Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll ble stående alene da kommunekommisjonen i sin første delrapport kom med sin anbefaling om lærernormens framtid. Av de 12 medlemmene vil sju, inkludert KS’ representant Helge Eide, helst fjerne den helt. Alternativt skal den beregnes på kommunenivå. Det var ytterligere fire medlemmer med på. Dermed ble Geir Røsvoll den eneste som gikk inn for at normen fortsatt skal beregnes på hver enkelt skole.

– I dag skal vi feire med kake, sa KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen etter at kommisjonens delrapport ble lagt fram fredag. 

Hun oppsummerte motstanden slik: 

– Lærernormen hindrer kommunene i å styre ressursene dit behovet er størst.

Det er ingen tvil om at økonomien i mange kommuner er svært pressa, blant anna øker utgiftene til helsetjenester hvert år fordi det blir flere eldre. Handlingsrommet krymper. Da står alt som ikke er lovpålagt lagelig til for hogg. I dag er normen for lærertetthet fastsatt i en forskrift til opplæringsloven. Går det slik flertallet i kommunekommisjonen helst vil, kommer den ikke lenger til å være det.

Normen har ført til flere lærere

Minstenormen for lærertetthet ble innført i 2018 og skjerpa året etter. Som en del av forskriften til opplæringsloven fastsetter den maksimalt antall elever per lærer til 15 på 1.–4. trinn og 20 på 5.–10. trinn. Lærertettheten beregnes på hvert av disse hovedtrinnene på hver enkelt skole.

Ifølge Utdanningsdirektoratet har lærernormen ført til 2500 flere lærerårsverk i skolen. 2019 var det siste året staten ga øremerka tilskudd til innføringa av reformen. Den var på 1,7 milliarder kroner den gangen. Siden har lærernormen vært finansiert gjennom rammetilskuddet; den store potten kommunene får av staten som de i hvert fall i teorien kan prioritere fritt. Men begrensningene er der. Minstenormen for lærertetthet er en av dem. Blir denne oppheva, står kommunene friere til å kutte lærerstillinger. – I praksis vil det bety at vi bygger ned skolen, advarer Geir Røsvoll.

Bedre tid til oppfølging av elever  

Tilhengerne av å «myke opp» lærernormen, blant disse Trondheims tidligere Ap-ordfører Rita Ottervik, argumenterer blant anna med at det gir kommunene bedre muligheter til å satse ekstra på skoler der problemene er størst. Men det vil i så fall føre til at elever ved andre skoler i den samme kommunen risikerer å få dårligere lærerdekning enn i dag.

Kritikerne av lærernormen har også argumentert med at den ikke har gitt merkbare resultater hos elevene, i form av bedre læring og mer trivsel. Forskningsinstituttet NIFUs evaluering av lærernormen fra 2022 støtter opp under dette. Samtidig er det vanskelig å si noe sikkert om hvordan situasjonen ville vært dersom lærernormen ikke hadde vært innført.

Mye har skjedd siden 2018. Vi har hatt en pandemi med nedstengingstiltak som i to år grep drastisk inn i livene til barn og unge, og som hos mange satte varige spor både faglig og sosialt. Smarttelefoner og algoritmer har tatt ytterligere kverken på elevenes oppmerksomhetsspenn. Og med en verdenssituasjon prega av galskap, kynisme og brutalitet ligger ikke forholdene optimalt til rette for god læring og harmonisk utvikling.

NIFUs evaluering viser på den annen side at lærerne mener lærernormen har gitt dem mulighet til å bruke mer tid på å følge opp hver enkelt elev.  Blir den svekka eller avskaffa, vil det bli lettere å kutte i lærerdekningene for å få kommunebudsjettene til å gå opp. Da vil vi komme tilbake til situasjonen da det var opp til hver rektor å vurdere hva som er «pedagogisk forsvarlig gruppestørrelse». Med påtrykk fra kommuneledelsen om å holde budsjettene, kan det tallet lett bli to, fire eller fem elever flere enn det som kjennes riktig. Vi kan ende opp i samme størrelsesorden som den gamle maksimumsgrensa fram til 2003 for antall elever i en klasse: 28 i barneskolen, 30 i ungdomsskolen.

Barnehagenormer i spill

Det som ble offentliggjort nå, er bare første delrapport fra kommunekommisjonen. Senere i år kommer hovedrapporten, som sannsynligvis vil inneholde anbefalinger om pedagog- og bemanningsnormene i barnehagene. Når mandatet kommisjonen fikk fra regjeringa er blant anna å vurdere rammene for statlig styring av kommunene, er det ingen tvil om at disse nasjonale reguleringene kan være i spill.

Den første delrapporten sendes nå på høring. Det er en viktig anledning for lærerorganisasjonene til å argumentere for sitt syn. De to andre lærerorganisasjonene av betydning, Norsk Lektorlag og Skolenes Landsforbund, er enig med Utdanningsforbundet at dagens lærernorm på skolenivå må videreføres.

Ap sitter med nøkkelen

Den politiske behandlinga av lærernormens framtid blir spennende. Forskrifter kan vanligvis endres av regjeringa alene. Men ettersom lærernormen ble fastsatt gjennom et stortingsvedtak i forbindelse med statsbudsjettet for 2018, er det Stortinget som eventuelt må endre den.

Uansett vil Arbeiderpartiet bli avgjørende for lærernormens framtid. Partiet har vært tilhenger av normen, men nå kan det være på glid. Finansminister Jens Stoltenberg taler varmt for å redusere den statlige styringa over kommunene. Partiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag inviterte allerede for ett år siden KS til et møte der temaet var å se nærmere på de statlige reguleringene over kommunene. Og flere av partiets ordførere har også klaga over at kommunene får stadig mindre handlefrihet. Samtidig har ingen ledende Ap-politikere sagt direkte at dagens lærernorm bør endres.

Dersom Ap ikke endrer mening, ser det ut til å være fortsatt flertall på Stortinget for dagens lærernorm. Selv om Senterpartiet skulle lande på en oppmykning av lærernormen i det kommunale selvstyrets navn, vil støtten fra Venstre og Kristelig Folkeparti være nok til å sikre fortsatt flertall. Den mest uttalte motstanderen av lærernormen er det største opposisjonspartiet, Fremskrittspartiet. Partiet flyr høyt på meningsmålingene for tida, og har på minst en av dem sprengt 30-prosentgrensa. Får partiet et resultat i nærheten av dette etter stortingsvalget i 2029, vil dagens lærernorm henge i en svært tynn tråd, om den da overlever den politiske behandlinga av kommunekommisjonens delrapport.

Uansett står vi foran en intens kamp om lærernormens framtid i månedene framover. At 11 av 12 medlemmer av kommunekommisjonen åpner for å fjerne eller myke den opp, er et krevende utgangspunkt for lærerorganisasjonene og andre som vil beholde den som den er. 

Det er all grunn til å tro at konsekvensen vil bli flere elever per lærer. Blir det konsekvensen, er det det siste norsk skole trenger.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.