Akershus: Flere starter i videregående uten ordinært vitnemål 

– Vi registrerer at antallet elever som tas inn etter individuell behandling, har økt. Samtidig har ikke Akershus fylkeskommune gjennomført egne analyser av årsakene til utviklingen. Vi har derfor ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om hva økningen skyldes.

Det sier fylkesråd for opplæring og kompetanse i Akershus, Lasse Aasan Lehre (H). 

Utdanningsnytt har fått innsyn i tall på såkalt individuell behandling til videregående opplæring fra fylkeskommunen. De viser en stor økning i antall elever som er tatt inn etter individuell behandling til Vg1.

Elever som tas inn etter såkalt individuell behandling er elever som:

• mangler karakter i mer enn halvparten av fagene på vitnemålet fra grunnskolen

• har gått på en godkjent tiårig grunnskole og har fått vitnemål uten bokstav- eller tallkarakterer

• har fått godkjent mer enn halvparten av fagene som kreves for vitnemål etter en realkompetansevurdering

• må behandles individuelt av andre særlige, tungtveiende grunner

På grunn av endringer i fylkene, finnes det kun sammenliknbare tall fra 2024/25.  

33 prosent flere på to år

Fra 2024 til 2025 økte antallet elever tatt inn etter individuell behandling med 281 elever, tilsvarende 29,6 prosent. I 2026 økte tallet videre med 33 elever og 2,7 prosent.

Samlet er økningen på 33 prosent siden 2024.

Andelen av samtlige tilbud som er gitt etter individuell behandling har økt fra 8,6 prosent i 2024/25 til 10,9 prosent i 2026/27.

Tallene viser kun elever som er tatt inn etter individuell behandling, ikke hvor mange som har søkt om individuell behandling og fått avslag på inntak. 

Fylkeskommunen har ikke tall på hvor mange som får avslag på individuell behandling, og i stedet tas inn i det ordinære inntaket. 

Les også: 10.-klassingene fikk litt bedre karakterer

– Stort antall søkere uten vurderingsgrunnlag

Fylkesråd Lasse Aasan Lehre sier at en viktig del av bildet er at fylket har et stort antall søkere uten vurderingsgrunnlag fra grunnskolen.

– Disse søkerne må behandles individuelt etter § 4-20 i opplæringsforskriften, svarer Lehre.

Kort fortalt handler det om at søkere som mangler et ordinært karaktergrunnlag, skal vurderes individuelt ved inntak til videregående skole.

Dette gjelder blant annet elever med få eller ingen karakterer, samt søkere som har fått store deler av opplæringen godkjent gjennom realkompetansevurdering – eller andre særlige og «tungtveiende» grunner.

– Den nye opplæringsloven, med fullføringsretten, har også gitt flere søkere mulighet til å søke omvalg. Det betyr at noen elever blir værende flere år i videregående opplæring.

Utdanningsdirektoratet peker også på at fullføringsretten gir elever med individuelt tilrettelagt opplæring større fleksibilitet i hvordan de kan fullføre opplæringsløpet sitt.

– Det er samtidig verdt å merke seg at ny opplæringslov og ny opplæringsforskrift trådte i kraft 1. august 2024. Regelverket for individuell behandling ble da endret noe. Blant annet ble alle søkere uten karaktergrunnlag fra norsk grunnskole omfattet av § 4-20 i opplæringsforskriften. Dette kan ha påvirket antallet søkere som behandles individuelt, men vi har ikke grunnlag for å si i hvilken grad, påpeker Lehre.

DEBATT Videregående

Udir, trykk på pauseknappen

– Skolene trenger noen felles prinsipper