MEST LEST
Debatt
Korte videoer
Hør podkastene våre her
Matematikksenteret bør stille strengere krav
Debatt: – Matematikksenteret satser på en metode med svært begrenset dokumentasjon på bedre læringsutbytte.
Publisert
Sist oppdatert
PISA-resultatene er inne, og resultatene burde ikke overraske noen med en finger innen skolesektoren: Matteresultatene har vært i frifall siden 2018. Mange grunner har blitt gitt for forfallet, men én bør undersøkes nærmere: hva våre fagmiljøer innen matematikkdidaktikk driver på med. Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen er i dag 24 år gammelt.
Deler av deres mandat er å drive videreutdanning og kompetanseheving blant lærere, og når de har sittet i en sentral posisjon så lenge, er det godt på tide å se litt nærmere på hva de egentlig gjør.
Les også: Tenkende klasserom − et intervju med Peter Liljedahl
Skolen er lovpålagt å drive kompetanseutvikling, og her er matematikksenteret ofte toneangivende. Nær alle samlinger rundt videreutdanning i matematikk de siste årene har hatt et innslag hentet fra kanadiske Peter Liljedahls Building Thinking Classrooms (BTC) – en morsom gimmick der man står (ikke sitter!) i grupper og jobber med en oppklistret tavle og løser noen interessante matteproblemer. Tiden går fort, man får sosialisert og jobbet med sine kolleger med litt oppgaveløsning – et morsomt avbrekk fra Powerpoint og tvungen diskusjon med sidemann.
Liljedahl har laget et helt system ut av dette, ikke bare knyttet til aktiviteten å stå rundt en tavle, men også føringer om at man ikke skal la elevene sitte i rader og jobbe med skriftlige oppgaver, ikke la elevene være vendt fremover mot læreren og tavla, og ikke gi elevene enkle, prosedyriske oppskrifter på å løse oppgaver og mer.
En metode med sterk medvind
Matematikksenteret må sies å ha omfavnet Liljedahl – de har hatt konferanser om BTC og invitert Liljedahl til workshop og konferanse. Gjør et kjapt googlesøk på Peter Liljedahl og Matematikksenteret, og du vil ikke være i tvil om at dekningen er svært positiv. Matematikksenteret omtaler seg selv som Peter Liljedahls offisielle samarbeidspartner i Norge.
Det satt nok ikke langt inne for det norske fagmiljø å omfavne Liljedahl, for det han sier, er det som har vært populært der i mange år. Liljedahl er effektiv i sin egen målestokk: Han ser på «uptake», som måler hvor mye lærerne bruker metoden, og han ser på hvor mye elevene deltar i timen. Og viktigst av alt: Det måles ikke læringsutbytte.
Sistnevnte er en pedagogikk-konvensjon som bør gi utenforstående bakoversveis. Det er nemlig vanlig i pedagogiske miljøer å evaluere metoder, reformer, læreplaner m.m. aldeles uten referanse til objektivt målbart læringsutbytte. Og det har skjedd her også.
Hvor er dokumentasjonen?
Liljedahl gikk en internasjonal seiersgang lenge før noen målte læringsutbytte på BTC. Og strengt tatt er det fortsatt ikke nevneverdig interesse for det: Min beste søkning, med KI og Google, fant kun to artikler som hevdet å ha målt læringsutbytte per i dag; en konferanseartikkel fra Island og en artikkel fra Kanada.
Artikkelen fra Island[1] har ingen kontrollgruppe, hvilket ganske enkelt diskvalifiserer den som studie. Den kanadiske[2] har en kontrollgruppe, men den er ikke randomisert; det er ikke en stor deltakergruppe, det er flere tiltak enn bare BTC, hvilket sår tvil om hvilket tiltak det er som egentlig fungerer. Underviserne er studiens forfattere, som selv er investert i at studien skal fungere, og ikke vanlige lærere. Begge er små studier. Andre studier belager seg på kvalitative mål, og uten kvantitative studier som sammenligner læringsutbytte mot en referansegruppe.
Det er ikke noe nytt at pedagogiske fagmiljøer hopper på dårlig dokumenterte trender, publiserer dem med brask og bram, for så å stille forlate dem når de feiler. En som har fulgt med på feltet, vil i dag kunne liste opp ganske mange eksempler på dette: Baseskoler, læringsstiler, ansvar for egen læring med mer.
Matematikksenteret bør stille strengere krav
Matematikksenterets rolle burde være å se hardt og nådeløst på evidensen for hvert tiltak for å gi resten av oss best mulig kunnskapsgrunnlag. Senteret har blitt bevilget hundretalls millioner kroner over mange år for nettopp dette formål; det er skuffende at de ikke evner å oppfylle det.
Referanser
[1] Kristinsdóttir, Bjarnheiður, Jónsdóttir, Anna Helga og Magnússon, Benedikt Steinar (2026): Improving calculus outcomes through thinking classrooms: Evidence from a re-teaching intervention i EDULEARN26 Proceedings, IATED.
[2] LeSage, Ann, Friedlan, John, Tepylo, Diane og Kay, Robin (2021): Supporting at-risk university business mathematics students: Shifting the focus to pedagogy i International Electronic Journal of Mathematics Education nr. 16(2), artikkel em0635.
