sikt kunne ha utviklet nasjonale rammer og retningslinjer for langtidsoppgave som kunne sikret god kvalitet på denne formen for vurdering?

– Med så uklare regler for bruk av KI, mener vi det er urealistisk å få til, sier Nyhuus.

– Utdanningsdirektoratet skal nå iverksette forsøk med fordypningsoppgave i et nytt valgfritt programfag på Vg3. Hvordan ser du på det?

– Dette er noe nytt, så det må vi diskutere med våre tillitsvalgte på ulike nivåer, sier Nyhuus.

Trenger kompetanseutvikling

Utdanningsdirektoratet sendte ut nye retningslinjer for bruk av hjelpemidler på eksamen våren 2026, inkludert bruk av KI. Her mener Nyhuus at Udir har vært alt for sent ute.

– Vi mener at Utdanningsdirektoratet burde ha startet arbeidet med å gjennomgå regler og retningslinjer for bruk av KI og andre hjelpemidler på eksamen for lenge siden. Hadde de lyttet til oss, ville de ligget mye bedre an, sier hun.

– Er det behov for bedre KI-kompetanse i skolen?

– Vi ser behov for kompetanseutvikling blant våre lærere i bruk av KI. Og som følge av KI trenger vi også et system for å kvalitetssikre vurderingsarbeidet framover. Men det vi har sett nå, er at regjeringen er i ferd med å frata lærerne denne muligheten, ved at regjeringen nå åpner for at flere yrkesgrupper kan søke på midler til etter- og videreutdanning fra samme budsjettpost, sier Nyhuus.

– Hvordan mener du langtidsoppgaven bør brukes?

Vi mener at langtidsoppgave kan inngå som en del av standpunktvurderingen, om faglærer velger å bruke metoden som del av sin undervisning. Og det er jo fortsatt sånn at standpunktkarakterene utgjør 80 prosent av vitnemålet og eksamen bare 20 prosent. Både på studiespesialiserende og på studieforberedende programmer er det lærernes oppgave å gjøre elevene best mulig studieforberedt til høyere utdanning, sier hun.

Må lære kritisk bruk av KI

Det er Zaid Norzai Ahmmad, påtroppende leder i Elevorganisasjonen helt enig i.

– Tilbakemeldingene til oss i Elevorganisasjonen er at langtidsoppgave fungerer veldig godt for å få vist kompetansen sin på ulike måter. Langtidsoppgave gjør at du samarbeider med andre elever og har dialog med læreren din underveis, sier Ahmmad.

–  Både Lektorlaget og Utdanningsforbundet mener det er vanskelig å vurdere om elever har brukt KI til å gjennomføre langtidsoppgaven. Hva mener du om det?

– KI er kommet for å bli. Derfor mener vi at skolen må lære elever kritisk  og trygg bruk, i stedet for å stenge for bruk. Langtidsoppgave kan egne seg godt til bruk av KI, men da som en av flere kilder. Elever har for lengst forstått at de må dobbeltsjekke svarene. Det er vanlig at elever bruker ulike kilder som bøker, dialog med lærer og diskusjoner seg imellom. KI bør også inngå, sier Ahmmad.

– Vil det ikke være fristende for elever å finne raske svar med bruk av KI, dersom det blir tillatt å bruke teknologien på langtidsoppgaven?

– Selvsagt er det fristende. Men vi elever forstår at vi må lære oss fagstoffet, og at lærerne følger med på hvordan vi jobber. I tillegg har vi fagsamtaler og muntlige prøver, der lærerne fort vil kunne avsløre om vi har satt oss inn i fagstoffet, sier han.

Ahmmad mener dessuten at langtidsoppgaven er motiverende for elevene fordi man får innflytelse på valg av tema. Elevene skal dessuten lære seg prosessorientert skriving. Til det mener han at langtidsoppgaven er godt egnet.

– Noen lærere er bekymret for at KI og langtidsoppgave fører til at det blir for lite skrivetrening?

– Det er vi helt uenige i. En langtidisoppgave begynner gjerne med idémyldring. Så skal man lage et utkast og etterpå videreutvikle det i samarbeid med medelever og lærer. Da må vi trene på å skrive tekst og revidere den. KI kan dessuten brukes til mer enn å få raske svar. Teknologien kan også brukes til å forbedre språket. Det mener jeg vi elever lærer mye av, sier Ahmmad og legger til:

– Veldig mange snakker om at elever må lære seg å tenke kildekritisk. Vi mener at langtidsoppgave og KI egner seg godt til det.

– Vil kreve nye rammer

– Det Lektorlaget og Utdanningsforbundet først og fremst er kritiske til, er å erstatte langtidsoppgave med sentralgitt skriftlig eksamen. De mener eksamen er mer pålitelig og rettferdig. 

– Jeg forstår ikke hvorfor man er så redde for å forsøke noe nytt. 
Hvordan vet man at det beste fremdeles er å la elever pugge fagstoffet og deretter putte dem som blir trukket ut til eksamen inn i en gymsal i noen timer uten hjelpemidler? Det er en veldig individualistisk måte å tenke læring på, som ikke fremmer dialog og samarbeid, sier Ahmmad.

Argumentene om at eksamen fortsatt er det mest rettferdige, vil han ikke kjøpe.

– Utprøvingen har vist store forskjeller mellom skolene i hvordan langtidsoppgaven gjennomføres. Derfor mener lærerorganisasjonene at samfunnets tillit til eksamen kan svekkes. Er du uenig?

– Det må helt sikkert rigges andre rammer rundt vurdering av langtidsoppgave. Men dersom man ikke en gang er villig til å prøve ut hvordan slike nye rammer kan fungere, da blir det jo umulig å finne ut av om nye retningslinjer for eksamen vil kunne fungere, sier Ahmmad.

Han mener det er på høy tid å ta inn over seg at også høyere utdanning jobber med å endre på sine vurderingsformer, etter at KI ble tatt i bruk.

– Elever i videregående må lære seg å bruke KI på en god måte i skolen, sier han.

For Elevorganisasjonen har det i lang tid vært et mål å erstatte tradisjonell skriftlig eksamen med langtidsoppgave, slik at elever får mulighet til å vise sin kunnskap og kompetanse på ulike måter. Og selv om Utdanningsdirektoratet nå har stoppet videre utprøving av langtidsoppgave, så har Elevorganisasjonen ikke tenkt å gi seg.

– Vi kommer til å fortsette å kjempe for endring, sier Ahmmad.

Høyre mener det haster med grep mot KI-bruk i skolen – vil innføre låst nettleser

Mener KI gjør at elevene mister evnen til å tenke selv