© Utdanningsnytt
MEST LEST
Korte videoer
Skoler i Oslo er pålagt å gjennomføre frivillige digitale kartleggingsprøver i lesing på 1. trinn
Fristen for gjennomføring går ut tirsdag 28. april. Lærere er frustert.
Publisert
Sist oppdatert
I Oslo kommune er skolene pålagt å gjennomføre digitale kartleggingsprøver i lesing og regning på 1. trinn. Det skjer selv om Utdanningsdirektoratet har gjort prøvene frivillige.
På spørsmål fra Utdanningsnytt, skriver Utdanningsetaten på epost: «Kartleggingsprøvene er obligatoriske for alle skolene i Osloskolen. Prøvene gjennomføres digitalt, slik de tilbys av Utdanningsdirektoratet. Dette er en del av den nasjonale løsningen for kartleggingsprøver».
Frist for å gjennomføre prøvene i Oslo er 28. april.
Thomas Schoofs Melheim og Emma Solberg er kontaktlærere for elevene på 1. trinn på Ljan skole i Oslo. De er oppgitt.
Lærerne forstår ikke hvorfor de er pålagt å gjennomføre digitale kartleggingsprøver i lesing på 1. trinn, etter at Utdanningsdirektoratet har bestemt at disse prøvene skal være frivillig å gjennomføre, noe direktoratet presiserer på sine nettsider.
– Hvis utdanningsmyndighetene nasjonalt mener at prøvene skal være frivillige for skolen å gjennomføre, da mener vi det må bety at rektor og vi lærere på hver enkelt skole må få bestemme når og hvordan kartlegginger bør gjennomføres, sier Solberg.
I Osloskolen er det i tillegg bestemt at kartleggingsprøvene på 1. trinn skal gjennomføres digitalt på iPad. Det skjer i en tid der skoler over hele landet nå kutter ut bruk av iPad for de yngste elevene i tråd med regjeringens politikk.
– I løpet av 2023 skulle alle elever i Osloskolen få hver sin iPad. Men i ettertid har regjeringen tatt en u–sving. Basert på fersk forskning vil de nå begrense bruken av iPad for de minste. Vi mener det er er i strid med de politiske føringene om bruk av skjerm for de minste, at de pålegger oss læarere å gjennomføre kartleggingene digitalt. Det reagerer vi på, sier Solberg.
– Ikke imot kartlegging
Melheim forteller at det er akkurat det lærerne på Ljan skole har tatt konsekvensen av.
– Vi gikk til rektor og sa at vi ønsker å bruke bøker, papir og blyant i leseopplæringen på 1. trinn. Rektor var enig i dette, siden vi ikke lenger er pålagt at førstetrinnselever skal ha hver sin digitale enhet. Så kom pålegget om å gjennomføre digital kartlegging i lesing og skriving, med frist 28. april. Det medførte at elevene plutselig skulle gjennomføre en test på et verktøy mange ikke har brukt før, sier han.
– Er det ikke viktig å finne ut av hvordan hvert barn ligger an faglig ved å kartlegge dem?
– Så absolutt. Vi er ikke imot kartleggingsprøver. Men vi vil at det skal være opp til oss lærere og skoleledelsen å finne ut av når det er hensiktsmessig å kartlegge og hva slags kartleggingsverktøy det er best å bruke. De digitale prøvene vi er pålagt å gjennomføre nå, samsvarer dårlig med vår undervisning, sier Melheim.
Ikke egnet til sammenligning
Solberg og Melheim reagerer også på at de ikke skal få tilbakemelding på alle elever. Det er nemlig bestemt at skolene og lærerne kun skal få tilbakemelding på elever som ligger under det som kalles «bekymringsgrensen».
– Når det er slik at alle elever skal kartlegges, er det merkelig at vi ikke får resultatet på alle elevene, bare elevene under såkalt «bekymringsgrense». Disse elevene vil vi i stor grad ha «kartlagt» selv, så resultatet kommer ikke overraskende på oss, sier Solberg.
– Kanskje det er viktig for Utdanningsdirektoratet å kunne sammenligne resultatene?
– Prøvene er ikke egnet til det. Det skriver Utdanningsdirektoratet selv på sine sider. Der står det at resultatene ikke skal rapporteres til direktoratet, påpeker Melheim.
Utdanningsdirektoratet skriver: «Prøvene er ikke utviklet for å sammenligne resultatene. Derfor egner resultatene seg ikke som styringsinformasjon og de kan ikke brukes til å sammenligne skoler, kommuner eller fylker.»
– Vi har barn fra flere ulike barnehager her. Derfor legger vi vekt på å skape trygghet og jobbe lekbasert, samtidig som vi trener systematisk på ord og lyder. Vi lærer også barna forskjellen på små og store bokstaver. Problemet er at kartleggingsprøvene ikke gjenspeiler dette. Det er forvirrende, sier Solberg.
Fonologisk bevissthet
Lærerne sier at prøven heller ikke kartlegger grunnleggende fonologisk bevissthet hos barna med å lytte ut første– og sistelyd, om de kan koble på lyd og bokstav. Det er lange, vanskelige og ikke–lydrette setninger med små bokstaver de skal lese. For noen elever er det for vanskelig å lese i april i 1.klasse, men de kan ha utviklet leseferdighetene nok til å ha klart det høsten i 2.klasse, uten at det nødvendigvis er grunn til bekymring, sier hun.
– Hvordan har elevene taklet å gjennomføre kartleggingsprøvene?
– Overraskende bra til ikke å ha gjort dette før. Men noen barn bruker uforholdsmessig mye tid. Det å gjennomføre prøven kan ta fra 20 minutter til en time. Og for noen kan det kjennes belastende. Samtidig vet vi lærere allerede hvilke barn som trenger ekstra oppfølging. Derfor kjennes det ekstra frustrerende å måtte bruke veldig mye tid på kartleggings, som vi heller kunne brukt på undervisning, sier Solberg.
– Det står at prøven kan gjennomføres enten våren på 1. trinn eller høsten på 2. trinn. Kan det hjelpe å flytte kartleggingsprøven fra 1. til 2. trinn?
Melheim er ikke overbevist om det:
– Vi kan godt kartlegge elever på 1. trinn dersom vi lærere finner det hensiktsmessig. Poenget er at vi lærere må få tillit til å gjennomføre dette arbeidet på vår måte, sier han.
Reagerer på pålegg
Den 4. april 2025 kunngjorde kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun at det skulle bli slutt på kartleggingsprøvene på 1. trinn. Derfor står det nå i retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet at «Prøvene på 1. trinn er frivillige. Skolen vurderer hvilke elever som skal gjennomføre prøvene.»
Det har ført til at Utdanningspolitisk forum i Oslo Arbeiderparti har skrevet en uttalelse. Der står det at: «Forumet reagerer på at Oslo kommune pålegger alle elever på 1. trinn å gjennomføre kartleggingsprøvene digitalt, samtidig som skolene nå kutter i bruk av IPAD for de yngste i tråd med nasjonale myndigheters råd».
– Når nasjonale myndigheter sier at prøvene er frivillige, blir det feil at Oslo kommune gjør dem obligatoriske. Lærere og skoleledere må ha tillit og handlingsrom til å vurdere hva som er best for egne elever, sier Gunnar Østgaard, styreleder i Utdanningspolitisk forum i Oslo Arbeiderparti.
Han sier barnas første møte med skolen skal preges av trygghet, lek og lærelyst.
– Da må også vurderingen av de yngste bygge på arbeidsmåter de kjenner fra skolehverdagen. Mange skoler bruker ikke iPad på 1. trinn. Da blir disse kartleggingsprøvene prøvene barnas første møte med skjerm på skolen. Når førsteklassinger testes digitalt før de har lært å bruke skjerm i undervisningen, blir vurderingen lite treffsikker og pedagogisk feil, hevder Østgaard.
Både Prøitz–utvalget, Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund har tidligere tatt til orde for å avvikle dagens kartleggingsprøver på 1. trinn.
Byråden vil ha pålagte prøver, men ser en svakhet
Utanningsnytt har bedt om en uttalelse fra skolebyråd Julie Remen Midtgarden.
– Kartleggingsprøver er et viktig verktøy for å sikre elevenes rett til likeverdig og tilpasset opplæring. De bidrar til at skolen fanger opp faglige utfordringer tidlig – uavhengig av hvilken skole eleven går på, hvor ressurssterk familien er, eller hvor tydelig eleven selv klarer å formidle sine behov. For mange elever, særlig de som strever faglig, språklig eller sosialt, er dette avgjørende for at utfordringer ikke får utvikle seg og forsterkes over tid, sier byråden.
Byrådet mener det er viktig at disse prøvene er obligatoriske for alle skolene slik at vi er sikre på at vi fanger opp alle elever som har behov for tidlig innsats og tilpasset opplæring.
Om prøvene sier hun at de gir læreren tidlig og nyttig kunnskap om hvilke elever som strever med grunnleggende ferdigheter i lesing og regning. Resultatene brukes til å tilpasse undervisningen og sette inn riktige tiltak så tidlig som mulig.
Samtidig ser Midtgarden også svakheter med dagens digitale kartleggingsprøve for 1. trinn.
– Når alle skoler bruker de samme kartleggingsverktøyene, øker sannsynligheten for at alle elever blir sett og fulgt opp systematisk. Samtidig er det viktig at kartleggingen er faglig treffsikker. I dag gjennomføres kartleggingsprøvene på 1. trinn, men erfaring viser at det her er begrenset informasjon å hente, blant annet fordi mange elever ennå ikke har lært å lese, og få kompetansemål er aktuelle.
– Jeg mener derfor det bør vurderes om prøvene heller bør flyttes til 2. trinn, der kartleggingen i større grad kan knyttes til faktiske kompetansemål og gi et bedre grunnlag for målrettet oppfølging.
