Adrian fikk en ny vei inn i videregående:
– Det betyr alt

Overgangstilbudet er et tilrettelagt skoleår for elever som trenger ekstra tid til språklig eller faglig forberedelse i overgangen fra ungdomsskole til videregående opplæring.

Denne høsten ble ni videregående skoler i Rogaland valgt ut som tilbydere av overgangstilbudet. Seks av skolene kom i gang i høst. Tilbudet er søkbart for elevene og søknadsfrist var 1. februar. Målet er at elevene skal inn i ordinære klasser.

Haugaland videregående skole i Haugesund er en av skolene som prøver ordningen. Eirin Nordahl Vie er avdelingsleder og kontaktlærer for overgangstilbudet. Hun tar med Utdanningsnytt inn i den lange gangen som fører oss gjennom bygg etter bygg.

– Rommet vårt ligger i enden, litt for seg selv, slik at elevene kan komme rett utenfra og inn til oss. Vi er fortsatt i en begynnerfase der vi jobber med trygghet og tilhørighet, forklarer Vie mens vi passerer fargerike stolper, kunst og sitater.

Vie åpner døren forsiktig og det første vi ser, er en stor plakat på veggen med ordet «Hei!». Inne i rommet har de pulter, tavle, kjøkkenbenk, spisebord og sofakrok. Nå er det lunsj og Adrian har laget seg havregrøt og smoothie som han deler med de andre.

Ved spisebordet sitter lærer Mona Eritsland. Adrian har tatt med seg PC og dagens oppgaver til bords. For tiden holder elevene på med engelsk og Adrian har nettopp vært igjennom en kartleggingsprøve i dette faget.

– Den kartleggingsprøven var ikke noe problem for deg. Du ligger på et høyt nivå i engelsk, kommenterer Vie og Adrian smiler stolt.

Gikk på skattejakt

Også de fem medelevene som begynte samtidig med Adrian, ligger godt an i engelsk. I løpet av året kan elever også ta matematikk. Av de seks elevene som begynte i høst har ingen droppet ut så langt.

Adrian forteller hvordan han fikk vite om overgangstilbudet.

– En av lærerne mine på ungdomstrinnet tenkte at dette tilbudet måtte passe godt for meg. Og det er riktig. Etter å ha fått tips om tilbudet, søkte jeg og kom inn. Før skolen begynte i høst, kom jeg hit til Haugaland og hadde en samtale med Eirin. Jeg fikk også se rommet vi skulle være i. Den gangen så det ganske kaotisk ut her, påpeker han.

Vie forklarer at lærerne tok initiativ til innredning av rommet. Kjøkkenbenk, sofa og bord er gjenbruk etter skattejakt rundt på skolen. Nå er både elever og lærere fornøyde.  De synes det er hyggelig å komme til dette rommet. Så fra å møte opp til noen faste timer to dager i uka, har Adrian nå begynt å være lengre på skolen disse dagene fordi han trives så godt.

På spørsmål om hva han ønsker å oppnå, kommer svaret raskt.

– Jeg vil gjerne jobbe med spilldesign og etter hvert få meg en familie, forteller han.

– Det betyr alt

– Hva betyr overgangstilbudet for deg sosialt og faglig?

– Det betyr alt. Vi som går her, har alle slitt med litt ulike ting på ungdomsskolen. Det gjør at vi står sammen og hjelper hverandre. Og fordi vi er en liten gruppe, får vi den oppfølgingen og hjelpen vi har behov for. Derfor klarer vi å komme oss videre.

Adrian forteller at han kanskje ikke ville begynt i videregående opplæring i det hele tatt, dersom han ikke hadde fått nettopp den muligheten overgangstilbudet gir ham.

På spørsmål til Vie om hvordan undervisningen er lagt opp, sier hun:

– Vi har ukeplaner for hele elevgruppen som vi følger. I tillegg har vi individuelle planer for hver elev. Elevene er her på litt ulike dager og til ulike tider, men opplegget er forutsigbart. Hvis elever ikke møter, tar vi umiddelbart kontakt, sier hun.

Elevene har mulighet til å prøve seg på fag i ordinære klasser hvis de kjenner seg klare for det. Men så tidlig i skoleløpet handler det meste om å bygge trygge relasjoner og gå varsomt fram faglig. Bakgrunnen er at alle elevene har slitt med høyt fravær tidligere og de mangler grunnskolepoeng.

Vie har bakgrunn som lærer i IT–fag. Det gjør at hun og Adrian raskt fant tonen rundt en felles interesse for teknologifag. Det å ha en variert skoledag er viktig for elevene.

– I morges begynte vi dagen med lesestund og kakao, forteller Vie.

Hun utgjør sammen med lærerne Mona Eritsland og Anita Dyngen Halseid teamet på tre. Ressursen overgangstilbudet har fått, er 35 timer i uka, noe som tilsvarer en og en halv lærerstilling. Mens Vie har 80 prosent stilling, har de to andre 40 prosent stilling hver.

Fylkeskommunen har et ansvar

Åshild Lundetræ Fidje er spesialrådgiver i skoleutviklingsseksjonen i Rogaland. Sammen med kollega Tone Haaland følger hun opp overgangstilbudet fra fylkeskommunens side. På spørsmål om hvorfor tilbudet ble opprettet, viser hun til opplæringsloven. (Se faktaboks).

Hun forteller også at gruppen elever som mangler grunnskolepoeng, vokser. I Rogaland utgjør gruppen nå 8 prosent mot drøyt 4 prosent i 2015. Overgangstilbudet er også tatt opp som politisk sak i Rogaland fylke, der det vises til fylkeskommunes forpliktelse gjennom opplæringsloven. Det er satt av 9,7 millioner kroner i året til overgangstilbudet, viser saksframlegget.

– Målet er å styrke elevenes faglige og sosiale utvikling slik at de kan mestre og fullføre videregående opplæring. Etter perioden i overgangstilbudet, er målet at elevene går over i et utdanningsløp i videregående opplæring, enten ved at de begynner på et utdanningsprogram på videregående skole eller et praktisk opplæringsløp i bedrift. 

Fidje sier overgangstilbudet skal gi mulighet til å begynne med fag i videregående opplæring, prøve ut praksis på noen yrkesfaglige utdanningsprogram og i tillegg få veiledning til å finne sin egen vei.

Skoleåret 2026/2027 får elevene opplæring i fellesfagene matematikk og engelsk på vg1. Noen skoler tilbyr også naturfag som et tredje fag. Elever som velger å ta disse fagene, får standpunktkarakter og kan trekkes ut til eksamen.

– Skolene tilbyr praktisk opplæring i fag, tett oppfølging og veiledning tilpasset elevenes behov.  Det jobbes med tilhørighet, mestring, skolemotivasjon og personlig utvikling. Overgangstilbudet har en fast ramme for dagen og elevene er i en fast klasse. Men skolene organiserer tilbudet litt ulikt, forklarer Fidje.

– Fellesskap og tilhørighet til en liten gruppe er ment å gi trening inn mot videregående opplæring.

– Trenger god nok bemanning

Det står at det skal være plass til inntil 16 elever på overgangstilbudet ved en hel klasse. Men det er ikke realistisk, mener Vie.

– Vi er nå tre lærere som deler på å ha seks elever. Den tildelte ressursen som innebærer 35 timer i uka eller en og en halv lærerstilling er et absolutt minimum.

Vie tror ikke elevene i overgangstilbudet er klare for ordinære klasser etter ett år.

– Det er viktig å huske at dette er elever som har hatt et høyt fravær på ungdomsskolen, som mangler grunnskolepoeng og som trenger tett oppfølging. Det vi ser for oss neste år, er at noen elever kanskje kommer til å ta fag på deltid. Andre vil kanskje kombinere utdanning og praksis i arbeidslivet, sier hun.

Fidje gjør det klart at selv om målet er en overgang til ordinær videregående opplæring etter ett år, så vil fylkeskommunen se på muligheter for ulike løp videre.

– Fra fylkeskommunes side legges det opp til et samarbeid med PPT og med Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Det er også lagt opp til at lærerne kan få styrket sin kompetanse gjennom ulike etterutdanningstilbud, forteller Fidje.

Hun viser til at det også finnes andre tiltak rettet mot elever med ufrivillig skolefravær på ungdomstrinnet, blant annet gjennom mestringsprogrammet mini–RISK og ROBUST. Og elever har allerede utvidet rett til videregående opplæring, noe som gjør at flere tar vg1 over to år.

Akershus: Flere starter i videregående uten ordinært vitnemål

Tilbyr sommerskole til elever som strøk i matematikk