Ny forskning: Å kjenne til barns gjentagelser i leken gjør det enklere å hjelpe barn inn i leken
Å kjenne til barns gjentagelser i leken gjør det enklere å hjelpe barn inn i leken og å opprettholde den, viser ny doktorgrad.
1. Hva skriver du doktorgrad om?
– Jeg skriver om gjentagelser i barns lek. Voksne har ofte en forventning om at handlingen skal bygges opp logisk og i en kronologisk rekkefølge. I møte med barns lek trenger vi å tenke annerledes. Den gjentagende rytmen kan være meningsfull – og viktig for å opprettholde leken.
Med et voksent blikk kan det kanskje fremstå som kaotisk og retningsløst. Derfor har jeg filmet barns lek i en barnehage over tid.
Jeg har brukt dramaturgisk analyse for å få innsikt i de gjentagende mønstrene som oppstår.
2. Hva har du funnet ut?
– Foreløpige funn viser at gjentagelser er avgjørende for å opprettholde leken – og gi den progresjon. Jeg har sett at progresjon i lek ikke handler om at leken utvikles i kronologisk rekkefølge eller nødvendigvis i en bestemt retning. Gjentagelsene i barns lek bidrar til at den utvides i flere retninger.
Leken opprettholdes ved at den beveger seg hit og dit. Gjentagelsene skjer på mange nivåer: Barna gjentar alt fra bevegelser og utsagn, tema, historier og rollekarakterer – til avanserte dramaturgiske grep.
3. Hva overrasket deg mest i forskningen?
– Det overrasket meg at barnegruppen så ut til å ha et eget repertoar av gjentagelser, som var med i alle lekene jeg observerte.
Måten rommet er konstruert og møblert på, påvirker utviklingen av gjentagelsesrepertoaret. Lek som først fremsto som flere forskjellige leker, var én og samme lek – med en svært avansert hit-og-dit-bevegelse mellom parallelle fiksjonsunivers.
Et eksempel: En lek byttet stadig mellom å foregå i en nattbuss, på et legekontor og i Spania. Det kunne virke som om de ikke klarte å bli enige om hva de skulle leke.
Etter hvert så jeg at det likevel var en sammenheng – og at det kan betraktes som én og samme lek. Barna spiller de samme rollene og karakterene i de ulike universene og kan gjenta den samme historien i flere fiksjons-univers. På den måten videreutvikles historien gjennom de impulsene den får ved å bli iscenesatt i en ny kontekst.
4. Hva tror du din forskning vil bety for barnehagene i Norge?
– Gjennom prosjektet tilbyr jeg noen nye «briller» å se leken gjennom. Håpet er å skape økt nysgjerrighet og økt verdsettelse av barnas gjentagelser – og betydningen disse har for å opprettholde leken.
Kunnskap om gjentagelsesrepertoar vil gjøre det lettere for voksne å kjenne igjen leken når den oppstår. Dermed kan de gi leken rom og beskyttelse for å opprettholde den.
Det vil også være nyttig i arbeidet med å hjelpe barn inn i leken og tilrettelegge for og berike leken på avdelingen.
Derfor er denne doktorgraden viktig
– Gjentagelser i barns lek, for eksempel at rollefigurer gjentas, kan oppfattes som stillstand og hakk i plata.
Denne doktorgraden bidrar med økt kunnskap om hva barna gjentar i leken, og hvilken betydning det kan ha for lekens opprettholdelse og varighet.
Økt bevissthet om fenomenet vil kunne føre til at denne delen av barns lek blir anerkjent, vernet om og lagt til rette for, sier professor Ellen Karoline Gjervan ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærer- utdanning (DMMH)