Savner tiltak fra Nordtun for å sikre ansattes ytringsfrihet 

– Det er bra at kunnskapsministeren slår fast at lærere skal ha ytringsfrihet på lik linje som andre og at deres stemmer er viktige i den offentlige samtalen. Hun skriver også om hva regjeringen har gjort. Men jeg stilte et spørsmål om hva hun vil foreta seg for at ytringsfrihet skal finne sted. Det svarer hun ikke på.  

Det sier SVs Sunniva Holmås Eidsvoll. 

Forrige uke stilte hun følgende spørsmål til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun: 

«Hva vil Kunnskapsministeren gjøre for å sørge for at kommuner og fylkeskommuner ikke har regler, retningslinjer eller andre anbefalinger som begrenser ansatte i skolen sin ytringsfrihet?». 

To dager etter fulgte KrFs Joel Ystebø også opp med et spørsmål til ministeren: 

«Hvordan vurderer statsråden situasjonen for læreres ytringsfrihet i lys av disse funnene, og hvilke konkrete tiltak vil regjeringen iverksette for å sikre at lærere trygt kan delta i offentlig debatt, både om egen arbeidshverdag og om politikk og samfunn, uten frykt for sanksjoner eller andre negative konsekvenser?»

– Bryter med Grunnloven 

Funnene han refererer til er spørreundersøkelsen Utdanningsnytt har gjort blant lærere om ytringsfrihet. 

Den viser at 8 av 10 lærere ikke føler seg fri til å uttale seg om forhold på sin arbeidsplass (se faktaboks nederst i saken). De vegrer seg også for å si hva de mener om politikk og samfunnsspørsmål og mange mener de risikerer negative reaksjoner om de gjør det.

Utdanningsnytt har også gjennomgått retningslinjene i landets kommuner for ytringsfrihet for ansatte. Advokater og eksperter har sett på utdrag fra disse retningslinjene. En tredel av dem får stempelet "uklare" eller "problematiske". 

Advokat Jon Wessel Aas går så langt at han mener noen av dem bryter med Grunnloven. 

Her kan du søke opp utdrag fra din kommunes retningslinjer og se juristenes vurdering. (lenker til retningslinjene finner du også om du klikker på "Utdanningsnytt" under tabellen.)

– Må ha takhøyde

I sine svar til Eidsvoll og Ystebø skriver Nordtun: 

– Jeg er også opptatt av at lærere bidrar i den offentlige debatten om skolen. Vi må ha takhøyde i norsk skole for få til nødvendige endringer. Jeg opplever heldigvis at veldig mange lærere engasjerer seg i debatten om norsk skole, både i sosiale medier og gjennom tradisjonelle medier. Det er helt avgjørende for god utvikling av norsk skole at lærere deltar aktivt i den offentlige debatten. 

Ansvaret, understreker hun, ligger hos arbeidsgiver. Men Nordtun peker også på hvilke tiltak som er gjort fra regjeringshold: 

– Regjeringen lanserte i fjor en nasjonal strategi for et åpent og opplyst offentlig ordskifte. Organisasjonene i arbeidslivet har også egne initiativer for å støtte sine medlemmer i arbeidet, gjennom blant annet en egen veileder om ytringsfrihet i arbeidslivet (utgitt i februar 2026 av LO og NHO i samarbeid med Norges institusjon for menneskerettigheter), skriver Nordtun. 

– I den nye opplæringsloven har vi tydeliggjort at kritiske ytringer, kontroversielle standpunkt, uenigheter og konflikter ikke nødvendigvis er en krenkelse i undervisningen. Skolen har et ansvar for å lære elever å tenke kritisk, akseptere og respektere andres meninger og overbevisninger. Vi har også gjort det tydelig at lærere alltid skal ha rett til å uttale seg og gi sin versjon når de blir beskyldt for å ha krenket en elev.

Sunniva Holmås Eidsvoll er enig i at lokalpolitikerne og arbeidsgiverne har hovedansvaret: 

– Politikere i kommuner og fylkeskommuner må rydde opp i sine lokale instrukser, sier hun. 

Ikke ferdig med saken

– I oversikten Utdanningsnytt har presentert kan de enkelt se om juristene mener deres retningslinjer for ytringsfrihet er ok eller ei. Jeg kommer til å be SVs lokalpolitikere om å sjekke opp sin kommune og eventuelt ta opp saken lokal, sier hun. 

Men hun mener også at ministeren bør foreta seg noe. 

– For ti år siden sendte daværende kommunalminister Jan Tore Sanner en oppfordring til kommunene om å gå over sine retningslinjer for ytringsfrihet og sørge for at de er i henhold til Grunnlovens bestemmelser. Det kan godt Nordtun gjøre igjen. Det kan også utarbeides en mal eller veileder for hvordan slike retningslinjer bør se ut, sier Eidsvoll. 

Hun er ikke ferdig med denne saken, sier hun. 

– Kommunebyråkratene og lokalpolitikerne trenger opplæring, veiledning og trygging. Jeg vil vurdere å ta denne saken videre i Stortinget, sier Eidsvoll.