Jobbsøking forsvant ut av opplæringsloven, og det bør inn igjen

En elev går ut av tiende klasse med et gjennomtenkt valg. Hun vet hvilken videregående hun vil på, hun kan gjøre rede for utdanningsveier, og hun har snakket med rådgiveren om hva hun er god til. Så søker hun sommerjobb. Der møter hun noe ingen har forberedt henne på: en annonse skrevet for å sile, et skjema som vil ha kompetansen i stikkordform, og en mottaker som skal gjennom bunken fort.

Fram til 1. august 2024 var dette et lovfestet ansvar, formulert så tydelig at det var vanskelig å misforstå. Kapittel 22 i forskrift til opplæringslova listet opp hva den enkelte eleven hadde rett til. Ett av punktene var: “opplæring og rettleiing om jobbsøking og andre søknadsprosedyrar”

Den forskriften gjelder ikke lenger. Lovdata noterer det i én linje: “Oppheva ved forskrift 3 juni 2024 nr. 900 (i kraft 1 aug 2024).”

Den nye opplæringsloven samler rådgiving i kapittel 16. Hele retten til rådgiving om utdannings- og yrkesvalg er nå én setning: «Kommunen og fylkeskommunen skal ha tilbod om rådgiving om utdannings- og yrkesval til elevar i grunnskolen og vidaregåande opplæring.»

Ordene jobbsøking og søknadsprosedyrar står ikke i kapittelet. Det gjør heller ikke søknad eller CV.

Det som er igjen

Igjen står læreplanen i utdanningsvalg. Der finnes oppgaven fortsatt, som det siste av ti kompetansemål:

“tolke stillingsannonser, skrive CV og jobbsøknad og tilegne seg kunnskap om hvordan man gjør et godt jobbintervju”

Rammene rundt det er verdt å se på. Utdanningsvalg har 110 timer fordelt på tre år. Faget har ingen eksamen, verken for elever eller privatister. Standpunktvurderingen er ett ord: “Deltatt”. Til sammenligning nevner ikke kompetansemålene i norsk etter tiende trinn søknad eller CV i det hele tatt.

Karakterer ville ikke løst dette, og jeg foreslår ikke det. Poenget er et annet. Når noe må vike i en presset uke, viker først det som ikke måles, og av ti punkter på en liste viker det siste før det første.

Målet som eldes

Her er det som gjør akkurat dette kompetansemålet spesielt. Læreplanen ble fastsatt 15. november 2019 og gjaldt fra 1. august 2020.

Se på de ni andre målene. Å beskrive egne styrker og interesser betyr det samme i 2026 som i 2019. Å gjøre rede for utdanningsveier endrer seg langsomt, og når det endrer seg, får skolen beskjed. Å diskutere konsekvenser av utenforskap er ikke et annet spørsmål nå enn den gangen.

Så er det det tiende. Hva en stillingsannonse siler på, hvem eller hva som leser en CV først, og hva det vil si å skrive en søknad når teksten kan lages på sekunder: alt dette har flyttet seg siden november 2019, og det flytter seg fortsatt. Det er det eneste målet i faget der innholdet skrives om av verden utenfor mens læreplanen står stille.

Dette er ikke lærerens feil, og det er ikke rådgiverens. Det er en ubalanse i strukturen. Den ferskeste delen av oppdraget ligger i den delen av skolen som har svakest mekanisme for å holde seg oppdatert, og som samtidig mistet ryggdekningen sin i regelverket.

Hvorfor det haster nå

Arbeidsledigheten blant dem under 25 år gikk ned fra over 14 prosent i første kvartal til 13 prosent i andre kvartal i år, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er en god utvikling, og den fortjener å bli sagt høyt.

Men 13 prosent beskriver inngangsdøren. For elevene våre er den første søknaden ikke en formalitet på veien til noe de allerede har fått. Den er selve terskelen. Da betyr det noe om de har lært å gå over den.

Fire ting som kan gjøres

Sett det inn igjen der det hører hjemme. Kapittel 16 er to setninger. En forskrift som utdyper hva rådgiving om yrkesvalg skal inneholde, slik den gamle gjorde, koster lite og gir rådgiverne noe å vise til når timene skal fordeles.

Ta det tiende målet først. Det er det eneste i faget som har en frist utenfor skolen. De ni andre tåler å vente til våren.

Gi det timer, ikke bare en linje. Av 110 timer over tre år er det rom for et tydelig antall til dette.

Bruk skolens egen praksis. Lærere søker jobber. Rektor leser søknader. Den kompetansen finnes allerede i bygget, og den er mer oppdatert enn noen læreplan rekker å bli.

Til slutt

Da forskriften ble opphevet, forsvant en formulering som ga elevene noe de kunne peke på. Det som erstattet den, sier at kommunen skal ha et tilbud. På papiret er avstanden mellom de to setningene liten. Den er ikke liten for en nittenåring som sitter med et søknadsskjema hun aldri har sett maken til.

Referanser

Lovdata (2006): Forskrift til opplæringslova, kapittel 22, oppheva 1. august 2024, Lovdata, Oslo.

Lovdata (2023): Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, kapittel 16, Lovdata, Oslo.

Utdanningsdirektoratet (2019): Læreplan i utdanningsvalg på ungdomstrinnet, UTV01-03, Utdanningsdirektoratet, Oslo.

Statistisk sentralbyrå (2026): Færre unge ledige i 2. kvartal, Statistisk sentralbyrå, Oslo.

Mange av ungdommene opplever utdanningsvalget som stressende og avgjørende for resten av livet

Vil endre ungdomsskolefag for å få flere til å fullføre videregående