Elevene skal lære foreldrene å være forberedt

– Hva er en beredskapsvenn?

En førsteklassing strekker seg mot mikrofonen for å svare.

– Jeg tror det er en venn.

Alle de 200 elevene ved barneskolen Karl Johans minne skole i Kristiansand er samlet i gymsalen i dag. Klokka er 08.45, og røde stoler står plassert utover salen, de minste sitter på gulvet fremst og de eldste må stå lent mot den bakre veggen. 

Foran dem står representanter fra Sivilforsvaret, kommunen og rektor. I dag er det egenberedskap på timeplanen.

Elevene får høre hvordan venner og naboer kan hjelpe hverandre hvis strømmen eller vannet forsvinner. Én har kanskje vann, en annen ekstra mat og en tredje en vedovn.

Men hva bør man ellers ha hjemme? Hendene er mange, og forslagene kommer: Plaster. Førstehjelpsutstyr. Lommelykt. Kjeks. Smågodt.

– Vi må kose oss litt også hvis strømmen går, sier Hilde Stråtveit, rådgiver i Sivilforsvaret. 

Skal ta praten hjemme

Etter samlingen har Vetle Kon Nilsen og Maja Falcke Moe i syvende klasse, noen beskjeder de skal ta med hjem.

– At det er viktig å ha nok ting i huset slik at man kan klare seg i alle fall syv dager, sier Maja.

Det er nettopp dette skolen og kommunen håper på, at barna tar kunnskapen med hjem til foreldrene.

Initiativet kom fra rektor Hallvard Auestad. Han kontaktet kommunens beredskapssjef fordi han ønsket å få til noe på skolen. Han tror barna kan lære foreldrene om egenberedskap, slik de også kan lære de voksne å bruke hjelm.

Han mener dette er noe flere skoler bør ta tak i.

– Egenberedskap er viktig, og jeg har hatt en følelse av at det skjer lite på mange skoler rundt forbi.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun åpner for at norske elever kan få opplæring i krigsberedskap allerede fra neste år.

– Bør det komme på pensum?

– Jeg synes det er fint at det er ei uke som heter egenberedskapsuke, så kan skolene gjøre litt da, og det forventer jeg egentlig at de gjør.

Han ser også muligheter for lesing, skriving, samarbeid og praktiske oppgaver i arbeidet med temaet.

Har rektor en hemmelig plan?

I gymsalen får Auestad selv svare på noen spørsmål. Hva skjer hvis strømmen går akkurat nå, og alle skjermene blir svarte? Får elevene fri, eller har han en hemmelig plan?

– Nei, den er ikke så hemmelig den planen.

Rektor forklarer at skolen ikke bare kan sende elevene hjem. Det kan være tomt i huset når de kommer dit. Han vil kontakte kommunen for å finne ut hva de skal gjøre videre.

Han får også spørsmål om lommelykt, og om hvem på skolen som er modigst hvis det blir skikkelig mørkt.

– Ja, det er i hvert fall ikke meg som er den modigste hvis det blir skikkelig mørkt her. Det tror jeg må være Harald, sier rektor og peker ut en av de ansatte.

Lommelykt har rektor på kontoret. Og på telefonen, så lenge den har strøm.

– Alle tenker så stort

I friminuttet vrimler elevene rundt og inni bilen fra Sivilforsvaret som står parkert på skoleplassen. Den orange varebilen er en rullende beredskapsbil.

Hilde Stråtveit, rådgiver i Sivilforsvaret mener nettopp det å ha tenkt gjennom hva som kan skje, er viktig for skolene.

– At man kanskje har litt ekstra mat på skolen på skolekjøkkenet. Lommelykt kan være lurt å ha hvis strømmen går og rett og slett ha en plan for hva gjør vi hvis strøm og vann for eksempel forsvinner, sier Stråtveit.

Kollega Daniel Sagen trekker også frem behovet for å holde varmen. Tepper er et enkelt tiltak.

– Det er jo bare å gjøre det enkelt. Det er det som er med egenberedskap. Alle tenker så stort, men gjør det enkelt, sier Sagen.  

Drikkevann bør skolene også ha, understreker de.

– Varme og vann er de to store tingene. Har du de to tingene, så vil du klare deg en god stund, sier Stråtveit.

Begge mener egenberedskap bør være et tema for skolene hvert år. Det trenger ikke være de store hendelsene som gjør kunnskapen nyttig.

– Det er jo sånn som snøværet som kan komme brått på, sier Sagen. 

Snakker om uvær

Snøvær har elevene i Kristiansand erfaring med. Beredskapsrådgiver Rolv Løvåsen forteller om da skolene måtte holde stengt i flere døgn i januar 2024. Det var vanskelig å komme seg til skolen og å holde innganger og nødutganger åpne.

Han forteller at de bevisst har valgt å snakke om uvær fremfor krig og krise i undervisningen.

Opplegget er også delt etter alder. Etter fellessamlingen skal de eldste elevene tilbake til gymsalen for å reflektere og snakke mer om det de har lært. Klassene skal dessuten lage plakater eller tegneserier om egenberedskap.

Løvåsen ser for seg at beredskap kan få plass i aktiviteter skolene allerede har, som turer, matlaging på bål og det å lære å kle seg riktig.

– Det handler bare om å snu skuta noen få grader sånn at fokuset blir litt annerledes enn bare på tur, men på den turen skal det være et innhold.

Kan bli flere skoler

Allerede uka før besøket arbeidet elevene med egenberedskap. Foreldrene fikk informasjon i Visma om hva skolen skulle gjøre.

Nå håper kommunen at de vil lytte når barna kommer hjem og forteller.

– Hvis vi snakker om egenberedskap i skolen, så smitter det over fra barna til foreldrene på en effektiv måte.

Løvåsen trekker frem et regneeksempel: Når de når 10 000 elever i kommunen, kan de kanskje nå mellom 20 000 og 30 000 mennesker gjennom samtalene med foreldrene, i tillegg til søsken.

Først skal forsøket ved Karl Johans minne skole evalueres og diskuteres med oppvekst i kommunen. Deretter kan det bli aktuelt å lage en enklere og kortere versjon for flere skoler.

Litt ekstra til en venn

Vetle og Maja mener begge at egenberedskap bør være på timeplanen. De sier de ikke er redde for at noe skal skje, men har fått noe å tenke på.

– Jeg begynte å tenke over alt man trenger, at man er så avhengig av strøm og sånn. Men man kan fortsatt enkelt klare seg uten det. Man må bare ha de rette tingene, sier Maja. 

Og hva skal de si hjemme til mamma og pappa?

– Ja, ha nok ting. Ha nok ting man trenger i huset. Ha ekstra vann. Ha ekstra mat. Ekstra batterier. Radio, sier Vetle.

– Tror du at de har det eller?

– Ja, men jeg tror vi trenger litt ekstra vann og ekstra mat.

– Kanskje i tilfelle det kommer en beredskapsvenn og trenger noen ting.

– Ja.

Inger fryktet «den røde knappen» som barn. Nå er atomvåpen igjen et tema for klasserommet.

Krigsberedskap kan komme på timeplanen neste år