Klare forventninger kan gjøre fremmedspråk mer relevant og motiverende
Debatt: Det er vår jobb å sørge for at undervisningen faktisk fører til språklæring. Det er vår jobb å sette ord på hva en elev skal kunne etter fem år med fransk, spansk eller tysk.
Publisert
Sist oppdatert
Vi hører det ofte: «Jeg har hatt fremmedspråk i fem år, og jeg husker ingenting!» Siste eksempel i rekken er den populære podcasten Både Erlend og Steinar (20.4.26): Steinar, som hadde tysk: «Jeg ligger kanskje på sju ord». Erlend: «Og det var bare ulike varianter av samme verb, haha!».
Istedenfor å bli frustrert over at Erlend og Steinar snakker ned fremmedspråk bør vi ta dem på ordet. De er nemlig ikke alene om å påstå at de husker veldig lite etter fem år med fransk, spansk eller tysk. Forskning viser at det er helt vanlig blant elever å undervurdere egne språkferdigheter (Sickinghe 2017).
Det er vår jobb å sørge for at undervisningen faktisk fører til språklæring. Det er vår jobb å sette ord på hva en elev skal kunne etter fem år med fransk, spansk eller tysk. Og det er også vår jobb å gjøre elevene bevisste på hva de kan. Hvis vi ikke gjør dette, overlater vi samtalen til de som beskriver vårt elskede fremmedspråkfag som noen teoritunge greier uten relevans utenfor skolen.
Læreplanen i fremmedspråk gir lærerne et stort handlingsrom, og dermed blir det fort ulike oppfatninger om hva (og hvor mye) en fransk-, spansk- eller tyskelev skal kunne etter 10. trinn eller etter Vg2. Resultatet er at det oppstår forskjeller mellom skoler, noe som gjør overgangen til videregående utfordrende både for elever og for lærere.
Store forskjeller mellom skoler
Vi foreslår derfor – med inspirasjon fra innholdslistene for norskfaget som nylig ble lagt fram – at det blir utarbeidet en konkret to do-liste for fremmedspråk som lærere kan bruke for å strukturere undervisningen sin. En slik liste bør bestå av to komponenter: a) en beskrivelse av de viktigste kommunikative situasjonene en elev skal kunne delta i og b) en avgrensing av mulige «kunstneriske og kulturelle uttrykk» og «levemåter, tradisjoner og geografi». Listen bør være et supplement til læreplanen og utformes slik at lærernes autonomi ivaretas.
Læreplanen i fremmedspråk er koblet til nivå A1 (nivå I) og nivå A2 (nivå II) i Det europeiske rammeverket for språk (Council of Europe 2020). Rammeverket gir en tydelig beskrivelse av forventningene til elevene på de ulike nivåene og kan, som utdraget nedenfor viser, være et godt utgangspunkt for en konkretisering av de viktigste kommunikative handlingene som elevene skal jobbe med i undervisningen:
«[Elevene] kan forstå dagligdagse uttrykk som har som formål å dekke enkle, konkrete behov, når de blir formidlet direkte til dem i et klart, langsomt og gjentatt språk av en imøtekommende samtalepartner. [De] kan delta i en enkel samtale av grunnleggende, faktabasert karakter om forutsigbare emner (for eksempel hjemlandet deres, familie, skole). [De] kan presentere seg og bruke enkle hilsener og avskjedsuttrykk […].» (Council of Europe 2020, s. 77, vår oversettelse).
Muntlig språk først
Vi mener at det i første omgang er riktig å fokusere på det muntlige, slik at elevene kan klare seg i reelle situasjoner og dermed får en opplevelse av faget som relevant. Det er viktig at elevene bygger sin kompetanse gradvis.
Et eksempel for nivå A1/I for ungdomsskolen kan være:
Skritt 1: Elevene kan beskrive hva de gjør på fritiden
Skritt 2: Elevene kan delta i en samtale om fritidsaktiviteter
Skritt 3: Elevene kan planlegge en fritidsaktivitet sammen med medelever
Det er naturlig at oppbyggingen av ordforrådet og grammatikken knyttes direkte til samtalesituasjonene elevene jobber med. Vi mener at grammatikken som elevene trenger på nivå A1 bør begrenses – presens holder lenge! – og at det kan være lurt å bruke mye tid på elevenes ordforråd slik at de har ting de kan snakke om. Læreplanen krever tross alt at elevene skal forstå og gjøre seg forstått, ikke at de kommuniserer feilfritt.
KI som samtalepartner
Språklæring forutsetter mye øving, og vi mener at skriftlige og muntlige samtaleroboter bør tas aktivt i bruk i fransk-, spansk- og tysktimene (jf. Schimpke 2025). Robotene kan supplere læreren som samtalepartner og viktig inputkilde.
Innsats av KI bør selvsagt skje på fagets premisser. Elevene kvier seg ofte for å bruke målspråket, særlig muntlig. Forståelig nok, for det er ikke bare-bare å snakke et fremmedspråk foran andre (jf. Carrai 2025). En virtuell samtalepartner som ikke eksponerer elevene sosialt, kan bidra direkte til å senke kravene elevene stiller til seg selv og dermed til mer lystbetonte språktimer.
Kultur må konkretiseres
Kompetansemålene som gjelder fagets kulturdel er formulert åpne, og vi mener at det er nødvendig å konkretisere disse målene for å unngå for mye variasjon mellom skoler, samt gi lærerne konkrete tema som de kan støtte seg på. Vi mener også at det kan bidra til økt motivasjon for språklæring å la elevene utforske andre kulturer og sammenligne sin egen hverdag her i Norge med livet i andre land. Elevenes egne interesser er viktige i denne sammenhengen. Vet elevene hva de har lyst til å lære, blir det lettere å huske det senere, jf. det nylig publiserte Motivation manifesto, som legger opp til elevautonomi i språklæring (ECML 2025).
Også når det gjelder kulturdelen av faget må elevenes kompetanse bygges opp gradvis. Et eksempel for nivå A1/I kan være:
Skritt 1: Elevene blir kjent med hovedstaden og minst en annen by i Frankrike, Spania eller Tyskland
Skritt 2: Elevene blir kjent med en by i et annet fransk-, spansk- eller tyskspråklig land
Skritt 3: Elevene sammenlikner livet i en norsk by med livet i en by i et målspråkland
En slik konkretisering av fagets innhold vil gjøre det lettere å beskrive innholdet i fransk-, spansk- eller tysktimene. I tillegg gjør en standardisering av fagets innhold det atskillig lettere for lærerstudenter og lærere med ulik fartstid og ulik erfaring å samarbeide og å diskutere metode: «Nå skal jeg snart jobbe med byer i Sør-Amerika. Hvordan gjør du det? Hvilke byer velger du?».
Vi må hjelpe elevene med å se hva de faktisk kan etter fem år med fremmedspråk. Gjennom en konkretisering av læreplanmålene og en orientering om hvor lista skal ligge, vil dette bli tydeligere. Målestokken i dag blir ofte å sammenligne med hvor flinke vi er i engelsk, som vi jo begynner å lære mye tidligere. Denne sammenligningen skaper bare frustrasjon og bidrar til følelsen til de to podcasterne. Målet i et fremmedspråk er mer beskjedent, men elevene skal likevel få et godt grunnlag – og de skal vite hva de kan.
Referanser
Carrai, Debora (2025): Hvordan bryte tausheten? ELLA 3(5).
Council of Europe (2020): Common European Framework of Reference for Languages. Learning, Teaching and Assessment. Companion Volume.
ECML-European Commission (2025). A Motivation Manifesto. Graz.
Schimpke, Natali Segui (2025): Bruk av samtaleroboter I fremmedspråkundervisningen. Kan vi bruke kunstig intelligens som et praktisk verktøy? I Korbøl, K. & Elstad, E. (red.). Kunstig intelligens i skolen. Fagbokforlaget.
Sickinge, Anne-Valérie (2017): Tryggest å ikke kunne. Elevers samtaler om bruk av fremmedspråk. Sak på Utdanningsforskning.no.
