Et forslag i Stortinget om økt lønn og mindre bundet tid kunne vært en gladsak for norske lærere
Om det bare hadde en nubbesjanse for å bli vedtatt.
Det renner inn av representantforslag i Stortinget for tida. I disse dager er det særlig ett som kunne vært som musikk i ørene for alle som er opptatt av bedre lønns- og arbeidsvilkår for lærerne.
Økt lønn, bedre tid for kontaktlærere og færre obligatoriske møter er noen av elementene i forslaget, som er fremma av Kristelig Folkeparti. De tre forslagsstillerne, Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Joel Ystebø, mener dette må til for å bedre rekrutteringen til yrket og gi lærerne mer tid til å følge opp hver enkelt elev.
Vilje til å ta tak i problemene
I begrunnelsen for forslaget skisserer de en lønnsøkning i størrelsesorden 50 000 kroner i året, som ifølge forslagsstillerne kan finansieres gjennom en ekstraordinær statlig bevilgning til kommunene på om lag 7 milliarder kroner. En reduksjon i lærernes bundne tid på minst 25 prosent skal hentes inn ved å kutte antall timer i skolen, samt behovsprøving av gratis deltidsplass i skolefritidsordningen.
KrF viser med dette vilje til å ta tak i noen grunnleggende problemer norsk skole har slitt med i en årrekke. Færre unge søker seg til læreryrket. Og selv om undersøkelser viser at de fleste lærere både trives og blir i jobben, var det likevel nesten to av ti nyutdanna lærere i 2016 som ikke lenger var i skolen sju år senere.
Den som velger læreryrket i den tro at det er raskeste veien til materiell rikdom, har sannsynligvis lest feil selvhjelpsbok. Men lønn er utvilsomt et viktig virkemiddel for å gjøre yrket mer fristende; både å søke seg til og bli værende i.
I OECD-rapporten «Education at a Glance» fra i fjor går det fram at reallønna for norske barneskolelærere sank med 2,8 prosent mellom 2015 og 2023. Og lærere med fire års utdanning tjener i snitt over 300 000 kroner mindre i året enn ansatte i privat sektor med tilsvarende lang utdanning, ifølge tall Unio har henta fra Statistisk sentralbyrå.
Les også: Her er snittlønna til lærere i skole og barnehage
Holder seg unna
Et kvart århundre er gått siden Stortinget vedtok skolepakkene på starten av 2000-tallet. Dette ga lærerne en betydelig lønnsøkning. Men samtidig innebar skolepakkene flere bundne arbeidstimer i året. Og det tok ikke mange år før lønnstilleggene ble spist opp av flere dårlige lønnsoppgjør og noen år med økt prisstigning.
I 2003 var lærerne som nå kommunalt ansatt, men staten var motparten deres i tariffoppgjørene. Derfor var kanskje terskelen for at regjeringen og Stortinget skulle blande seg inn i lønnsfastsettelsen lavere enn i dag. For ellers har omkvedet fra de fleste rikspolitikere vært at lønn skal fastsettes av arbeidsgivere og arbeidstakere gjennom forhandlinger, og ikke ved politiske vedtak.
Over halvparten av lærerne rekker ikke å gjøre arbeidsoppgavene sine i løpet av arbeidstida, ifølge en undersøkelse Arbeidsforskningsinstituttet og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning gjennomførte i fjor. Mange lærere ser seg derfor nødt til å velge mellom å forberede undervisningen og å følge opp hver enkelt elev, ifølge rapporten. Mer tid for kontaktlærere og mindre bundet tid til møter ville nok derfor ha blitt tatt godt imot på personalrommene rundt om i landet.
Hvis det da hadde blitt vedtatt.
En markering og et signal
Denne våren er regjeringen blitt overkjørt en rekke ganger av flertallet i Stortinget, også innen utdanningsfeltet. I mars ble det tre nederlag på samme dag. Det vil neppe skje denne gangen.
Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget har ennå ikke behandla forslaget, men alt tyder på at både regjeringspartiet Ap og flere andre partier vil sette foten ned. De vil vise til at lønns- og arbeidsvilkår ikke skal fastsettes av Stortinget, men i forhandlinger mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Dette vil neppe komme som noen stor overraskelse på forslagsstillerne i KrF. Da partiets representanter foreslo noe tilsvarende i forrige stortingsperiode, fikk de bare følge av SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
Sånn sett framstår kanskje forslaget mer som en politisk markering fra KrF og andre partier som eventuelt henger seg på. Men særlig i disse tider, rundt starten på årets tariffoppgjør for de ansatte i kommunene, bør det også sees på som et tydelig signal til KS om at bedre lønns- og arbeidsvilkår for lærere er nødvendig redskap for å gjøre skolen til et bedre sted å lære og å utvikle seg.
Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.
Jeg skriver nyhetskommentarer på Utdanningsnytt. Jeg har vært i pressen siden begynnelsen av 1990-tallet og har utdanning innen statsvitenskap, journalistikk, historie og språk. Send meg gjerne et tips om et tema som kan være verdt en kommentar!
