Jenter i singlet – og gutters biologi

Jeg leste kommentaren til Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten om singlet-debatten i ungdomsskolen. Han gjentar flere ganger at det rektoren gjorde, var feil. Men at hun nå har beklaget, og at kunnskapsministeren bør la saken ligge.

Men burde rektoren beklaget, og bør vi la saken ligge?

Det er pussig hvor liten interesse både Alstadheim og kunnskapsministeren ser ut til å ha for gutters grunnleggende biologi og dens praktiske konsekvenser.

Mange gutter i puberteten får ufrivillig ereksjon flere ganger om dagen. Noen flere ganger i løpet av en skoletime. Gutters seksuelle tenningsmekanismer forsterkes av visuelle stimuli. Kort forklart: Hvis ufrivillig ereksjon er noe vi ønsker at tenåringsgutter skal ha mer av, er jenter i singlet sannsynligvis en god løsning.

Men er det smart for gutters læringsfokus?

Når en rektor problematiserer kroppsfokus og bekledning, reagerer kommentatorer og politikere umiddelbart med å snakke om jenters frihet – i en tid hvor kroppsfokuset på TikTok har eksplodert. Men rektorens poeng om distraksjoner i guttenes læringsmiljø er visst ikke så viktig. Hvorfor ikke?

Jeg husker godt ubehaget når vi skulle opp av bassenget etter felles svømmeopplæring med jentene. Av og til stod badebuksen rett ut. Mange menn vet hva jeg snakker om, og husker kanskje også lærere som ble sinte fordi vi aldri ville opp av bassenget! Eller lærere som tok det litt med ro. Kanskje de skjønte hva som kunne være årsaken.

Men vi måtte opp til slutt, og løp gjerne litt framoverbøyd inn i garderoben. Romslige badebukser var ofte en god venn.

Mange menn kjenner intuitivt igjen det jeg beskriver her, fordi det er normale biologiske erfaringer. Men kvinner har aldri levd med denne biologien. De kan forstå det intellektuelt, men ikke fysisk og reelt.

Et naturlig spørsmål er om denne praktiske innsikten er fraværende i kunnskapsministerens departement, eller om den bare anses som irrelevant?

En tenåringsgutt kan plutselig sitte med ereksjon midt i klasserommet, uten å ønske det selv, men med et sterkt ønske om at det ikke skal oppdages av andre. Et slikt ubehag hemmer konsentrasjonsevnen. Det samme gjør jenter i singlet, som via det visuelle sanseapparatet hos guttene kan forsterke ufrivillige fysiske responser, som reisning.

Tenåringsgutter vil ofte ikke si dette selv. Det er flaut, sårbart og pinlig. Gutter vil framstå som om de har kontroll. Derfor blir det også vanskelig å snakke ærlig om egne ufrivillige impulser.

Og for dem som eventuelt fremdeles lurer på hvorfor singlet kan være et problem: Det er fordi mange gutter i tenårene blir interessert i pupper, og en singlet åpner muligheten for å få et glimt. Økt testosteron forsterker denne interessen, og svekker samtidig annet fokus, som fag. Poenget er at biologiske impulser påvirker oppmerksomheten vår, enten vi liker det eller ikke.

Samtidig handler ikke dette bare om gutter. Jenter i tenårene er opptatt av kropp, utseende og hvordan de framstår i forhold til andre jenter. Bruk av singlet kan dermed også forsterke biologiske impulser hos jentene: Er min kropp fin nok? Er mine mindre enn hennes? Når kroppen får mer oppmerksomhet, får fag mindre.

Det er synd at en skoleleder, som sammen med sine ansatte har ansvaret for læringsmiljøet på skolen sin, blir «korrigert» av en kunnskapsminister i singlet, etter å ha påpekt en biologisk realitet.

Og når kunnskapsministeren stiller i singlet, blir saken plutselig litt «morsom». Da kan vi le litt av den «rare» rektoren og hvor «dumt» dette høres ut.

Men rektoren påpeker jo bare de praktiske konsekvensene av jenter i singlet.

Hvis vi er opptatt av læring, må vi også kunne snakke om hva som påvirker læringsmiljøet. Og da bør vi også kunne inkludere både gutters og jenters biologi i samtalen – i stedet for å le det bort.