Etterlyser bedre forberedte studenter:
– De trenger mer enn gode karakterer
Det må etableres et mer sammensatt bilde av hva det vil si å være studieforberedt når videregående skole nå skal fornyes. Det mener et panel invitert av NOKUT på møte i Arendal.
Publisert
Utdanningssektoren står overfor en høring om et nytt studieforberedende løp i videregående skole. Under en debatt om temaet arrangert av NOKUT, uttrykte flere aktører ulike syn på hva som kreves bør for at elever i videregående skal lykkes når de begynner i høyere utdanning.
Studentleder Eva Franko Aas peker på at det er ferdighetene bak karakterene som er avgjørende for om man er klar for høyere utdanning. Hun mener overgangen fra klare rammer på videregående til mer selvstendighet og kritisk tenkning i UH-sektoren kan oppleves som et sjokk for ferske studenter.
Aas ønsker at skolen skal stille tydeligere krav og gi elevene de verktøyene de trenger.
– For vår del så ønsker vi at man skal stille enda tydeligere krav, men gi oss de verktøyene vi trenger for å faktisk nå de kravene. Da mer fokus på ferdigheter enn på konkret kunnskap, sier Aas.
Må ha fordypning i basisfag
Direktør i NOKUT, Kristin Vinje, er enig i at karakterer ikke forteller alt, men understreker at de gir en konkret indikasjon. Hun trekker frem at studentene trenger dyp kunnskap i basisfagene for å være rustet for universitetsstudier.
– Hvis jeg skal svare litt sånn spontant på hva studentene trenger, så har jeg bare lyst til å si at de trenger basisfagene. De trenger fordypning i basisfagene, de trenger matematikk, de trenger å lese, de trenger å kunne skrive, de trenger å kunne jobbe selvstendig. Det tenker jeg, sier Vinje.
Advarte mot strategisk plukking
Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, trekker også frem basisfagene og evnen til fordypning som helt grunnleggende for et studieløp. Hun er kritisk til at elever gjør strategiske valg på videregående for å samle nok poeng.
– Det er ikke sikkert at denne strategiske plukkingen er den som gjør en best studieforberedelse, sier Hagen.
Hagen advarer også mot at mange velger yrkesfag for deretter å ta påbygging det tredje året, og setter spørresmål ved hva det gjør med studieforberedtheten. Samtidig erkjenner hun at studentene ikke nødvendigvis var mer forberedt før i tiden, men påpeker at universitetssektoren i dag jobber mer intensivt med mentorordninger og oppfølging for å hjelpe førsteårsstudentene.
Ønsker bedre samhandling
Direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist, påpeker at strukturene i videregående har ligget fast i tiår, samtidig som studentmassen i høyere utdanning har blitt langt mer mangfoldig. Han oppfordrer universitets- og høyskolesektoren til å gi klare tilbakemeldinger om hva de nyutdannede studentene faktisk må kunne, og etterlyser en bedre arbeidsdeling mellom skolenivåene.
– Jeg ønsker meg at vi da uteksaminerer elever som vet hva det innebærer å skulle ha vilje og evne til videre studier. Og så ønsker jeg meg at vi finner en bedre arbeidsdeling mellom videregående og høyere utdanning. Vi tenger bedre samhandling, sier Rosenkvist.
