Kommisjon foreslår å skrote lærernormen:
– Vil føre til dramatiske kutt i skolene

I dag legger kommunekommisjonen frem sin første rapport med forslag til tiltak for mer effektiv drift av kommunene.

Kommisjonen foreslår sju tiltak, hvorav det første er å skrote lærernormen.

• 7 av de 12 medlemmene går inn for å avvikle lærernormen. Blant disse sju er det to kommunedirektører og en som representerer KS.
• 4 medlemmer foreslår å beholde normen, men at den skal gjelde på kommunenivå, og ikke for hver enkelt skole som i dag. Blant disse fire er lederen i Fagforbundet, Mette Nord, og tidligere Ap-ordfører i Trondheim, Rita Ottervik.
• Mens Geir Røsvoll, som representerer hovedorganisasjonen Unio i kommisjonen, tar dissens og ønsker å bevare normen som i dag.

– Hvis politikerne skroter lærernormen får vi en dårligere skole med for store klasser, mindre tid til hver elev, færre muligheter til tilpasset opplæring og mer støy og uro, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll.

Les også:  Over 200 skoler bryter lærernormen

– Helt galimatias

Røsvoll viser til at da politikerne fjernet kravene til hvor store klassene kunne være i 2003, førte det til altfor store klasser og for få lærere. Han peker på at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) i en rapport i 2024 konkluderte med at det, før lærernormen ble innført, var nødvendig med statlige tiltak på dette området.

– Dersom politikerne avvikler lærernormen, er vi tilbake til situasjonen fra den gang. Det er å gå baklengs inn i fremtiden. I praksis vil det bety at vi bygger ned skolen. Vi vet hvordan det var før lærernormen, og å skrote den vil gi en dårligere skole. Å ta oss tilbake dit er helt galimatias, sier Røsvoll.

Han sier at det før lærernormen var veldig store forskjeller på tilbudet mellom kommuner og mellom skoler.

– Det så også myndighetene, at det de var nødt til å bedre regulere forholdet mellom antall elever og antall lærere. Lærernormen sikrer et mer likeverdig skoletilbud over hele landet, sier Røsvoll.

Les også:  UDF-lederen om skolepolitikerne: – De nekter å lytte

– 850 færre lærere

Det har blitt nærmere 3000 flere lærerårsverk i skolene etter at normen ble innført i 2018.

Et mindretall av medlemmene i kommunekommisjonen foreslår at normen skal gjelde på kommunenivå, noe som vil gi kommunene mer fleksibilitet til i større grad å styre lærerressursen mellom skolene innenfor kommunen. Også flertallet har dette som et subsidiært forslag dersom normen ikke avvikles.

Røsvoll sier at Kunnskapsdepartementet har gjort utregninger som viser at å flytte normen til å gjelde på kommunenivå vil kunne føre til rundt 850 færre lærere i skolen.

– En norm på kommunenivå vil derfor også føre til dramatiske kutt ute i skolene, sier han.

Han mener det er ren ønsketenkning at kommunene vil bruke det økte handlingsrommet de får til for eksempel å ansette flere andre yrkesgrupper i skolene eller andre satsinger. Røsvoll er klar på skroting av lærernorm er ensbetydende med å kutte i skolesektoren.

– Vi kan ikke drive utdanningspolitikk basert på ønsketenkning. Over hele Europa ser vi at andre land satser stort på utdanning. Hvis politikerne på Stortinget skroter lærernormen, går Norge helt motsatt vei. Det vil gi oss dårligere konkurransekraft sammenlignet med andre europeiske land, sier han.

Han savner mer langsiktig tenkning i utdanningspolitikken.

– Å skrote lærernormen, og dermed gjøre det enklere å kutte i antall lærere, vil koste kommunene langt mer i fremtiden i form av økt utenforskap og et dårligere utdanningstilbud til barn og unge. En skole uten regulering av lærertetthet har vi prøvd før, og det fungerer ikke, sier Røsvoll.

– Større frihet til kommunene

Kommisjonens flertall viser til at de skolene som har fått flere lærere i hovedsak har vært «skoler med relativt gode skoleresultater, som lå i boligstrøk med lav minoritetsandel og generelt høyt utdanningsnivå», mens skoler med motsatte kjennetegn fikk «en lavere andel av midlene til lærernorm».

Les også:  Gehør for stemmer fra den kommunale hverdagen

I rapporten fra kommisjonen står det:

«Normen, slik den er utformet, har altså gitt en jevnere fordeling av lærerressurser mellom skoler, men den bidrar ikke nødvendigvis der behovene er størst. Ved å avvikle eller endre lærernormen, vil kommunene få større frihet til å fordele ressurser mellom ulike sektorer og fordele lærerressursene på en måte som i større grad tar høyde for ulike behov mellom skoler.»

Også den nevnte rapporten «Hvordan styrer staten kommunene» fra DFØ i 2024 konkluderte med at «normen er egnet til å gi større bemanningslikhet gjennom å sette minimumskrav til lærertettheten, men at det er flere forhold som tilsier at normen ikke synes egnet til å bidra til et bedre og mer likeverdig opplæringstilbud på tvers av skoler og kommuner». 

DFØs samlede vurdering var til syvende og sist at lærernormen «ikke er forholdsmessig, da det ikke er det mest egnede og minst inngripende tiltaket som kunne vært valgt».

Samtidig viste de til at siden de manglet et sikkert kunnskapsgrunnlag hadde de ikke grunnlag for å anbefale noen av alternativene til dagens norm. «I stedet mener vi det er viktig å prioritere å fremskaffe mer sikker kunnskap», skrev DFØ.

LES OGSÅ: 

Må velge mellom å bryte lærernorm eller å følge opp elever med vedtak

– Vanskelig å måle effekt

Røsvoll sier han er klar over konklusjonen fra DFØ.

– Det handler blant annet om at det er svært vanskelig å måle effekter i et så komplekst felt som utdanning, noe de selv peker på. Det slår ikke beina under at de også så at ulikhetene mellom kommunene økte før lærernormen ble innført, sier han.

Han viser til at DFØ konkluderte med at målet om likeverdig opplæringstilbud, som normen skulle bidra til å styrke, ikke var oppfylt da normen ble innført. Samtidig var vurderingen at lærernormen ikke nødvendigvis løste problemet.

– DFØ mente imidlertid at de ikke hadde grunnlag for å anbefale konkrete endringer i normen, men anbefalte å innhente mer kunnskap om hvilke styringsvirkemidler som best legger til rette for likeverdig opplæring. Og de anbefalte bruk av forsøk som et ledd i dette, sier Røsvoll.

Samtidig er han åpen for at det kan gjøres justeringer i hvordan lærernormen er utformet dersom man ser at den gir enkelte utilsiktede konsekvenser.

– Men å gjøre mindre justeringer er noe helt annet enn å avvikle den. Lærernormen har ført til vesentlig flere lærere i skolene, og den sikrer et minimum av ressurser til skolesektoren. Fjerner politikerne den, går det ut over tilbudet til elevene, sier Røsvoll.

Frykter for barnehagenormene

Mye av diskusjonen om kommuneøkonomien handler om at den stadig voksende eldrebølgen må føre til at kommunen må omprioritere midler fra oppvekst til helse.

– Det kan ikke være løsningen. Vi er nødt til å prioritere begge deler. Vi må sikre utdanningssektoren dersom vi skal klare å bygge den befolkningen som kunnskapsnasjonen Norge trenger, sier Røsvoll.

– Samtidig er det få av de politiske partiene som har sagt at de vil skrote lærernormen, så hvor nervøs er det egentlig grunn til å være?

– Det er vel bare Fremskrittspartiet som har sagt at de vil avvikle lærernormen, mens Høyre har ønsket å legge den til kommunenivå. Resten av partiene har sagt at de ønsker å videreføre normen, og det er viktig. I forkant av valget i fjor var Arbeiderpartiet tydelige på at lærernormen skal videreføres, sier Røsvoll.

Samtidig frykter han at diskusjonen allikevel vil snike seg inn på Stortinget, og at flere politikere begynner å tenke at noe må endres.

– Jeg er redd for at politikerne ikke forstår hvilke uheldige virkninger det vil ha. Så vi kommer ikke til å slappe av. Vi er nødt til å beskrive for politikerne hva konsekvensene av å fjerne lærernormen vil være.

– I rapporten fra kommisjonen er det et frempek om at bemanningsnormene i barnehagene også vil tas opp til diskusjon – hvordan ser du på det?

– Jeg er kjempebekymret. De er på jakt etter både normer og kompetansekrav. Det er utrolig viktig at vi klarer å forsvare bemanningsnormen og pedagognormen i barnehagene. Vi er helt avhengige av dem for å sikre at barnehagene skal være et godt pedagogisk tilbud, og vi mener de heller bør forsterkes, sier Røsvoll.

Vedtok å endre lærernormen – går inn for å skrote den:

Avviser at KS har endret synspunkt

Lektorlaget: – Alvorlig tilbakeskritt