Utvidede rettigheter krever ressurser
Debatt: Ambisjonen i fullføringsreformen er å gi alle mulighet til å fullføre videregående opplæring. Det er en god ambisjon – og den deles av alle.
Ambisjonen i fullføringsreformen er å gi alle mulighet til å fullføre videregående opplæring. Det er en god ambisjon – og den deles av alle. Men fylkeskommunene har ikke fått penger til å dekke utgiftene. Når flere elever får rett til opplæring, krever det flere lærere, tilpassede lokaler og mer undervisning. Dette koster penger. KS har anslått at de utvidede rettighetene kan gi fylkeskommunene merkostnader på om lag fire milliarder kroner.
I Trøndelag anslår de for eksempel at de vil ha 93 flere elever med behov for individuelt tilrettelagt opplæring fram mot 2030. Dette kan gi merkostnader på om lag 75 millioner kroner årlig i skoleåret 2030/2031. Det er ingen utsikter til at disse merkostnadene blir dekket.
Utvidede rettigheter er ikke verdt noe når de ikke følges av ressurser som gjør det mulig å oppfylle dem.
Budsjettopplegget svekker skolen
Som om ikke dette er vanskelig nok, gjør regjeringens budsjettopplegg situasjonen enda verre. På grunn av den demografiske utviklingen, med færre barn og unge og flere eldre, blir de beregnede overføringene per barn mindre. Det er beregnet et redusert utgiftsbehov på nær fire milliarder kroner over en tiårsperiode. Dette krever at fylkeskommunene må redusere utgiftene betydelig.
Men videregående skole kan ikke bygges ned elev for elev. En klasse trenger lærer selv om elevtallet synker. Verksteder, skolebygg og utstyr må fortsatt finansieres. Et desentralisert skoletilbud kan ikke reduseres i takt med elevtallet uten at det får konsekvenser.
Fellesskoletutvalget har beskrevet hvordan dette budsjettopplegget gradvis vil utarme skolen – både grunnskolen og videregående skole. Og utvalget bruker sterke uttrykk om denne utviklingen: Skolen, som en bærebjelke i samfunnet, kan briste.
Når fylkeskommunen samtidig skal oppfylle nye rettigheter for elevene og legge til rette for en reform av videregående opplæring, kan Fellesskoleutvalgets spådommer gå i oppfyllelse.
Konsekvenser for elevene
I framtida vil vi se større klasser, kutt i vikarbudsjettene og mindre tid til oppfølging. Samtidig blir elevgruppa stadig mer mangfoldig, og flere elever trenger ekstra faglig støtte og tilrettelegging.
Det kan ikke være sånn at de økte kostnadene ved fullføringsretten skal møtes med å svekke opplæringstilbudet til de øvrige elevene. Da blir det slik Handikapforbundet poengterte i NRK i forrige uke: Elever med store tilretteleggingsbehov blir gjort ansvarlige for fylkeskommunenes økonomiske problemer.
Regjeringen må sikre finansieringen
Regjeringen må erkjenne at fullføringsreformen er underfinansiert – og ta konsekvensen av dette. Så må regjeringen så fort som mulig sette seg ned og se på opplegget for finansiering av hele skoleløpet, slik Fellesskoleutvalget har lagt til rette for. Bare slik kan den pågående, systematiske utarmingen av både grunnskolen og videregående stanses.