MEST LEST
Debatt
Korte videoer
Hør podkastene våre her
Elever i distriktene kan bli taperne i ny videregående skole
Debatt: Udir foreslår å erstatte dagens fem studieforberedende utdanningsprogrammer med seks retninger. Forslaget skal gi elevene større valgfrihet, men for mange elever kan resultatet bli det motsatte.
Publisert
Sist oppdatert
Videregående skole skal bygges opp på nytt. Dagens fag- og timefordeling skal erstattes av et nytt rammeverk for innhold og struktur, også for fellesfagene på yrkesfag. Utviklingen av nye læreplaner skal starte i 2027. Før den tid må det være langt tydeligere hvordan den nye strukturen, fagenes plass, timetallet og vurderingssystemet skal henge sammen.
Les også: Foreslår 6 nye retninger for studieforberedende i videregående
Skolelederforbundet er positivt til at Udir foreslår et felles danningsgrunnlag for alle elever i videregående opplæring. Vi ser også at større valgmuligheter og bedre muligheter til fordypning kan virke motiverende. Studiespesialisering er i dag ett av fem studieforberedende utdanningsprogrammer, og det mister elever til de fire andre, blant annet fordi valgfriheten er mindre det første året. Spørsmålet er om seks retninger faktisk gir elevene større valgfrihet, eller om studieforberedende opplæring i stedet blir enda mer fragmentert.
Flere retninger kan gi færre valg
Udir legger ikke opp til at alle skoler skal tilby alle de seks retningene. Fylkeskommunene må derfor avgjøre hvilke tilbud som skal ligge ved den enkelte skole, ut fra elevgrunnlag, kompetanse og økonomi. Flere retninger på nasjonalt nivå betyr ikke at elevene kan velge mellom dem lokalt. Det kan i stedet bety at tilbudene må samles ved færre skoler.
Forskjellene er store allerede i dag. Jo lenger unna de store byene du kommer, desto færre valgmuligheter har du som regel som elev. Med seks retninger kan denne forskjellen bli større. Noen skoler vil kunne tilby flere retninger. Andre vil bare ha elevgrunnlag for én eller to retninger. Elever kan dermed måtte reise langt eller velge en annen retning enn den de ønsker. Da blir elever i distriktene taperne i en reform som skal gi større valgfrihet og motivere flere til å fullføre.
For skolelederne handler dette om langt mer enn å få timeplanen til å gå opp. De skal planlegge kompetansebehov flere år framover, beholde fagmiljøer og sørge for et tilbud som lar seg gjennomføre fra år til år. Hvor blir det av fremmedspråk og engelsk dersom en skole bare kan tilby én eller to retninger? Hva skjer med fagmiljøene når fagene må konkurrere om et lite elevgrunnlag? Dette må være en del av vurderingen av selve modellen. Konsekvensene kan ikke utredes først når skoleeierne skal fordele tilbudene og skolelederne skal gjennomføre dem.
Skolelederforbundet stiller også spørsmål ved forslaget om å skille økonomifagene fra samfunnsfag og historie. Økonomi har befestet sin plass som et sentralt samfunnsfag, og akademia beveger seg i økende grad på tvers av faggrenser. Denne kunstige delingen går i motsatt retning av ambisjonen om å gjøre elevene bedre forberedt på videre studier. «Samfunnsvitenskap og historie» kan dessuten bli en retning som først og fremst tilbys ved store, sentrale skoler. Det samme kan gjelde språkfagene.
Vurdering må være en del av helheten
Forslaget ser ut til å være inspirert av International Baccalaureate (IB), med et nytt valgfritt programfag og vekt på metode i det felles studieforberedende innholdet. IB er et godt utdanningstilbud. Men det er et gjennomarbeidet system, og helheten følger ikke med når man plukker ut noen av delene.
En del av den helheten er vurderingssystemet. Likevel er vurdering ikke en del av det nye rammeverket. Det er vanskelig å forstå. Vurdering er en integrert del av opplæringen og må utvikles i sammenheng med innholdet og strukturen. Den kan ikke komme inn etter at de viktigste valgene er tatt.
Skolelederforbundet ønsker debatten om framtidas videregående opplæring velkommen, og vi er glad for at direktoratet tydelig sier at en ikke er låst til løsningen som er skissert. Det er en forutsetning for at reformen skal lykkes, også for elevene i distriktene.
