Dette påvirker lærerhverdagen:
Skral økonomi, digital oppvekst og mindre robuste elever
Fellesskoleutvalget skal skape diskusjon om fremtidens skole. Lærernes melding til utvalget er at det mangler både penger og folk. – Jeg er bekymra, sier Line Røst Thorsrud.
– Det er først og fremst elevene jeg er bekymra for, sier ungdomsskolelærer Line Røst Thorsrud (bildet).
– Man blir veldig glad i dem og ønsker at de skal lære og trives, slik at de sitter igjen med den kompetansen og kunnskapen de trenger for å klare seg videre. Min opplevelse er at vi lykkes ganske godt, men det er i mange tilfeller takket være lærerne som strekker seg så langt for å få det til.
På Hamar, der Line Røst Thorsrud jobber, er det nettopp vedtatt store kutt i skolebudsjettene. Hennes egen skole er en gammel skole. Bygget er slitent. Alle buss-ekskursjoner er for lengst kutta fra budsjettet, det er kutt i morsmålslærere, de mangler lærebøker i mange fag og får ikke kjøpe inn andre materialer heller.
– Samtidig skal vi møte krav om mer praktisk undervisning. Det sier seg selv at det er vanskelig å få til uten nødvendig utstyr, og når vi likevel lykkes, synes jeg vi får alt for lite anerkjennelse, sier hun og advarer om at dette ikke kan fortsette stort lenger.
– Lærere blir presset så hardt. Mange går rundt med mye dårlig samvittighet, de får ikke gjort den jobben de egentlig skal og opplever at de ikke strekker til. Det går en grense for hvor lenge man orker det. Jeg vet om mange som allerede har sluttet og kjenner flere som ofte ser seg om etter noe annet å gjøre.
– Oppriktig bekymring
I vinter oppnevnte regjeringen Fellesskoleutvalget som skal vurdere hvordan fellesskolen kan rustes for fremtiden (se faktaboks). På oppdrag fra utvalget har Utdanningsforbundet gjennomført fire innspillsmøter for lærere i fire av landets fylker.
Thorsrud og drøyt 100 andre lærere ble spurt om hvilke utviklingstrekk i samfunnet som påvirker dem mest i hverdagen. Intervjuene er samlet i en rapport som leder i Utdanningforbundet overleverer til i Fellesskoleutvalget fredag.
Blant temaene lærerne i størst grad trekker frem er stram kommuneøkonomi, økt mangfold av elever, hvordan digital teknologi påvirker elevene og at dagens barn og unge oppleves mindre robuste enn tidligere generasjoner.
– Denne rapporten, som er lærerens stemme, mener jeg har to viktige budskap. Det ene – som gjør meg stolt, er det dype og ektefølte engasjementet lærerne har for yrket, elevene og for kollegene, sier Røsvoll.
– Det andre jeg leser er en bekymring for tilstanden i skolen. Mange peker på at rammer og ressurser er for små. Mangel på tid, dårlig bemanning og økende krav gjør det vanskelig å få gjort jobben slik vi vet den bør gjøres. Det er en oppriktig bekymring for fellesskolen og idealet om at vi i dagens Norge har «én felles skole».
Økonomi og teknologi
De spurte lærerne har fått i oppgave å rangere i hvilken grad følgende seks utviklingstrekk påvirker lærerhverdagen:
- Politiske utviklingstrekk, der økende geopolitisk spenning, polarisering og lavere tillit utfordrer demokratiet, og hvor skolen skal ruste barn og unge til konstruktiv deltakelse, bygge tillit og fremme verdier som styrker fellesskapet og samfunnslivet.
- Økonomiske og demografiske utviklingstrekk, der demografiske endringer og mindre økonomisk handlingsrom gir færre skolebarn og yrkesaktive. Dette påvirker skolens rammer, rekruttering av lærere og kompetansebehov, og kan tvinge fram endringer i skolestruktur og arbeidsmarked.
- Teknologiske utviklingstrekk, der teknologisk utvikling og digitalisering visker ut skillet mellom fysisk og digitalt, og påvirker samfunnets kompetansebehov. I skolen gir digital teknologi nye læringsmuligheter, men utfordrer også vurderings- og undervisningspraksis.
- Juridiske utviklingstrekk, der økt fokus på elevers individuelle rettigheter endrer skolens rammer, og kommuner utfordres av lovkrav som kan gå på bekostning av fellesskapet. Dette kan medføre endringer i styringsformer og statens rolle og prioriteringer i skolepolitikken.
- Sosiokulturelle utviklingstrekk, der endringer i barne- og ungdomstid, helse, medievaner og foreldrerollen, kombinert med økt mangfold og sosiale forskjeller, skaper utfordringer for tilpasset opplæring og inkludering i skolen.
- Klimatiske utviklingstrekk, der klimaendringer og grønt skifte påvirker økonomi, migrasjon og kompetansebehov. Skolen må fremme bærekraftforståelse, kritisk og etisk refleksjon, samt ruste barn til samarbeid, innovasjon og håndtering av klimarelaterte utfordringer og kriser.
Og slik er vurderingen fra lærerne som deltok på innspillsmøtene:
– Undergraver motivasjonen
I rapporten står det at økonomiske begrensninger er noe lærerne er «svært opptatt av».
«Det er særlig en begrenset skole- og kommuneøkonomi som går igjen i besvarelsene, og som de opplever reduserer deres handlingsrom som lærere, og undergraver deres motivasjon for yrket,» står det i rapporten.
Flere lærere peker også på at det begrenser skolens mulighet til å utjevne sosiale forskjeller, og at det er de mest sårbare elevene som må lide når det kuttes. Det kjenner Line Røst Thorsrud seg godt igjen i.
– Elevmassen har endret seg. Det er flere som trenger noe ekstra, og det harmonerer dårlig med nedskjæringer. Mange har rett på tilrettelagt opplæring, men det følger ikke ressurser med. Da går ikke regnestykket opp, sier hun.
– Polarisert skjermdebatt
Hvordan elevens digitale oppvekst former deres kunnskap og verdensbilde er også noe som opptar lærerne i rapporten.
«Vi merker også en heldigital oppvekst, og det stresset de opplever ved å ikke ha tilgang til deres mobil for eksempel er en avhengighet som de plages av. Utholdenheten er blitt borte, det er en friksjonsfri hverdag (med algoritmer) som vi i klasserommet merker godt,» skriver en av gruppene fra et av innspillsmøtene.
Samtidig trekker flere også fram hvordan digital teknologi gir positive muligheter i undervisningen. Lærerne kommer også inn på skjermdebatten som har rast i skolen de siste par årene.
«Den polariserte debatten om skjermer i skolen medfører et økende krysspress for lærerne. Mange lærere opplever at for-eller-imot-debatten, kombinert med vekslende pålegg og forbud, undergraver deres faglige skjønn og svekker deres autonomi som lærere,» står det i rapporten.
– Barn med bruksanvisninger
Lærere peker også på sosiokulturelle utviklingstrekk som en bekymring.
«En tydelig tilbakemelding fra lærerne er at dagens barn og unge oppleves som mindre robuste og mer avhengige av tilpasning og støtte enn tidligere generasjoner,» står det i rapporten.
Også økte forventninger og press fra foreldre er et tema.
«Foresatte har høye forventninger til lærere. Lærere må bruke mye tid på å følge opp foresatte, for eksempel oppfølging av skoleregler,» skriver en av gruppene fra innspillsmøtene.
En av lærergruppen peker på at de får «veldig mange barn med omfattende bruksanvisninger».
«Flere med psykiske utfordringer, spiseforstyrrelser, utfordringer med SOME, selvskading. Ufrivillig skolefravær, hva skjer? Hvorfor øker denne gruppa?» skriver en annen gruppe lærere fra et av innspillsmøtene.
– På den ene siden anerkjenner lærerne at skolen som fellesskap og møteplass på tvers av sosiale skillelinjer er viktigere enn noen gang. På den andre siden opplever mange at samfunnsutviklingen forsterker forskjeller og gjør det stadig vanskeligere å bygge gode fellesskap i skolen. Dette er et krevende dilemma og beskriver et system som er rigget for en idealsituasjon som ikke lengre eksisterer, sier Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll.
Penger og folk
Et annet kapittel i rapporten handler om hva lærerne mener er viktig for lærerne i framtidens fellesskole.
Da er det særlig to ting som peker seg ut.
- Tilstrekkelig bemanning, tid, fysisk tilstedeværelse og gruppestørrelse.
- Lærerutdanning og lærernes kompetanse.
«Å bygge relasjon til hver enkelt elev krever at vi har tilstrekkelig bemanning fordi dette krever tid. Vi trenger også tid til å følge opp enkeltelever slik at de får utvikling samtidig som resten av gruppa ikke blir hindret i sin utvikling,» skriver en av gruppene i et av innspillsmøtene.
Lærerne i rapporten peker også på at gode rammebetingelser i form av økonomi, ressurser og gode læremidler er viktig for motivasjonen i yrket.
«Lærere trekker også fram friheten og tilliten de opplever, samt det å få tid og rom til å videreutvikle sin kompetanse, som viktige faktorer for at de skal ønske å stå i klasserommet også i framtiden,» oppsummeres det i rapporten.
Lærer Line Røst Thorsrud håper lærerne som har deltatt i arbeidet blir lyttet til denne gangen.
– Jeg velger å engasjere meg og jeg må tro på at det har noe å si, sier hun.
– Men jeg må innrømme at jeg har trodd det før også, og blitt skuffa mange ganger.