Ny forskning: Dette skjer når barn bytter avdeling i barnehagen

– Doktorgraden min handler om barns overgang fra småbarnsavdeling til å starte på en storbarnsavdeling. Jeg ser på hvordan barn handler i relasjonen til andre barn og ansatte, sier Tina Binfeld-Skøie. 

Hun er universitetslektor og stipendiat ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder. I doktorgradprosjektet har hun observert barn i den første perioden på ny avdeling. Hun har også intervjuet barnehagelærere. 

– Målet er å få mer innsikt i hva overgangen innad i barnehagen består av, sier Binfield-Skøie. 

Vi har stilt henne noen flere spørsmål om forskningen hennes: 

 1. Hva har du funnet ut?

– Barn som går over til storbarnsavdeling, navigerer mellom ulike forståelser av hva det innebærer å være barnehagebarn. Småbarnsleken som løping og store bevegelser blir anerkjent som overgangsbarnas måte å leke på – samtidig som denne leken begrenses på storbarnsavdelingen. Dette indikerer at de ansatte har ulik forståelse av de yngste og eldste barna i barnehagen. Funnene viser at overgangsbarna bidrar til endringer i leken og til sitt nye fellesskap. Overgangen innebærer forhandlinger om tilhørighet og posisjoner i fellesskapet, som allerede er en etablert barnegruppe. Dette fører også til at de eldre barna reforhandler sine posisjoner.

 2. Hva tror du din forskning vil bety for barnehagene i Norge?

– Det kan virke som om mye er tilfeldig i overgangen fra småbarns- til storbarnsavdeling i barnehagen. I annen forskning og i rammeplanen, er oppmerksomheten i stor grad rettet mot barns overgang til – eller ut av barnehagen. Min forskning peker på at også overgang innenfor den samme institusjonen kan føre til store endringer for barn. Forhåpentligvis kan min forskning bidra til å vise noen av de mulighetene, utfordringene og endringene overgangsbarna kan oppleve i overgangen fra en avdeling til en annen.

 3. Hva overrasket deg mest i forskningen?

– Jeg ble overrasket over at det var ulike forventninger til barna på småbarns- og storbarnsavdelingen. Overgangsbarna faller mellom de ulike forventningene. Samtidig observerte jeg hvordan overgangsbarna aktivt er med på å gjøre endringer i barnehage- hverdagen. De tar del i hverdagslivet fra første dag på ny avdeling – og navigerer rundt forventningene til det å være på storbarnsavdelingen. Disse mulighetene for endringer – og hvordan barna tar del i barnehagens hverdagsliv, viser hvordan barn er institusjonelt kompetente. Barna bygger på erfaringer fra småbarnsavdelingen, mens de blir kjent og gir seg til kjenne i de nye omgivelsene.

Derfor er denne doktorgraden viktig

– I en tid hvor institusjonaliseringen av barndommen stadig øker og preger barnas hverdag, er det viktig å få mer kunnskap om hvordan barn formes, og hvordan de selv bidrar til å forme sitt daglige liv i barnehagen. Overgangen innenfor barnehagen er en tidsperiode som er velegnet for å få innsikt i slike prosesser. I tillegg er det en kritisk fase i barnas institusjonelle liv som har blitt lite forsket på, og som krever større oppmerksomhet, sier Soern Finn Menning, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder (UiA)