Det var i forbindelse med Høyres landsmøte sist helg at Peter Frølich slo et slag for det han kaller gode hilserutiner i skolen i et intervju med VG. 

Basert på erfaringene fra klassen til hans egen sønn anbefaler han at lærerne og elevene skal håndhilse når skoledagen starter, som uttrykk for god folkeskikk og grunnleggende respekt. I tillegg mener han elevene bør stå ved pultene ved starten på hver time som et signal om at timen begynner når læreren ber dem sette seg.

Utrykk for respekt

Et fast håndtrykk og blikk som møtes, er en god tradisjon. Det er et uttrykk for gjensidig respekt, og det gir dessuten læreren en god anledning til å få et inntrykk av den enkelte elevs dagsform. Og at elevene reiser seg, er både et godt signal om at timen begynner, og at det er læreren som skal lede det som skal foregå.

Behovet er der. Atferdsproblemene i skolen øker. Lærere forteller at elevene sliter mer enn før med å holde på konsentrasjonen. Det er den enkelte elevs rettigheter som er i fokus, og slik skal det også være. Men det har også bidratt til at mange lærere kjenner på en avmakt i stedet for autoritet som fagperson og klasseleder.

Og, med faren ved å bruke skolestil-klisjeen «undersøkelser i USA viser at…», så kan det faktisk være en gevinst i å hilse på hver elev ved starten på undervisningen. Forskningsnettstedet Edutopia skriver om studien «Positive Greetings at the Door», som ble gjennomført av forskere ved University of Minnesota  i 2018. Den viste at rutinen reduserte forstyrrende atferd, som å snakke utenom tur, gå bort fra pulten og distrahere klassekamerater. 

Pedagogisk begrunnelse

Utspillet fra Frølich har fått blanda reaksjoner fra skolehold. Det er ikke fordi de avviser innholdet tvert, men fordi det blir sett på som enda et eksempel på politikere som stikker hodet inn gjennom skolevinduet for å fortelle lærere hvordan de skal gjøre jobben sin.

– Jeg synes at mange politikere går veldig i detalj på hva de mener funker og at de slår politisk mynt på det i stedet for å se hva skolefolk faktisk mener bør skje i skolen, sier Jon Arve Bjordal, rektor ved Skulestad barneskule i Voss og medlem av lærerrådet i Utdanningsforbundet Vestland. 

Bjordal understreker at dersom skolene skal innføre slike rutiner, må det være en pedagogisk grunn til det, og ikke som et resultat av påtrykk utenfra. 

Ved mange skoler rundt om i landet har lærere og rektorer allerede innført varianter av hilserutiner og en tydelig markering av at nå starter undervisningen, fordi de har vurdert det som hensiktsmessig på deres skole og i deres klasse.

Mange mener mye om skolen

Peter Frølich er en svært sentral politiker i Høyre. På landsmøtet ble han gjenvalgt som medlem i partiets arbeidsutvalg, og i fjor høst var han nevnt av flere som ny partileder.

Selv understreker han at forslagene hans ikke er ment som et pålegg til skolene, men et innspill i debatten. Det er en viktig presisering.

Så godt som alle har hatt befatning med skolen, de aller fleste som elev, og svært mange i tillegg som foreldre. Det gjør også at de fleste forstår hvor viktig skolen er. Men det innebærer også at mange har sterke meninger om lærernes faglige vurderinger uten å ha den nødvendige fagkompetansen. I mye større grad enn leger og ingeniører opplever lærerne at utenforstående forteller dem hvordan de skal gjøre jobben sin.

Det er også legitimt at både politikere og alle andre har meninger om det som skjer i skolene. De finansieres av det offentlige, de har delansvar for barnas utvikling og har en stor betydning for utforminga av framtidas samfunn.

Men på samme måte som sykehus der leger opererer pasienter og store utbygginger der ingeniører står for prosjekteringsarbeidet, fungerer skolene best med en tilsvarende arbeidsdeling: Folkevalgte og  myndighetene staker ut hovedretningen, sørger for finansiering og kvalitetskontroll, mens profesjonelle fagfolk med lærerutdanning vurderer hvordan jobben best skal gjøres.

Hender teller, men ressurser avgjør 

Utfordringene i den norske skolen løses ikke bare ved å trykke hender og å reise seg for læreren. De krever at skolene har ressursene som trengs, ikke minst nok kvalifiserte lærere. For å oppnå dette må kommuneøkonomien styrkes.

Lærerorganisasjonene og flere partier på Stortinget legger dessuten vekt på at dagens minstenorm for lærertetthet må videreføres slik den er nå, altså på skolenivå. Høyres landsmøte vedtok derimot at lærernormen i stedet skal gjelde på kommunenivå. Finansdepartementet har regna ut at det vil føre til rundt 850 færre lærere i skolen. 

Det er på dette planet politikerne for alvor kan hjelpe skolen, også når det gjelder utfordringer med atferd og læringsmiljø. Imens får lærerne og skolelederne ta Peter Frølich på ordet og se på forslaget hans bare som ett av mange innspill. Så får de selv bruke sitt faglige skjønn og vurdere hva som vil fungere best i deres elevgruppe og på deres skole.