Når eksamen blir viktigere enn læring
Debatt: I læreplanen står det at matematikk skal forberede elevene på samfunn og arbeidsliv gjennom praktisk bruk av faget. Da må også vurderingsordningen gjenspeile dette.
Som matematikklærer ved Åkrehamn videregående skole, reagerte jeg da jeg i Utdanningsnytt ble kjent med at utprøvingen av langtidsoppgaven i matematikk ble avsluttet før prosjektet var ferdig evaluert.
Dette handler ikke bare om én vurderingsform, men også om hvordan vi velger å forstå matematikkfaget i yrkesfaglig opplæring.
Relevans gir økt motivasjon
Jeg har deltatt i læreplangruppen for bygg- og anleggsteknikk, vært medlem i gruppen som utvikler sentralgitte skriftlige eksamener i 1PY for Utdanningsdirektoratet, og vært med i arbeidet med forslag til langtidsoppgaven i matematikk. Jeg kjenner derfor systemet både fra klasserommet og fra utviklingsarbeidet rundt læreplan og eksamen.
Opprinnelig er jeg programfaglærer på byggfag, men har senere videreutdannet meg i matematikk og naturfag. I dag underviser jeg matematikk på teknologi- og industrifag. I 2021 mottok jeg Holmboe-prisen for mitt arbeid med praktisk og yrkesrettet matematikkundervisning. Erfaringen min er tydelig: Når matematikken oppleves relevant, praktisk og knyttet til elevenes framtidige yrker, øker både motivasjon, lærelyst og kompetanse.
Likevel er det fortsatt eksamen som styrer mye av undervisningen. Tradisjonelt har målet vært å få elevene gjennom en skriftlig matematikkeksamen, og etter fagfornyelsen er eksamensformen blitt enda mer standardisert gjennom sentralgitte prøver.
Konsekvensen er at lærerne i større grad må trene elevene på selve eksamensformatet.
Misforhold
For mange yrkesfagelever er dette problematisk. Elever som er sterke praktikere og framtidige dyktige håndverkere, får ikke nødvendigvis vist kompetansen sin i en teoretisk, skriftlig prøveform. Målet med matematikkopplæringen kan ikke være eksamen i seg selv. Målet må være at elevene kan bruke matematikk som verktøy i yrket de utdanner seg til.
En fagarbeider lærer matematikk best gjennom praktisk anvendelse. Derfor mener jeg også at vurderingsformen må gi rom for refleksjon, resonnering, forklaring og praktisk problemløsing. Når elevene får tid til å tenke, utforske og oppleve matematikk som relevant, utvikler de kreativitet, kritisk tenkning og mestring.
Læreplanene etter fagfornyelsen åpner nettopp for mer yrkesretting og praktisk arbeid. Vi skal skape realistiske læringsoppdrag og gjøre undervisningen meningsfull og relevant. Samtidig avsluttes opplæringen med en standardisert, skriftlig eksamen som er lik for alle. Her opplever jeg et tydelig misforhold mellom intensjonene i læreplanen og måten elevene blir vurdert på.
Urovekkende
Målet må være at elevene kan bruke matematikk som verktøy i yrket de utdanner seg til.
Jeg forstår argumentet om at sentralgitte eksamener skal sikre like vurderingsvilkår. For studieforberedende matematikk kan det være naturlig med en slik ordning, fordi elevene søker videre studier der karakterene brukes til opptak. Men yrkesfagelever trenger først og fremst å forstå og bruke matematikk i sitt framtidige arbeid.
Mange av disse elevene lærer best når de får visualisere, forklare og praktisere. De viser kompetanse gjennom handling, samarbeid og problemløsing. Jeg mener dagens sentralgitte eksamensordning i for liten grad fanger opp disse styrkene.
Hvis eksamen ikke gir elevene mulighet til å vise hva de faktisk kan, blir vurderingsformen i praksis urettferdig. I praktiske prosjekter ser vi ofte det motsatte: Elevene bruker matematikk naturlig, viser refleksjon og anvender kritisk tenkning. Vi har mange eksempler på elever som har fullført utdanningen nettopp fordi matematikkundervisningen ble yrkesrettet og relevant.
Derfor er det urovekkende at vi nå kan være på vei tilbake til en mer ensidig teoretisk undervisning, styrt av sentralgitte eksamener. Da risikerer vi at eksamen blir en «snublestein» – akkurat det regjeringen ønsket å motvirke gjennom fullføringsreformen.
– La elevene vise sine styrker
I reformen understrekes det at utdanningssystemet skal fjerne hindringer som gjør at ungdom ikke fullfører og består. For mange yrkesfagelever kan en teoretisk, skriftlig eksamen være nettopp en slik hindring.
I læreplanen står det at matematikk skal forberede elevene på samfunn og arbeidsliv gjennom praktisk bruk av faget. Da må også vurderingsordningen gjenspeile dette.
Sentralgitte eksamener fører lett til at undervisningen snevres inn mot det som kan måles i én bestemt prøveform. Lærere over hele landet venter på eksempelsett og trener elevene på hvordan eksamen «ser ut». Jeg vet det, fordi jeg selv har deltatt i dette arbeidet.
Samtidig møter jeg elever som gjennom hele skoleløpet har opplevd nederlag i teoretiske fag, men som blomstrer når de får arbeide praktisk. Ikke alle er teoretikere, men de kan bli svært dyktige fagarbeidere. Da trenger vi også vurderingsformer som lar dem vise sine styrker.
Langtidsoppgaven i matematikk kunne blitt et viktig alternativ til dagens eksamensordning. Derfor mener jeg det var feil å avslutte utprøvingen før den var ferdig evaluert.
Jeg støtter både Elevorganisasjonen og NTNU i at langtidsoppgaven burde fått leve videre som både læringsarena og vurderingsform.
