Roser kommunen for å ha bedret ytringsklimaet

– Sånn som det er i dag står i sterk kontrast til slik det var tidligere. Folk er blitt gitt skriftlige advarsler for å uttale seg kritisk. Jeg har selv blitt innkalt flere ganger for ting jeg har sagt i media. Sånn er det ikke lenger. Og det er jeg veldig glad for, sier leder av Utdanningsforbundet i Bodø, Trond Arne Fjordtun.

I Bodø kommunes retningslinjer står det i dag at «Bodø kommune ser det som positivt at ansatte gir uttrykk for sine meninger om eget arbeidsområde og egen arbeidsplass. Ytringsfriheten gjelder også omstridte temaer og kritikk».

– Hadde begrensede vilkår

Utdanningsnytt har undersøkt hvordan lærere ser på sin ytringsfrihet. I en spørreundersøkelse svarer 8 av 10 lærere ikke føler seg fri til å uttale seg om forhold på sin arbeidsplass (se faktaboks). De vegrer seg også for å si hva de mener om politikk og samfunnsspørsmål og mange mener de risikerer negative reaksjoner om de gjør det.

Utdanningsnytt har også gjennomgått retningslinjene i landets kommuner for ytringsfrihet for ansatte. Advokater og eksperter har sett på utdrag fra disse retningslinjene. En tredel av dem får stempelet "uklare" eller "problematiske". 

Les også:  Savner tiltak fra Nordtun for å sikre ansattes ytringsfrihet

Den store endringen i Bodø skjedde for om lag fem år siden, da ny kommunedirektør kom på plass.

– Jeg har vært tillitsvalgt i nesten 30 år. Ytringsfriheten hadde begrensede vilkår og var ikke utbredt i Bodø i mange år, sier Trond Tandberg, hovedtillitsvalgt i Unio.

– Da Kjell Hugvik ble ansatt som kommunedirektør i 2021, sa han høyt og tydelig at han ønsket at alle skulle ytre seg fritt. Det har vi fått lov til etterpå. Det har vært et markant skille, og Hugvik fortjener ros, sier Trond Arne Fjordtun.

Les også:  Råd til et bedre ytringsklima på jobben

– Litt igjen før vi er i mål

Fjordtun har merket en tydelig endring.

– Det er stadig noen som er ute i media, eller skriver leserinnlegg og ytrer seg i sosiale medier om saker som de ikke er enige i. Det blir sett på som noe bra, og det er det jo.

Men de jobber fortsatt med ytringskulturen.

– Den gamle ytringskulturen henger igjen blant noen ansatte. Det skal mye til før en rektor ytrer seg og viser utad at han er uenig i beslutninger som blir tatt, sier Katrin Kummernes.

Hun har vært plasstillitsvalgt og hovedtillitsvalgt i en årrekke.

– Jeg opplever også at folk kan si til meg at de er enige i noe vi har skrevet i et innlegg i sosiale medier, men at de ikke vil trykke «like» slik at andre ser det. Så vi har litt igjen før vi er i mål, sier Kummernes.

– Vi bør også alle bli bedre på å rose dem som ytrer seg. Det krever litt å være den som sier ifra, de fortjener en klapp på skulderen.

Tandberg mener likevel at ansatte nå trygt kan gi uttrykk for uenighet uten at det får negative konsekvenser.

– Men det tar lang tid å snu en ukultur, sier han.