Innen 26. mai skal utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget ta stilling til et dilemma. Hva er viktigst når en elev med betydelige atferdsproblemer bytter skole: Elevens rett til å starte på nytt med «blanke ark» eller at de ansatte får informasjon om elevens tidligere urovekkende atferd.

I dag kreves samtykke fra eleven og foresatte dersom den gamle skolen skal videreformidle opplysninger om vedkommende til den nye skolen. I forslaget til lovendring som regjeringen la fram for Stortinget i slutten av mars, vil elevens tidligere skole ha plikt til å gi den nye skolen opplysninger som er nødvendige for å forebygge oppførsel som i vesentlig grad går utover skolemiljøet til elevene eller arbeidsmiljøet til de ansatte. Eksempler på dette som regjeringen selv trekker fram, er vold, trusler, salg og bruk av rus, straffbare forhold og alvorlige skolemiljøsaker.

Da regjeringen sendte forslaget på høring i juni i fjor, skulle tilgangen til slik informasjon bli en mulighet for den nye skolen. I det endelige forslaget er det blitt en plikt gamleskolen har til å dele.

Et vanskelig stempel

Lærerorganisasjonene, KS, politiet og Barneombudet var blant høringsinstansene som var overveiende positive, samtidig som flere understreka hensynet til personvern og begrensninger på hvilke opplysninger som skulle deles. Statped og Elevorganisasjonen var blant dem som advarte mot forslaget, på grunn av faren for at det kan svekke tilliten mellom skolen og hjemmet, og at elever skal ha rett til en ny start når de skifter skole.

Innvendingene er absolutt på sin plass. Uansett hvor fortjent det måtte være; et stempel som bråkmaker eller mobber er vanskelig å bli kvitt. Blir det allment kjent i skolemiljøet at på mandag begynner en ny bølle, får eleven tildelt en velkjent rolle allerede fra starten av. Og mens overføring av opplysninger i dag må skje med samtykke, og i stor grad er knytta til forhold som kan hjelpe eleven, er det lett å se for seg at tilliten mellom foreldre og skolen kan få seg en knekk når ufordelaktig informasjon kan deles med den nye skolen mot deres vilje. Ifølge forslaget vil de ha rett til innsyn om hva som deles. Men de kan ikke nekte.

En tøffere skolehverdag

Skal elever utvikle seg og lære, må de kunne kjenne seg trygge. Hensynet til barns beste gjelder også retten til undervisning uten stadige forstyrrelser eller konstant frykt for at det snart kan smelle på ett eller annet vis.

Antall siktelser for vold utført av personer under 18 år økte fra 3215 i 2021 til 4522 i 2024, ifølge Statistisk sentralbyrå. Skolen er også blitt et tøffere sted å være de siste årene. En indikator på dette er undersøkelsene Respons har utført på oppdrag fra Utdanningsforbundet. I 2018 svarte 80 prosent av de spurte lærerne at arbeidsmiljøet var svært trygt eller ganske trygt. Seks år senere hadde andelen som svarte dette, falt til 60 prosent. 

I den siste internasjonale TALIS-undersøkelsen, gjennomført i 2024, svarte 41 prosent av norske ungdomsskolelærere at de bruker mer enn en tidel av undervisningstida på å holde ro i klasserommet. Seks år tidligere svarte 24 prosent det samme.

Høyre vil ha enda mer deling

De fleste av skolene i Oslo er neppe helt ukjent med problematikken. Byens utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H) var ikke overraskende en av pådriverne for en lovendring som åpner for mer deling av informasjon.

Så i denne saken kan regjeringen regne med Høyres støtte i Stortinget. Kritikken derfra er heller at forslaget ikke går langt nok. Partiets utdanningspolitiske talsperson Mathilde Tybring-Gjedde sier til Aftenposten at informasjonsdelingen også må omfatte andre instanser, som politi og barnevern. Fremskrittspartiet vil trolig uansett sikre flertall for forslaget, eventuelt også med utviding av informasjonsdelingen. Det vil være naturlig for et parti som har mer orden og disiplin som en av sine kjernesaker i skolepolitikken.

På rødgrønn side kan det tenkes at hensynet til eleven det informeres om, blant annet retten til blanke ark og ny start, vil bli lagt mer vekt på. Venstre har personvernhensyn som en av sine merkesaker, og det vil naturlig nok være en viktig del av avveiningen for partiet i denne saken.

Kunnskap nødvendig for riktige grep

Dilemmaene i denne saken er høyst reelle. Å begynne på en ny skole og samtidig vite at ledelsen og lærerne der har fått informasjon om at du kan være en trussel mot skolemiljøet, er ingen optimal start. Da er det helt avgjørende at opplysningene ikke spres til flere enn de ansatte som trenger å vite det. Ansatte i skolen er imidlertid vant til å forholde seg til taushetsplikt, så i utgangspunktet skal ikke dette være vanskeligere å holde fortrolig enn alle andre slags opplysninger skolen har om elevene.

Tiltakene for en tryggere skolehverdag må baseres på hvordan virkeligheten er, ikke hvordan vi skulle ønske at den var. Informasjonsdeling mellom skoler om elever som oppfører seg slik at det kan gå utover skolemiljø og arbeidsmiljø, kan være et nødvendig verktøy for forebygging. Det gir skolene mulighet til å gjøre nødvendige grep på et tidlig tidspunkt. Slik kan skolene sikre at lærere og medelever får den tryggheten de trenger i en ellers hektisk skolehverdag.

Men forhåpentligvis kan grepene som eventuelt tas også gagne eleven det er blitt informert om. Skoleårene er en fase der det fortsatt er tid til å endre retning i livet etter en trøblete start. Kanskje er faste rammer basert på informasjon fra den tidligere skolen nettopp det som skal til for å gi eleven det gjelder en ny start.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.

Jeg skriver nyhetskommentarer på Utdanningsnytt. Jeg har vært i pressen siden begynnelsen av 1990-tallet og har utdanning innen statsvitenskap, journalistikk, historie og språk. Send meg gjerne et tips om et tema som kan være verdt en kommentar!